Verden

USA-forsker om Trump: – Masterplanen er statskupp på lovlig vis, via rettssystemet

Mens Donald Trump kjemper sitt livs kamp for å bli sittende som president i USA i perioden fra 2021 til januar 2025, teller Demokratene ned til at Joe Biden snart kan flytte inn i Det hvite hus.

– Spørsmålet er hvor aktiv Trump kommer til å være i mellomtiden. Andre avgående presidenter ville bare tatt i ting om en krise landet i fanget deres, og da i samråd med den valgte presidenten. Tilsvarende skjer neppe med Trump, mener professor i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Espen Moe.
Publisert Sist oppdatert

– Når rettssakene er ferdige og Trump har fått null medhold, kommer McConnell, Jared og Ivanka til å fortelle ham at det er slutt. Tror jeg. Da kan han potensielt bli eskortert ut av det hvite hus. Men det kommer til å være for ydmykende, sier professor i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Espen Moe.

Les også:Trump ryster verden: – En dødelig form for tyranni

Han har forsket på amerikansk politikk og følger nøye med på utviklingen etter presidentvalget i USA. Han viser til at så å si alle Trumps søksmål, som er behandlet, så langt er avvist, bortsett fra i Pennsylvania hvor han fikk medhold i at delstaten ikke får telle stemmer hvor velgere ikke beviste identiteten sin innen 9. november.

Men dette rokker likevel ikke ved det faktum at Biden vant delstaten med tilstrekkelig margin.

– En skummel utvikling

Moe tviler på at Trump er villig til å gjennomføre statskupp med voldelige og illegitime midler, men at han i stedet vil prøve til det ytterste å få amerikanske domstoler til å omgjøre og underkjenne valgresultatet slik at han kan utropes til vinner.

– Skulle mot formodning noen av søksmålene få støtte, er det et klart signal foran neste valg om at ingen sittende kandidat bør godta et valgnederlag før alle krefter er mobilisert. Det er en skummel utvikling og en utvikling som ligner ting vi har sett i diverse halv-demokratiske land det siste tiåret, advarer professoren.

Spørsmålet er om Trump kan nå frem med sine mange søksmål i det amerikanske rettssystemet. Foreløpig ser det ikke ut til at den republikanske leiren har lykkes i å komme med overbevisende argumentasjon om systematisk valgjuks.

Gjenstår ti uker med Trump ved makten i USA

Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU. Foto: Geir Mogen / NTNU
Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU.

– Jeg tror ikke på statskupp før jeg ser det, men det er liksom heller ingen tvil om at han holder muligheten åpen. Men masterplanen er statskupp på lovlig vis, via rettssystemet. Selv om jeg ikke har sett noen mene at det finnes substans i noen av søksmålene. Jeg aner ikke når de er ferdige, og det virker ikke som noen andre vet det heller, sier NTNU-professoren.

Dermed kan det se mørkt ut for Trumps ønske om revansj. Selv har han vært taus og usynlig i offentligheten etter valget, bortsett fra Twitter-meldinger og en kransnedeleggelse på krigsveteranenes dag.

Men det gjenstår fortsatt ti uker med Trump ved makten i USA. Når solen står opp 20. januar må han trolig pakke sammen og forlate maktens sentrum. Da overtar Joe Biden som USAs 46. president.

– Det militære kommer til å forholde seg lydig

– Hvilket handlingsrom har Biden frem til presidentinnsettelsen, og i hvilken grad kan Trump forstyrre dette på en legitim måte?

– Først ønsker han å lage nok helvete til at alle kan se at det måtte 50 rettssaker til før «den dype staten» kastet ham ut, eller noe a la det. Så, på en måte en slags merkevarebygging. Den legitime presidenten som gjennom en konspirasjon ble avsatt. Martyren, illustrerer Moe.

– Hvem har myndighet og kontroll over USAs væpnede styrker, og hvem vil de adlyde og ta imot ordre fra?

– Per i dag er det Trump. Og det er det frem til 20. januar uansett. Spørsmålet er hvor aktiv Trump kommer til å være i mellomtiden. Andre avgående presidenter ville bare tatt i ting om en krise landet i fanget deres, og da i samråd med den valgte presidenten. Tilsvarende skjer neppe med Trump. Militæret kommer til å forholde seg lydig overfor den som rent formelt og legalt har makten. Her handler det om legalitet, ikke legitimitet, og de har ingen tradisjon for å legge seg opp i amerikansk politikk, understreker Espen Moe.

Les også:30 profilerte republikanske lovgivere ber Trump godta Biden som USAs president

Video: Biden: – Historisk dag/Trump: – En fiasko

– Et utløp for frustrasjon og raseri

Trump har nylig gjennomført omfattende endringer i ledelsen av forsvarsdepartementet etter at han sparket forsvarsminister Mark Esper. I tillegg er tre andre i Pentagons øverste ledelse enten sparket eller har trukket seg, og erstattet av folk som anses som Trump-lojale.

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal lese sparkingen av Esper og McCabe. Den verste tolkningen er at han nå kvittet seg med to fritenkere og erstatter dem, sannsynligvis med to lojale Trumpere, sånn at han kan slå ned eventuelle opprør. Den vennligere tolkningen er at han lot være å gjøre det tidligere fordi det ville ha sett stygt i innspurten av valgkampen og at han nå ikke har noen begrensninger lenger, og i tillegg ikke har noe bedre å foreta seg, og dette bare er utløp for frustrasjon og raseri, resonnerer USA-kjenneren.

– Trump er den mest populære republikanske politikeren

Han tolker signalene fra Trump-leiren som sprikende, men tror det foregår diskusjon i kulissene om partiets vei videre og strategi fremover.

– Det viser også at enten jeg hadde rett eller tok feil om McConnell og hvorvidt de ønsker å kvitte seg med Trump eller ikke, så er det ingen som ønsker å aktivt vise at de kvitter seg med ham. Han har for mange velgere til det, og han er den mest populære republikanske politikeren. Men det at McConnell sitter på gjerdet og til og med sier at presidenten har all rett til og så videre, noe han for all del har rett i, bidrar til å delegitimere valget, sier Moe til ABC Nyheter.

De neste ukene vil avgjøre om maktovertagelsen i Det hvite hus vil gå fredelig for seg, eller om det brygger opp til en konfrontasjon som ingen ennå aner rekkevidden av.

Hvordan andre land responderer på USA vil trolig også kunne få betydning for hvordan utfallet av drakampen mellom Trump og Biden blir til slutt.

– Trump er en «dead man walking»

Vestlige ledere kommer til å forholde seg til Biden fremover. Trump er en «dead man walking», og de bidrar ytterligere til det ved å forholde seg til Biden. Ledere i Midtøsten og andre halv-diktatoriske steder kan fort velge å ringe Trump. Men utgående presidenter har uansett ikke veldig mange oppdrag. Det som rent praktisk kanskje er det største problemet er at Biden ikke får tilgang til hemmelige dokumenter og andre ting som gjør det mulig å sette fortgang i overtagelsen, påpeker USA-ekspert Espen Moe.

Flere republikanske senatorer, deriblant Trump-lojalisten Lindsey Graham, sier at påtroppende president Joe Biden snarest bør gis tilgang til etterretningsbriefinger.

Les også:– Kanskje dette er tidspunktet for å kvitte seg med Trump

Video: Biden om Trump: – Han er uansvarlig