En ukrainsk soldat tar en selfie mens et artillerisystem skyter i frontlinjen i Donetsk-regionen, øst i Ukraina, lørdag 3. september 2022 Foto: Kostiantyn Liberov / AP
Russland-ekspert: – Det eneste som kan føre til fred, er ukrainsk seier eller at Russland trekker seg
Nær 200 dager etter at Putin sendte sine tropper inn på ukrainsk territorium, er utsiktene til fred fjernere enn noensinne. Men skal det bli varig fred, må Russland gi seg og Putin innse at slaget er tapt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det mener sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
Han tror Ukraina vil avvise en fredsavtale som ikke innebærer at alle russiske styrker forlater ukrainsk jord.
Skjer ikke dette, og fred blir inngått uten russerne gir fra seg det de allerede har okkupert, så vil krigen fortsette også etter at en eventuell fredsavtale er signert.
Advarer mot «overfladisk fred»: – Ukrainerne har rett
Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj sitter med hver sin nøkkel til krig eller fred. Foto: NTB
– De fleste kriger avsluttes med en form for forhandlinger, men hvis Russland kastes ut av Ukraina, er det ikke lenger så mye å forhandle om. Alternativt vil krigen bare fortsette i år etter år. Det kan også bli en slags overfladisk fred dersom Russland får ny fremgang og okkuperer det de opprinnelig hadde tenkt. Men i et okkupert Ukraina vil striden sannsynligvis fortsette som geriljakrig. Ukrainerne har derfor rett i at det eneste som kan gi varig fred, er enten at Ukraina seirer eller at Russland eventuelt gir seg, sier Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFra russisk side er det kommet flere utspill om at de er klare for forhandlinger, men da på deres vilkår.
– Det betyr at Ukraina må gi opp, kapitulere, og anerkjenne som tapt det Russland allerede har okkupert. Dette er selvsagt helt uaktuelle krav å gå med på for Ukraina, mener FFI-forskeren.
– Det var nok et sjokk for russerne
Han antar at ledelsen i Kreml fortsatt er rystet over seks måneder etter at krigen startet, men at de trolig er villige til å ta nye tap fordi Russland allerede har ofret mange soldater på krigens alter. Å gi seg nå vil være et alvorlig nederlag som kan bli vanskelig å forklare.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det var nok et sjokk for russerne at det ikke gikk så glatt som deres etterretning hadde sagt. Etter hvert har de kanskje begynt å vende seg til at det ikke vil bli så enkelt, men det er litt uklart hvor mye de på toppen vet om det som går dårlig nå. Det er mulig at de rapportene de mottar ser mer optimistiske ut enn det vi hører fra andre kilder. Hvis vestlig etterretning er nærmere sannheten, så har Russland problemer, konstaterer sjefsforskeren ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Avslørende satellittbilder viser krigens gang
Han viser til at det er mange som følger med på krigen via åpne kilder som er tilgjengelig. Bilder fra satellitter viser den russiske krigsinnsatsen og hvordan frontlinjene endres nærmest dag for dag.
– Satellittbilder er den ene kilden til informasjon. Den andre kilden er lekkasjer fra russisk ledelse og folk som er i nærheten av det som foregår i Kreml. Det siste får vi en del av, men dette er mer usikker informasjon. I tillegg er bloggere, som heier 100 prosent på russiske styrker, en tredje kilde. Bloggerne er ofte frittalende og håper å oppnå endring ved å påpeke russiske feil. Disse er ikke nødvendigvis kontrollert av Kreml og det russiske propagandaapparatet, forklarer Bukkvoll.
Ukrainsk artillerienhet skyter med en 2S7-Pion,ved en posisjon nær en frontlinje i Kharkiv-regionen 26. august 2022. Foto: Ihor Thachev / AFP
– Russland klarer ikke å skaffe nok folk på alle frontavsnitt
Han tolker det som nå skjer i det nordøstlige Ukraina, spesielt rundt storbyen Kharkiv, som et resultat av russernes åpenbare mangel på militært personell, og at de derfor er mer sårbare nå.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som skjer er at Russland ikke klarer å skaffe nok folk på alle frontavsnitt. De strever med rekrutteringen. Det understrekes nok en gang, og er ikke overraskende. De prøver å konsentrere seg i Donbas og Kherson, men så blir det for tynt andre plasser. I Kharkiv har russisk artilleri beskutt byen fra posisjoner i nord. Disse stillingene er vanskeligere å ta ut da de står nærme den russiske grensen og de har god tilgang på forsyninger. Ukrainernes siste offensiv går mer øst for Kharkiv. Her handler det antakelig om å prøve å kutte russernes forsyningslinjer lenger sør, spesielt ved den strategisk viktige byen Izum, påpeker Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– De har ennå brukbart med våpen og ammunisjon
Ukrainske styrker mottar ukentlig nye forsendelser av våpen og ammunisjon fra vestlige land. Foto: NTB
Han mener styrkeforholdet etter hvert er blitt mer utlignet mellom russiske og ukrainske styrker, men at den største forskjellen nå består i kvalitet og kvantitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russland er sterkt overlegen på mengde artilleri, men ikke på kvalitet. De har ennå brukbart med våpen og ammunisjon. Ifølge en russisk analytiker vil de trolig ha nok ammunisjon til å kunne holde noenlunde samme skuddtakten frem til jul, men da vil det kunne skorte på. At Russland henvender seg til Nord-Korea er nok et uttrykk for å sikre seg på sikt, mener Tor Bukkvoll.
