«Per» har lånt ut over 600.000 kroner: – 80 prosent betaler ikke tilbake

ABC Nyheter deler de beste rådene om personlig økonomi

Vi gir råd om å håndtere livets største utgifter – som bolig, bil, bank, strøm og forsikring. Så kan du ta beslutninger som merkes på lommeboka.

Tidligere i mai skrev ABC Nyheter om de ulovlige Facebook-gruppene. Nå forteller flere utlånere om hvordan de låner ut alt fra hundrelapper til flere hundre tusen kroner.

Får de ikke pengene tilbake, benytter de seg ofte av skam som press. Nytter ikke det, tar de kontakt med namsmannen – og det funker som regel, ifølge lånegiverne. Til tross for at det de gjør er ulovlig, hjelper politiet dem med å kreve inn pengene.

Advarer: – Stiller sikkerhet i bil

livsstil

Ulovlig 

Ved et raskt søk på Facebook fant vi et par titalls grupper som åpenbart har som hovedformål å spleise privatpersoner som vil låne og låne bort penger.

Til sammen har de flere titalls tusen medlemmer med svært mange innlegg om dagen.

Blant forespørslene var følgende:

• «Noen snille mennesker som kunne lånt meg 6000kr. Jeg overfører hele 10.000kr tilbake til deg 25. mai.»
• «Søker 400 mot 800 tilbake 20.5»
• «Søker 700 mot 1400».

ABC Nyheter har flere ganger forsøkt å få en kommentar fra Namsfogden, uten å lykkes. Økokrim bekrefter til ABC Nyheter at de har sett en økning. 

Finanstilsynet forteller at både Facebook-gruppene og långiverne som opererer der, driver ulovlig virksomhet. Les hele svaret fra Finanstilsynet lenger ned i saken.

Les hele saken om Facebook-gruppene her: Advarer om ulovlige Facebook-grupper – renter opp mot 100 prosent

«Jeg kan gi deg TikTok-kontoen min»

Blant utlånerne ABC Nyheter har snakket med er «William». Det er ikke hans ekte navn. Siden virksomheten er ulovlig, er alle i saken anonymisert. 

De som tar kontakt er som regel i store økonomiske kriser og desperate etter små summer, forklarer han:

– Det har vært folk som har spurt om å låne 1.000 kroner og sagt at de kan betale 2.000 kroner tilbake. Det er jo helt vilt! Da er man desperate – og da sier jeg alltid at det ikke er nødvendig.

– «Jeg kan gi deg TikTok-kontoen min, så kan du henge meg ut der om jeg ikke betaler tilbake», var det en annen som sa, forklarer mannen.

ABC Nyheter har sett flere meldinger der låntakere trues med at venner og familie kontaktes.

«William» sier han selv aldri ville truet eller hengt ut noen.

Les også: Ozempic lanseres som pille – kan bli billigere og mer tilgjengelig

Hundrevis av meldinger

«William» har måttet låne penger av venner og familie selv flere ganger. Han har måttet si nei til svært mange, forteller han.

Raser mot straff: – Som politibetjent provoserer det meg

nyheter

– Jeg får hundrevis av meldinger hver dag fra folk som vil låne.

Kommenterer du først under noens innlegg at du kan hjelpe, tar gjerne flere kontakt. I tillegg er det mange medlemmer som snakker med hverandre og tipser om folk de har fått låne penger av tidligere, forklarer han.

Den siste måneden skal «William» ha lånt ut penger 14 ganger, flere av lånene er til samme person. 

ABC Nyheter har sett en oversikt over alle avtalene. 12 av dem har forfalt, men kun seks har blitt gjort opp til avtalt tid. Fem er sendt til inkasso. 

Et utvalg av avtalene ser slik ut:

• 1500 kroner med 600 i renter.
• 1500 kroner med 300 i renter.
• 4000 kroner med 1500 i renter.
• 2500 kroner med 1100 i renter.

De som ikke har betalt tilbake finner på unnskyldninger, mener «William». Han har likevel tro på at pengene kommer etter hvert. I verste fall går kravet til inkasso, forklarer han. 

– Jeg har vært snill og sagt til flere at det er nok å bare betale tilbake det de lånte. Og så er jo kravet sikret, så jeg tror jeg får tilbake pengene mine.

Før han låner bort pengene, skrives det kontrakter med BankID. «William» tar også en kopi av ID-en til vedkommende.

«William» sier han sluttet å låne ut penger, da han for noen dager siden forsto at virksomheten kunne være ulovlig. Han opplevde det vanskelig å finne noe sikkert svar på, forteller han.

Finanstilsynet skriver til ABC Nyheter at begge eksemplene vi ga dem «synes ut fra opplysningene å være mer enn enkeltstående tilfeller av utlån og krever tillatelse. I tillegg er formidlingen, selve Facebook-siden, ulovlig».

Les også: Tyskland føyer seg inn i rekken: Over 100 land har innført avgiften

Betaler skatt på rentene 

«William» har meldt inn lånene til Skatteetaten for å betale skatt på rentene, forteller han.

Seksjonssjef Ole Vincent Jebsen i Skatteetaten opplyser til ABC Nyheter at renteinntekter fra private lån skal føres i skattemeldingen – også dersom utlånsvirksomheten ikke er lovlig.

Hvis renteinntektene ikke oppgis, kan Skatteetaten ilegge tilleggsskatt. Som hovedregel er den 20 prosent, men ved mer alvorlige skatteunndragelser kan den være opptil 60 prosent, informerer han.

«Selv om vår primæroppgave er å hindre skatteunndragelser, kan vi varsle Finanstilsynet dersom vi mistenker ulovlig utlånsvirksomhet», opplyser Jebsen.

