– Jeg vil ikke kalle det gambling, men mer en nøktern kostnadskalkyle basert på sviktende data. I tillegg tror jeg det er en viss desperasjon til stede fordi Putin ikke vil tape. Løsningen er nesten litt uvesentlig så lenge det ser ut som en seier. Det er jo det han prøver å oppnå ved å slite ut ukrainerne, sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.
I starten så krigen ut som rått parti. Natt til 24. februar omringet anslagsvis 130.000 russiske soldater Ukraina i nord, øst og sør støttet av tusenvis av tanks, pansrede kjøretøy, fly og rakettsystemer.
Da den russiske hæren stormet over grensen, ønsket Putin seg en lynkrig. Han ville overrumple de ukrainske styrkene og innta Kyiv i løpet av få dager.
Slik gikk det som kjent ikke.
– Jeg tror det stemmer at ukrainerne slåss smartere
– Nå haster det for Putin. Han vil ikke oppleve et nytt Kharkiv. Det som skjedde der var et lite sjokk for Moskva, og var trolig dråpen som fikk begeret til å flyte over, sier sjefsforsker ved FFI, Tor Bukkvoll. Foto: Omar Sanadiki / AP
I stedet ble innmarsjen raskt forvandlet til et militært kaos, og til slutt en forsmedelig retrett. Mange spør seg om hvordan det egentlig var mulig for den ukrainske hæren å jage den russiske hæren på flukt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror det stemmer at ukrainerne slåss smartere. Mest på grunn av at de etter 2014 har gjennomført en militærreform som har endret kommandosystemet. De har vært trent av Nato i oppdragstaktikk, og lokale offiserer langt ned i systemet får stor grad av frihet til å bestemme selv på sin teig for å løse oppdraget på en moderne, vestlig inspirert måte.
– De har også mange nok folk til store operasjoner nå. De kjenner etter hvert russernes måte å slåss på. Russland kjører mye mer som under 2. verdenskrig med detaljerte ordre fra toppen. Det har vist seg å fungere dårlig, men det er ikke mulig å endre på mens de er i krig. Det må skje over år i fredstid. Hvis det ender med tap for russerne, vil det være et større incentiv til å gå det russiske militæret nærmere etter i sømmene, påpeker Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOverkjørt og utmanøvrert
Etter at russerne trakk seg ut av Kyivs forsteder og inn i Belarus, ventet noen uker med omgruppering. Så smalt det igjen. I april og mai startet flere titalls taktiske bataljonsgrupper en ny offensiv i øst. Nå skulle ukrainerne males sønder og sammen med russisk artilleri.
Les alt om krigen i Ukraina her
Men etter noen måneders blodige kamper, varslet Ukraina en offensiv i sør. Putins menn bet på agnet og flyttet store styrker fra øst i retning sør til Kherson for å forsterke sine posisjoner.
Da de russiske forsterkningene omsider var på plass, ble de gjenværende russiske styrkene nord for Kharkiv regelrett overkjørt og utmanøvrert av en overraskende ukrainsk offensiv. Enorme mengder militært utstyr ble etterlatt av russerne, som flyktet hals over hodet.
Video: Innbyggere i Moskva om mobiliseringen: – Vi skal alle dø
Artikkelen fortsetter under annonsen– Moral har mye å si, og kan være avgjørende i krig
Etter denne uventede ydmykelsen har mye skjedd på kort tid. Den viktigste endringen er Putins dekret om mobilisering av inntil 300.000 russiske reservister. Putins håp er at dette skal bidra til at krigslykken snur i Russlands favør. Men Institute for the study of war (ISW) har allerede stilt seg tvilende til hvorvidt en slik mobilisering vil ha den nødvendige slagkraft.
– De som har slåss på russisk side fram til nå er soldater som har tegnet kontrakt, og sagt seg villig til å slåss for Russland uavhengig av hvor det skjer. En annen gruppe soldater er tilbudt penger for å reise i krigen. Men de som kommer dit nå, er tvunget dit. Det må ha en betydelig effekt på moralen, som ikke er god blant de som allerede deltar i krigen. Moral har mye å si, og kan være avgjørende i krig. Russland har en klar overvekt av våpen, i kvantitet mer enn kvalitet. Men når det gjelder selve kampviljen er det en kjempeforskjell i Ukrainas favør, understreker sjefsforskeren ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vil gjøre det enkelt for russiske soldater å overgi seg
Sjefsforsker og Russland-ekspert ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Han viser til kilder blant russiske opposisjonskommentatorer som tror det ukrainske forsvarsdepartementet planlegger for å håndtere en forventet strøm av russiske desertører som er lite motiverte for å slåss.
– Man kan tenke seg at ukrainerne vil legge til rette for at russiske soldater lettere kan overgi seg, og lager systemer for å håndtere dette. At det blir enkelt å overgi seg. Hvis du blir tvunget inn i krigen, og du opplever at det ikke er rettferdig, at du må slåss selv om du ikke har lyst, så fungerer det ikke noe særlig i militære avdelinger. Har du valget mellom ti års fengsel for å desertere eller å overgi deg til ukrainske styrker, så velger kanskje noen det siste. De vil bli avhørt og avvæpnet, men Ukraina er ikke et vanskelig land å bo i for russere. De aller fleste ukrainere forstår og snakker russisk, og russerne kjenner kulturen, som har mye til felles med den i Russland, poengterer Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som skjedde der var et lite sjokk for Moskva
Han beskriver Putins nye mobiliseringsordre som svært dårlige nyheter, men samtidig et uttrykk for at krigen går dårlig for russerne. Dermed har Putin kniven på strupen.
