Tyskland kan bevæpne seg med ukrainsk kryssermissil

Ifølge Financial Times er det snakk om det ukrainske våpenet Bars. Kryssermissilet  kan bære et stridshode på opp mot 105 kilo over opptil 1000 kilometer. Ifølge kilder med kjennskap til prosessen avisen har snakket med, ventes Tyskland i løpet av få uker å inngå en avtale om kjøp av missiler som skal testes av det tyske militæret.

Et innledende innkjøp vil gjøre det mulig for tyskerne å gjennomføre tekniske undersøkelser tidlig i 2027, noe som potensielt kan bane vei for en større bestilling på flere hundre enheter dersom resultatene er tilfredsstillende, skriver avisen.

– Det har vært det mest masseproduserte ukrainske kryssermissilet i lavkostnadsklassen. Det er den som har fløyet mest. Det betyr at systemet sannsynligvis er det mest modne, sier forsvarsforskeren Fabian Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier til Financial Times.

– Akkurat nå gir dette Russland en fordel

nyheter

Tyskland har tatt av silkehanskene

Financial Times opplysninger om Tysklands interesse i det ukrainske kryssermissilet Bars er blant de siste av en lang rekke militære grep landet har tatt i løpet av de siste månedene og årene. Etter at Donald Trump igjen ble valgt til amerikansk president i november 2024 har Tyskland for alvor gått inn for å satse på forsvar.

I et intervju med ABC Nyheter tidligere i oktober forklarte den tyske forskeren og historikeren Liana Fix at Russlands invasjon av Ukraina riktignok ble oppfattet som en alvorlig sikkerhetstrussel i tyske øyne, men at trusselen fremsto håndterbar så lenge Tyskland kunne lene seg på en sterk amerikansk sikkerhetsgaranti.

Les også: Bak fasaden skjuler Russland en militær trussel

Med Trump tilbake i Det hvite hus oppsto det derimot reell tvil i Berlin om hvor solid USAs forpliktelse til Nato og forsvaret av europeiske allierte fortsatt var.

– Det var da Tyskland for alvor begynte å tenke på forsvar, drevet av frykt for at USA kunne komme til å svikte sine europeiske allierte.

Det antas at Tyskland skal ha et forsvarsbudsjett på rundt 160 milliarder euro i 2029. Dette er omtrent like mye som Frankrike og Storbritannia til sammen, selv om de to landene må finansiere kostbare atomvåpenarsenaler.

Trump fikk Tyskland til å frykte det verste

nyheter

Billige russiske kryssermissiler bekymrer

Det er ikke bare Ukraina som utvikler og bruker billige kryssermissiler. Russland har i løpet av de siste månedene tatt i bruk våpnene Geran-4, Geran-5 og S-8000 Banderol mot mål i Ukraina.

Selv om våpnene er videreutviklinger av droner som Geran-2 og Geran-3, omtales de gjerne som kryssermissiler da de kan oppnå mye høyere hastigheter enn forgjengerne. Det samme gjelder for ukrainske Bars, som av enkelte omtales som en jetdrevet drone.

Klar beskjed til Norge: – Vi må ikke gå i fellen

nyheter

I et nylig publisert intervju med ABC Nyheter omtalte Fabian Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier de billige, russiske kryssermissiler som en utfordring for både Ukraina og Nato. Han mener imidlertid at Ukraina er bedre forberedt på å håndtere trusselen enn det Nato er.

– Til tross for at Nato-alliansen er stor, er den nok dårligere forberedt enn Ukraina når det gjelder denne trusselen. Ukraina har folk med masse erfaring med å håndtere luftbårne trusler, sa Hoffmann.

– Samtidig jobber ukrainsk forsvarsindustri raskt og innovativt for å møte nye trusler. Dette er noe Nato også kan gjøre. Forskjellen er at Nato utvikler seg med et fredelig miljø som utgangspunkt. Ukraina driver kontinuerlig tilpassing i et trusselmiljø preget av fullskala krig.

Les også: Etterretningskilder advarer: – PST følger nøye med på utviklingen