Meny

Statens strålevern: – Ikke utenkelig med bruk av atomvåpen på norsk jord

I mai 2018 erklærte den russiske marinen at en av dens atomdrevne ubåter gjennomførte en vellykket test av fire interkontinentale ballistiske missiler fra Kvitsjøen sør for Kola-halvøya. Arkivfoto fra 2009. NTB Scanpix/AP.
«Norske myndigheter ser igjen på bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium som et ikke utenkelig scenario», heter det i en fersk trusselvurdering fra Statens strålevern.

«Alvorlige atomhendelser kan inntreffe og ramme Norge eller norske interesser», heter det i den nye trusselvurderingen fra Statens strålevern.

Blant mulige trusler Kriseutvalget for atomberedskap nevner er bruken av atomvåpen i eller nær Norge. Rapportens forfattere understreker likevel at dette langt fra er den mest sannsynlige trusselen på atomområdet.

Særlig viktige punkter som trekkes frem for Norges del:

  • Økt militær aktivitet i nord med reaktordrevne fartøy eller fartøy med atomvåpen.
  • Transport av radioaktivt avfall langs Norges kyst.
  • Klimaendringer med mindre is og økt trafikk i nord.
  • Slep og bruk av flytende kjernekraftverk er en ny type aktivitet norske myndigheter følger med på.
  • Anløp av reaktordrevet undervannsbåt ved kysten utenfor Tromsø i 2017. (Foto: Inger Margrethe Eikelmann, Statens strålevern. Illustrasjon fra rapporten).
    Hyppigere anløp av allierte reaktordrevne fartøy til Norge.
  • Sikring av radioaktive avfall på Kolahalvøya er særlig viktig for Norge, og følges tett av norske myndigheter.

Mer generelle utviklingstrekk som kan berøre Norge:

  • Det har kommet flere sivile atomkraftverk på verdensbasis.
  • Generelt økt risiko for terroraksjoner mot kjernekraftverk og terroraksjoner med bruk av radioaktivt materiale. «Situasjonen i Ukraina utfordrer atomsikkerheten der.»

Les også: Flere atomubåter i norske havner og farvann

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det flytende atomkraftverket «Akademik Lomonosov» taues ut av verftet i St. Petersburg 28. april 2018. Kraftverket ble lastet med atombrensel i Murmansk, og skal siden utplasseres øst i Russland til neste år. NTB Scanpix/AP.

– 1000 atomvåpen lagret nær Norges grenser

Omkring 140 km fra grensen til Norge har Russland omkring 30 atomdrevne ubåter, en flåte med sivile,

Avleggs atomubåter hugges opp i byen Snezjnogorsk 30 km nord for Murmansk. Her sovjetiske atomubåter fra Viktor-klassen. Arkivfoto fra 2004, NTB Scanpix/AP.

atomdrevne isbrytere, et atomkraftverk og flere lagringssteder for radioaktivt avfall, som i Andrejeva-bukta på Kolahalvøya, oppsummerer Barents Observer. Mer enn 1000 atomvåpen er klare til bruk eller lagret i området, ifølge det norske nettstedet, som spesialiserer seg på nordområdene.

Særlig unge er sårbare for effektene av radioaktivitet. I Kirkenes oppbevarer alle skoler og barnehager jodtabletter, og lærerne er opplært i rutiner hvis den nasjonale alarmen går.

For Norge er spesielt opprydningsarbeidet i Andrejeva-bukta på Kolahalvøya, seks mil fra grensen til Norge, av betydning og følges nøye mens det pågår, skriver kriseutvalget i rapporten; «Mange reaktorer i området har vært i drift mer enn 30 år, som kan innebære økt risiko for hendelser ved slike kraftverk i fremtiden.»

I mai offentliggjorde Barents Observer en oversikt over hvor Russland trolig lagrer atomstridshoder på Kola-halvøya.

Les også: Russisk atomubåt seiler langs norskekysten (august 2018)

Må også vurdere atomangrep 

Siden den kalde krigen har bruk av kjernevåpen mot Norge ikke blitt vektlagt i norsk atomberedskapsplanlegging. På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen i verden, har norske myndigheter likevel valgt å se på bruk av kjernevåpen mot Norge som et ikke utenkelig scenario: «For kjernevåpen må den svært lave sannsynligheten for at Norge skal bli berørt veies mot konsekvensene en slik hendelse vil ha.»

I nasjonal strategi for atomberedskap 2016-2020 har regjeringen gitt Kriseutvalget for atomberedskap i oppdrag å utrede et slikt scenario: «Kriseutvalget (…) skal utvide scenarioene for atomberedskapen med ett scenario som omfatter bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium samt utarbeide tiltak for et slikt tilfelle.» Dette utredningsarbeidet pågår nå, heter det i trusselvurderingen.

Her i landet vil også nedleggelse av forskningsreaktoren i Halden gi krevende oppgaver med nedbygging og avfallshåndtering i mange år.

Rapporten fra Statens strålevern er utarbeidet av Kriseutvalget for atomberedskap, som har ansvar for å holde løpende oversikt over trusselbildet på dette området. Forrige gang Kriseutvalget la frem en slik vurdering var i 2008.

Les hele rapporten (PDF).

Les også:

Søreide utelukker ikke Putin-besøk til Kirkenes

Russisk spionsak i Norge kan ha innvirkning på Frode Berg-saken

E-sjefen: – Venter høy russisk aktivitet i år

Helsedirektoratet ber kommunene skaffe jod-tabletter (desember 2017)

Haldenreaktoren, verdens eldste tungtvannsreaktor, avvikles etter en beslutning i Statens strålevern. Arkivfoto: 27. juni 2018. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Populært