Russiske raketter skutt opp mot Ukraina fra Russlands Belgorod-region er sett ved daggry i Kharkiv, Ukraina, tidlig lørdag 3. september 2022. Foto: Vadim Belikov / AP
– Nå haster det for Putin. Han vil ikke oppleve et nytt Kharkiv. Det som skjedde der var et lite sjokk for Moskva, og var trolig dråpen som fikk begeret til å flyte over. Vi har lenge visst at Ukraina ville gå til motoffensiv. De mobiliserte veldig tidlig og har trent opp styrker siden i våres. Og med alle de vestlige våpen tilgjengelig ville de prøve på det.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den ukrainske suksessen under offensiven nordøst for Kharkiv er i overkant av forventningene. Nå prøver de å gå videre inn i Luhansk fylke. Selv Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov har uttalt at offensiven gikk atskillig bedre enn de hadde regnet med på forhånd, sier sjefsforskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror ikke dette er nok til å snu krigen
Han tror likevel russerne vil fortsette å slite på slagmarken til tross for at det nå skal pøses på med nye, tvangsmobiliserte soldater fra hele Russland
– Det er ikke sånn at alle 300.000 kommer samtidig til Ukraina. Jeg tipper at de prøver å mobilisere de som raskest kan sendes først. Disse kan være ved fronten om cirka en måned, men å mobilisere 300.000 nye soldater vil kunne ta 6-8 måneder. Jeg tror ikke dette er nok til å snu krigen, men det kan forlenge den. Hvis de bare pøser på med folk, har Russland flere soldater enn ukrainerne. Men de har ikke den samme motstandsviljen etter som ukrainerne kjemper en eksistensiell krig. De har sett hva russerne har gjort i Botcha og Izium, og hva som skjer når Russland okkuperer nye territorier, sier Bukkvoll.
Video: Putin varsler «delvis mobilisering»
Artikkelen fortsetter under annonsen– De fleste regnet med at Putin ville unngå det
Den ukrainske sjokkoffensiven var trolig vendepunktet som satte Putin under et enormt press fra flere kanter, både krigshisserne og de som ønsker fred. De konservative haukene, som ønsker hardere skyts mot Ukraina, har nå fått gjennomslag i Kreml.
– Mobilisering i Russland er ikke gode nyheter, men jeg kan ikke si at det var uventet. Jeg tror det har direkte sammenheng med Kharkiv, selv om det er litt spekulativt. De fleste regnet med at Putin ville unngå mobilisering, men til slutt ble han overbevist eller overtalt etter at russiske styrker ble fullstendig overkjørt. De har tapt veldig mye utstyr. Ukrainerne hevder at Russland mistet 86 stridsvogner ved Kharkiv. Det er mye, selv om ukrainerne selvfølgelig ikke er noen nøytral kilde her, sier Bukkvoll, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det å tvinge folk ut i krig kan forandre det russiske narrativet
– Noen av Russlands mest moderne tanks, T-90, ble etterlatt under flukten. Nå vil Ukraina kunne bruke disse stridsvognene i kamp. Det kan hende at russerne har lagt inn mekanismer som gjør det vanskelig for en motstander å bruke disse, men ukrainerne kjenner godt til russisk materiell. De har også en egen stridsvognproduksjon i Kharkiv. For vestlig etterretning vil det være interessant å se nærmere på Russlands mest moderne stridsvogner, mener Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tror mobilisering vil være svært upopulært i store deler av den russiske befolkningen.
– Et mobiliseringsvedtak er ganske radikalt. Det å tvinge folk ut i krig kan forandre det russiske narrativet. Hittil har befolkningen akseptert at regimet vil kjøre krigen, så lenge det i minst mulig grad påvirker dem i hverdagen. Nå blir det forandret fra å være en spesialoperasjon til å bli en krig.
– Da risikerer de å eksponere sårbarhet
Russiske rekrutter ved et vervekontor i Volgograd lørdag. Russland skjerper straffen for soldater som overgir seg frivillig, og for dem som nekter å krige. Desertører risikerer opptil ti års fengsel. Foto: AP
Bukkvoll nevner også HIMARS, ogvestlige radarmissiler som avgjørende for å kunne slå ut radarene til russisk luftvern. På denne måten er mye russisk luftvern og artilleri allerede satt ut av spill.
Det springende punkt er den vestlige viljen til å støtte Ukraina over tid. Bukkvoll tror Putin håper på at det ukrainske folket etter hvert blir så trøtte at de vil fjerne sine ledere for å slippe mer okkupasjon og krig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dersom Vesten ser at krigen vil vare i flere år, kan Putin håpe at en samlet effekt sliter ut viljen til motstanderen over tid. Ukraina ønsker nok å få gjort så mye som mulig nå som de er på offensiven, men de er samtidig redde for å forhaste seg. Da risikerer de å eksponere sårbarhet, som russerne igjen kan utnytte. Derfor tror jeg ikke de vil skynde seg, for ikke å gjøre seg mer sårbare. Disse vurderingene gjør de i samarbeid med amerikanerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis russerne blir desperate nok er det selvsagt en fare
Risikoen for at Russland vil ta i bruk taktiske atomvåpen, anser FFI-forskeren han som svært lav.
– Retorikken er kanskje krassere enn før, men likevel ikke kvalitativt fryktelig forskjellig fra tidligere utspill. Hvis russerne blir desperate nok er det selvsagt en fare for bruk av taktiske atomvåpen. Nato vil fortsatt ikke risikere full atomkrig, men det ville være en rød linje og et fullstendig annet spill dersom Putin skulle gjøre det. Nå tar han i bruk mobilisering. Hvis det ikke gir effekt, så ligger det i kortene at de vil gå videre og mobilisere ytterligere. Ingen tror at Putin vil gi seg.
Video: Russisk Putin-kritiker lever i frykt: – Stans Putin, før han utløser tredje verdenskrig