Les også: Skyhøy interesse for disse reisemålene: – Sommeren 2026s store gjennombrudd

Lånt ut over 600.000 kroner

En annen person ABC Nyheter har snakket med, har vi gitt navnet «Per». Han har lånt ut til vesentlig flere og til mye større summer.

Til sammen anslår han å ha lånt bort til godt over 30 personer for til sammen mer enn 600.000 kroner de siste seks månedene. 

Må bære flere tonn med varer

nyheter

Ofte starter det med beløp på rundt 4.000, før de kommer tilbake og spør om vesentlig større summer, forklarer «Per».

ABC Nyheter har ikke kunnet dokumentere alle beløpene.

Renten settes stort sett til 40 prosent. 

Nylig skal også «Per» ha sluttet med utlånsvirksomheten.

– Rundt 80 prosent betaler ikke tilbake, så det er ikke liv laget. Selv om pengene kommer tilbake en dag, tar det såpass lang tid at det ikke er verdt det. Planen var at det skulle bli en ekstrainntekt, men per dags dato er det ikke det.

Senere har han funnet ut at mange av dem som ikke har betalt tilbake, har gjeld hos flere privatpersoner.

Kontakter familie

«Per» forteller at når pengene ikke betales tilbake til avtalt tid, tar han saken til namsmannen, men hver sak koster ham rundt 5.000 kroner. Beløpet legges til kravet mot skyldneren dersom saken fører frem, men det kan ta tid, forklarer han.

– Det er en dyr affære å legge det ut. Per dags dato har jeg rundt 30 saker hos namsmannen. 

– Jeg hadde litt formue, men det har jeg ikke lenger nå.

ABC Nyheter har sett en oversikt over alle sakene «Per» har sendt til namsmannen.

Før han tar dem dit, prøver han som regel andre metoder først:

– Ofte når foreldrene blir kontaktet, begynner ballen å rulle.

«Per» har også flere ganger kontaktet annen familie eller truet med å gjøre det. Skam er et middel som funker godt, forklarer han.

Han har også kontaktet arbeidsgivere.

ABC Nyheter har sett noen av disse meldingene.

Les også: Monica og Kenneth har aldri sett maken: – Det var flere hundre ormer

– Livnærer seg på at de får lånt 5.000 kroner

Det er mange «Per» ikke låner ut til. Det sendes for eksempel en «svarteliste» rundt blant dem som låner ut. Her står det navn på folk som ikke har gjort opp for seg til avtalt tid tidligere. Dem holder han seg unna.

I tillegg tar «Per» en del andre forholdsregler:

– Jeg spør hva de skal med pengene, låner bare ut til nordmenn, og stiller et krav om å se de siste to månedene med kontotransaksjoner. Ser jeg at det går 10.000 kroner til Norsk Tipping i måneden, er det lite vits å låne bort.

Likevel forteller han at den samme utfordringen går igjen blant mange av dem som vil ha lån: nettgambling. 

– Har du allerede en halv million i gjeld og automatiske trekk, bryr du deg ikke om 10.000 til, for du vet at du ikke får betalt det tilbake uansett. Mange livnærer seg på at de får lånt 5.000 kroner i måneden av en random, sier «Per».

Les også: Barne- og familieminister Lene Vågslid: – Eg snakkar norsk!

Får igjen pengene gjennom namsmannen

Over 100 land har sagt ja – innfører avgift

livsstil

I motsetning til «William» tegner ikke «Per» kontrakter, men holder seg til skriftlige avtaler via SMS. 

ABC Nyheter har sett et utvalg av disse avtalene.

Det er gjerne dokumentasjon nok til å ha et tvangsgrunnlag. Da kan du ofte gå direkte til namsmannen.

Dersom kravet bestrides, må saken ofte avklares i forliksrådet. Dersom du får dom eller rettsforlik i forliksrådet, har du et tydelig tvangsgrunnlag. Da kan namsmannen ta utleggstrekk i lønn eller trygd, eller ta pant i eiendeler.

Politiet vil ikke svare

Seksjonssjef i Finanstilsynet, Jo Gjedrem, skriver i en e-post til ABC Nyheter at låneavtalene vil være ugyldige dersom:

1. Renter/gebyr står i et åpenbart misforhold til kredittytelsen
2. Eller hvis låntakeren utnytter et avhengighetsforhold, gjeldsproblemer eller økonomisk nød.
   

Han utdyper:

«Den typiske ugyldighetsgrunnen i slike situasjoner vil være en svært høy rente, eller andre sterkt urimelige avtalevilkår, hvor långiver utnytter at långiver er i en sterkt presset økonomisk situasjon. Dette beror på en konkret vurdering, det er derfor vanskelig å si noe mer detaljert».

«Dersom Finanstilsynet får konkret informasjon om långivere som benytter Facebook-grupper til ulovlig virksomhet, vil de gripe inn mot disse».

Forbrukere som blir møtt med slike krav kan bestride inndrivelsesgrunnlaget og få saken behandlet i forliksrådet, forklarer Gjedrem.

På spørsmål om hvordan et krav kan tvangsinndrives dersom transaksjonen i utgangspunktet var ulovlig, viser han til Namsfogden. Politidirektoratet opplyser om at de må nås gjennom politidistriktene.

ABC Nyheter har forsøkt å få svar på spørsmålene våre gjennom Oslo politidistrikt i godt over en uke, men har til tross for flere purringer over e-post og telefon, ikke fått noe svar.

ABC Nyheter har også stilt de samme spørsmålene til Sør-Øst politidistrikt, men heller ikke de har svart på henvendelsen vår.