Frykter Norge kan utfordres på Svalbard: – Dette er ikke kald krig

– Det skjer ting i Arktis som endrer på det geopolitiske presset på Norge. Det er her amerikansk sikkerhet, russisk overlevelse og kinesiske ambisjoner kolliderer.

Det sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til ABC Nyheter. Hun mener spørsmålet mindre land må stille seg er om man har en strategi som er smart nok til å ivareta egne interesser.

– Det må Norge ha når det gjelder Arktis. Den må være smart, ambisiøs og tydelig. Det innebærer langsiktige planer, klare prioriteringer, og mye ressurser. Uten det er jeg ikke sikker på om norsk suverenitet på Svalbard er den samme om ti år.

– Dette er ikke kald krig

Historisk sett har stormaktsrivalisering i nordområdene vært representert ved USA, Sovjetunionen og senere Russland. USAs interesser i Arktis er særlig knyttet til sikkerhet og kontroll på det amerikanske kontinentet, som blant annet Grønland er en del av. 

Russland  har på sin side store interesser i å beskytte de strategiske atomubåtene og det kjernefysiske arsenalet på Kolahalvøya, rett øst for Finnmark. Atomvåpnene og ubåtene utgjør ryggraden i den russiske andreslagsevnen og fungerer som Russlands fremste sikkerhetsgaranti.

Les også: Støre – Dette er like kritisk som strøm, vann og transport

Nå er Kina på vei inn i Arktis for å få mer makt i regionen for å drive storhandel, forskning, informasjonsinnhenting og utvinning av naturressurser. Hellestveit advarer Norge mot å feiltolke situasjonen som et slags comeback av den kalde krigen fra forrige århundre.

– Vi er vant til stormaktsrivalisering mellom Russland og USA i nord. Nå kommer Kina inn. Å være i et trepartsforhold er noe helt annet enn å være i et topartsforhold. Vi må ikke gå i fellen der vi tror det er snakk om en kald krig – for dette er ikke kald krig. Dynamikken kommer til å se helt annerledes ut enn den vi er vant til, sier Hellestveit.

Frykter Norge kan utfordres på Svalbard

Svalbard ligger strategisk til mellom Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet. Hellestveit tror øygruppen kan bli et offer for stormaktsrivalisering innen et tiår.

– Slik jeg anser det er fortsatt norsk suverenitet over Svalbard den største utfordringen for Norge i Arktis de kommende ti årene.

Hellestveit sier at hun frykter at de store strategiske prioriteringene til stormaktene kommer til å ramme Norge her. Årsaken er øygruppens geografiske posisjon.

Les også: Trump fikk Tyskland til å frykte det verste

– Svalbard er vårt nordligste landområde, og slike områder har økende strategisk betydning for romfarten. I fjor slo USAs forsvarsminister Pete Hegseth fast at den som kontrollerer verdensrommet, også vil kontrollere fremtidens krigføring.

USA har allerede en rombase vest på Grønland kalt Pituffik Space Base. Basen er USAs nordligste militære installasjon og drives av USAs militære romstyrke.I tillegg til radarsystemer som skal oppdage ballistiske raketter, bidrar basen til å spore og kontrollere amerikanske og allierte satellitter.

Ber Norge mobilisere

Overfor ABC Nyheter oppfordrer Hellestveit Norge til å mobilisere i møte med den arktiske stormaktsrivaliseringen. Hun er klar på at dette først og fremst må skje sivilt gjennom fornuftig ressursforvaltning og teknologiske evner.

– Det militære er kun en liten forlengelse av dette for Norge. Vi er en høyteknologisk nasjon og er gode på trygg og stødig forvaltning av naturressurser. Dette må vi bruke.

Hun er imidlertid ikke fornøyd med den norske innsatsen som er gjort når det gjelder Arktis hittil.

– Etter mitt skjønn er ikke dette gjort på en måte med politisk tydelighet og prioritering av ressurser som tilsier at vi har en langsiktig, ambisiøs og smart strategi. En stor utfordring i verden i dag er at land som Norge ikke er tydelige nok når det gjelder egne interesser, mener folkerettseksperten.

– Det begynner å bli litt for folksomt i Arktis etter det vi liker. Norge må ta mål av seg å være aller best på Arktis, både sivilt, militært, teknologisk og naturressursmessig, for å skaffe oss en god posisjon i rivaliseringen, sier hun med et glimt i øyet.

På papiret driver de med forskning

nyheter

– Vi har fått det til før

Fremtiden er imidlertid ikke helt mørk, understreker Hellestveit. Hun viser til at olje og gass var noe helt nytt for Norge da det ble funnet sort gull på norsk sokkel i 1969. I dag – 57 år senere – har Norge opparbeidet seg mye makt på bakgrunn av funnet.

– Da Norge ble en oljenasjon var det mange som stilte spørsmål om hvordan en nasjon av enkle bønder og fiskere skulle drive avansert ingeniørkunst ute på havdypet. Men se på oss nå!

– Vi har teknologi og ingeniører i verdensklasse. Det er oss land ringer når de trenger eksperter innen feltet. Samtidig har vi klart å forvalte olje- og gassressurser veldig godt. Vi har med andre ord fått det til før.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder