Russiske kryssermissiler bekymrer: – Akkurat nå gir dette Russland en fordel

En ny generasjon relativt rimelige russiske kryssermissiler gjør det mulig for Kreml å gjennomføre omfattende angrep som er langt vanskeligere å stanse enn de russiske dronesvermene Ukraina hittil har stått overfor.

Overfor ABC Nyheter omtaler seniorforsker Fabian Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier om utviklingen som dårlig nytt for både Ukraina og Nato. Nå råder han alliansen til å ta grep.

– Til tross for at Nato-alliansen er stor, er den nok dårligere forberedt enn Ukraina når det gjelder denne trusselen. Ukraina har folk med masse erfaring med å håndtere luftbårne trusler. De har et luftforsvar som er vant til å skyte ned kryssermissiler og droner ved hjelp av kampfly, sier Hoffmann.

– Samtidig jobber ukrainsk forsvarsindustri raskt og innovativt for å møte nye trusler. Dette er noe Nato også kan gjøre. Forskjellen er at Nato utvikler seg med et fredelig miljø som utgangspunkt. Ukraina driver kontinuerlig tilpassing i et trusselmiljø preget av fullskala krig.

Fart og høyde: – Dette er hovedproblemet

Våpene Hoffmann sikter til er blant annet av typene Geran-4, Geran-5 og S-8000 Banderol. Selv om farkostene er videreutviklinger av droner som Geran-2 og Geran-3 velger Hoffmann å omtale de nye modellene som kryssermissiler, da de kan oppnå mye høyere hastigheter enn forgjengerne. 

Årsaken er at de er utstyrt med kraftigere jetmotorer. De nyeste Geran-modellene kan komme opp i hastigheter på over 600 kilometer i timen, betydelig mer enn forgjengerne. Samtidig kan kryssermissilene oppnå langt større høyder enn det dronene kan. 

Kombinasjonen gjør trusselen langt mer utfordrende å beskytte seg mot.

– Dette er hovedproblemet. Missilene kan fly raskere og høyere enn det forsvarssystemene mot langtrekkende droner er designet til å håndtere. Avskjæringsvåpnene Ukraina har blitt flinke til å bruke mot langtrekkende Shahed-droner er rett og slett for trege og klarer ikke å nå de nødvendige høydene med sine elektriske motorer, sier Hoffmann.

Han understreker at avskjæringsvåpnene ikke er helt ubrukelige, men fungerer langt bedre mot langtrekkende droner enn mot kryssermissiler.

Hoffmanns delte analysen sin hos Center for European Analysis (CEPA) først.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

Godt nytt for den russiske krigsmaskinen

Hoffmann forklarer at Ukraina gjennom krigens gang har blitt så flinke til å skyte ned langtrekkende droner med lavere hastigheter at det har blitt lite kostnadseffektivt for Russland å bruke dem.

– Nå har russerne klart å utvikle et billig kryssermissil som kan masseproduseres og brukes i store mengder. Ukraina har foreløpig ikke kommet med et svar som gjør kryssermissilene mindre kostnadseffektive, slik som de har klart med de langtrekkende dronene. Akkurat nå gir dette Russland en fordel.

– Hva vet vi om presisjonen til de billige russiske kryssermissilene?

– Det varierer. Rapporter tilsier at enkelte av kryssermissilene kan styres av et menneske i det de skal fly inn i målet. Disse kan være veldig presise. Jeg kan ikke si det med sikkerhet, men jeg regner med at dette kun gjelder en minoritet av missilene. Uten evnen til å bli styrt av mennesker i sluttfasen kan de nok treffe innenfor en radius på ti meter fra det utpekte målet, anslår Hoffmann.

nyheter

Klar beskjed til Norge: – Vi må ikke gå i fellen

– Vi er fortsatt langt unna nivået vi burde være på

Samtidig som krigen i Ukraina raser videre holder tonen mellom Russland og Nato seg spent. I løpet av de siste månedene og årene har flere og flere russiske og ukrainske droner forvillet seg inn på Nato-territorium. 

Samtidig har flere av Ukrainas vestlige støttespillere blitt rausere når det gjelder urkainsk bruk av vestligproduserte våpen mot mål på russisk territorium.

Les også: Ukraina deler informasjon om russiske våpen

– Hva er ditt råd til Nato når det gjelder trusselen de russiske kryssermissilene utgjør?

– Vi ser hvilke systemer Russland utvikler og tar i bruk, og hvor store utfordringer Ukraina har med å bekjempe dem. Mitt råd er å lære mer av Ukrainas erfaringer, samtidig som vi øker tempoet i industrien. For å beskytte oss mot denne trusselen trenger vi jetdrevne avskjæringsvåpen. Europa har trappet opp produksjonen av mindre jetmotorer, men vi er fortsatt langt unna nivået vi burde være på, svarer Hoffmann.

Les også: Ukraina: Danmark har levert 50.000 patroner til F-16