Sjokk-måling i Russland: Den russiske befolkningen vender seg mot Putin

– Det russiske folk oppfattet krigen som noe som ikke angikk dem. Nå har risikoen økt, og folk vil at fredssamtaler skal begynne, sier Denis Volkov, leder av Levada-senteret, om den sterkt fallende støtten i det russiske folk til Putins krig mot Ukraina.
– Det russiske folk oppfattet krigen som noe som ikke angikk dem. Nå har risikoen økt, og folk vil at fredssamtaler skal begynne, sier Denis Volkov, leder av Levada-senteret, om den sterkt fallende støtten i det russiske folk til Putins krig mot Ukraina. Foto: Sergei Guneyev / AP

Støtten til Putins blodige krig mot broderfolket er i ferd med å pulveriseres. I en meningsmåling, som ikke var ment for offentligheten, blir den russiske krigføringen i nabolandet Ukraina slaktet.

Ifølge en lekket Kreml -måling, som kun var ment til internt bruk, svarer kun én av fire russere at de fortsatt støtter Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Tallene står i skarp kontrast til tidligere offisielle målinger og det inntrykket Kreml har forsøkt å danne om at krigen har bred støtte i befolkningen.

Les alt om Ukraina-krigen her

Nå tyder nye funn på at stemningen har snudd og at russere flest vil ha fred.

Målingen ble nylig delt i en intern rapport for høytstående myndighetspersoner i Kreml, men var aldri ment å skulle nå offentlighetens lys, skriver The Telegraph.

Kun en fjerdedel ønsker å fortsette invasjonen

En 2S1 Gvozdika selvgående haubits tilhørende de ukrainske styrkene avfyrer et granat ved frontlinjen i Donetsk-regionen 10. oktober. Foto: Anatolii Stepanov / AFP
En 2S1 Gvozdika selvgående haubits tilhørende de ukrainske styrkene avfyrer et granat ved frontlinjen i Donetsk-regionen 10. oktober. Foto: Anatolii Stepanov / AFP

Kilder, som er kjent med studien, viser til at den russiske offentligheten nå stiller spørsmål ved årsakene til krigen oftere enn før. Dette skjer til tross for den massive statlige russiske propagandaen som prøver å fremstille invasjonen som uunngåelig og rettferdig.

Det er det uavhengige russiske nettstedet Medusa, som har fått tilgang til målingen. Den viser at mer enn halvparten av russerne nå går inn for fredsforhandlinger med Ukraina, mens kun en fjerdedel ønsker å fortsette invasjonen.

Også tidligere offisielle målinger har vist at støtten til Russlands krig er synkende, men at oppslutningen skal være så lav som den nye målingen tyder på, er oppsiktsvekkende.

– Nå er risikoen større, folk ønsker å starte fredssamtaler

Den viser at bare én av fire russere ønsker å beholde de russiske troppene i Ukraina. Senest i juli skal støtten ha vært på 57 prosent, og noen måneder tidligere var den helt oppe i 80 prosent.

Men siden i sommer, etter massemobiliseringen, har oppslutningen stupt.

– Folk oppfattet krigen som noe som ikke angikk dem. Nå har risikoen økt, og folk vil at fredssamtaler skal begynne, sier Denis Volkov, leder av Levada-senteret, om den sterkt fallende støtten i det russiske folk.

Etter at president Vladimir Putin ga ordre om storstilt mobilisering av russiske menn, har det skjedd et markant stemningsskifte i befolkningen. De første månedene av krigen beroliget presiden den russiske befolkningen med at det kun var snakk om en begrenset spesialoperasjon. Å bruke ordet «krig» var forbudt og ble straffet med bøter eller fengsel.

Frosset ut internasjonalt

På dette bildet hentet fra en video utgitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste, står russiske rekrutterer oppstilt under militærtrening i Patriotparken utenfor i Moskva lørdag 1. oktober Foto: AP / NTB
På dette bildet hentet fra en video utgitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste, står russiske rekrutterer oppstilt under militærtrening i Patriotparken utenfor i Moskva lørdag 1. oktober Foto: AP / NTB

I ettertid har det vist seg at krigen er blitt en militær, politisk og økonomisk hengemyr for Russland. Titusenvis av russiske soldater har falt på slagmarken. Enorme mengder militært utstyr er ødelagt eller beslaglagt av ukrainske styrker.

På den internasjonale, politiske arenaen har Russland blitt nærmest venneløs. Landet omtales ofte som en pariastat.

Men det nye er at russerne selv er i ferd med å miste troen på Putins krig, og helst vil ha fred.

– Dette er ren motvilje mot å delta i krigen personlig. De fortsetter å støtte den men de har veldig lite lyst til å delta selv. Dessuten var støtten deres helt fra starten av betinget av at krigen ikke hadde noe med dem selv å gjøre, sier lederen av Levada-senteret, Denis Volkov.

Titusenvis av russere kommer hjem i kiste

Det er dette bakteppet som trolig er mye av forklaringen bak Putins dype fall i støtten fra det russiske folk. Mobiliseringen av 300.000 russere, som ikke allerede hadde kledt seg i grønne kampuniformer, er svært upopulær og har ført til masseflukt fra Russland.

Nå som tusenvis av russiske menn, også fra de store byene, kommer hjem i kiste, har krigen kommet ubehagelig nærme den enkelte russer. At soldatene i tillegg sendes rett til fronten som «kanonføde», provoserer mange.

Selv om president Putin forrige fredag inviterte soldatmødre til en velregissert TV-seanse hvor han ønsket å vise sin sympati med de pårørende, ulmer det under overflaten. Det viste seg at soldatmødre, som ikke sympatiserer med krigen, ikke fikk møte Putin. Dermed slapp presidenten å bli konfrontert med kritikk, sinne og frustrasjon.

– Ingenting kan erstatte tapet av en sønn

Forsvarsminister Sergej Sjoigu sammen med president Vladimir Putin. Foto: Sputnik / Reuters
Forsvarsminister Sergej Sjoigu sammen med president Vladimir Putin. Foto: Sputnik / Reuters

– Jeg vil at dere skal vite at jeg personlig og hele landets lederskap deler deres smerte. Vi forstår at ingenting kan erstatte tapet av en sønn, et barn, sa Putin til mødrene.

Nå er spørsmålet hva som skjer videre med krigen, som allerede har påført det russiske folk stor smerte. Kreml tillater ingen demonstrasjoner, og selv den mest uskyldige protest blir slått knallhardt ned på.

Redselen for sitt eget folk kan bli forsterket med den nye, hemmelige målingen, som viser et regime på kollisjonskurs med hva den jevne russer mener om krigen.

Russlands industri er satt i krigsmodus

Samtidig er store deler av Russlands industri satt på krigsfot. Våpen- og ammunisjonsfabrikker jobber nå på høygir for å etterfylle lagrene som tømmes raskt i de intense kamphandlingene på ukrainsk territorium.

Ifølge Russlands forsvarsminister, Sergei Shoigu, skal militærutgiftene til nye våpen øke med 50 prosent fra og med 2023.

Ifølge kilder nær Putin-administrasjonen planlegger Kreml å begrense meningsmålingsdata som VTsIOM (det russiske Public Opinion Research Center) offentliggjør. Dette for å hindre at befolkningens misnøye blir offentlig kjent.

Video: Her rekrutterer «Putins kokk» fanger til sin hær