– Jeg tror ikke Putin sitter med hånden på atomknappen
– Kan det tenkes at Putin er villig til å bruke atomvåpen dersom Russland havner på defensiven og risikerer å tape krigen?
– Jeg tror ikke vi er der ennå. I Kreml tenker de nok fortsatt at de kan vinne krigen på et eller annet vis, at det kan komme noe godt ut av det. Men jo dårligere det går, jo mer påtrengende vil det bli. Jeg tror ikke Putin sitter med hånden på atomknappen. Det kan skje en eskalering ved at russerne bruker taktiske atomvåpen med alle de konsekvenser det vil ha. Det andre som kan skje er en full eller delvis mobilisering i Russland. Men da må Putin sende folk i krigen som ikke ønsker å delta, også fra de store byene. Derfor har han ventet så lenge med dette, og han vil trolig vente helt til det siste, sier Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tviler også sterkt på at Russland ønsker å spre krigen videre og involvere Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er ingenting som tyder på det. De har allerede brukt opp mye av sin konvensjonelle kapasitet, og de har mer enn nok med å håndtere Ukraina.
– Ukrainerne har vist at de slåss smartere og har bedre våpen
Tor Bukkvoll har arbeidet som forsker ved FFI siden 1996. Han har tidligere vært forsker ved Forskningsstiftelsen FAFO og Institutt for fredsforskning (PRIO), og som foreleser i internasjonal politikk ved Krigsskolen. Foto: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Nå tror Bukkvoll tiden er på Ukrainas side, selv om utfallet av krigen fortsatt er helt åpent. Han ser den pågående ukrainske offensiven som et mulig skritt på veien til ukrainsk seier.
– Offensiven er forventet i den forstand at Ukraina veldig lenge har sagt at de vil prøve å ta tilbake landområder, og ikke bare stanse russerne. Dette kan likevel ta en del tid. Usikkerhetsmomentet er hvor slitne de ukrainske styrkene blir. Det er mer krevende å angripe enn å forsvare seg. Ukrainerne har vist at de slåss smartere og har bedre våpen, men samtidig har de færre våpen. Ingenting er avgjort, men vi ser svake positive tegn. Innen våren kommer vil mye ha skjedd, trolig i fordel av Ukraina. Men alt tar tid. Vi hører nå at ukrainske ledere skyver på tidshorisonten. Nå snakker flere av dem om å nå sine mål innen neste sommer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det kan komme et raskt regimeskifte i Kreml
Men krig er alltid uforutsigbart, og forskere vet mer enn noen andre at overraskelser kan inntreffe. Russerne har fortsatt store kampstyrker som forsøker å snu ukrainernes offensiv eller bremse den opp. Inntil videre okkuperer russiske styrker fortsatt store deler av Ukraina.
– Det er to ting som kan ødelegge dette bildet. Hvis deler av de russiske styrkene blir omringet og satt i en situasjon der de ikke kan gjøre noe, vil de gradvis bli svekket. De kan også komme i en situasjon hvor en lokal militær leder gir opp kampen. Det andre som kan skje er en endring i det russiske lederskapet. Det kan for eksempel komme et raskt regimeskifte i Kreml, men foreløpig er det ingenting som tyder på det. Det kan være planer om dette i kulissene, men vi vet ingen ting om når eller om det vil skje, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll.
Frivillige soldater poserer med et flagg fra Den tsjetsjenske republikken Ichkeria etter en trening utenfor Kiev, Ukraina, lørdag 27. august 2022. Enheten kjemper sammen med det ukrainske militæret. Krigere fra Tsjetsjenia i Nord-Kaukasus deltar på begge sider av konflikten i Ukraina. Foto: Andrew Kravchenko / AP
