Stortinget neste for tvangssammenslåing Troms-Finnmark:
Mæland: – Jeg har ikke lovhjemmel for å gjøre det Troms vil

Tidslinje - striden om Finnmark+Troms

8. juni 2017: Stortinget vedtar regjeringens regionreform som reduserer antall fylker til 11.

Oktober 2017: Troms fylkesting vedtar å sette i gang prosess med Finnmark om sammenslåing.

31. oktober 2017: Et felles fylkestingsmøte med Finnmark og Troms avholdes i Kirkenes. De vedtar at forhandlinger skal gjennomføres mellom de to fylkenes forhandlingsutvalg. Det ender med at Finnmark bryter forhandlingene.

Mars 2018: Troms fylkesting godkjenner avtale om sammenslåing av Troms og Finnmark. Dersom Finnmark ikke godkjenner avtalen, ber Troms om at kommunal- og moderniseringsministeren skal fastsette medlemmene og mandat for fellesnemnd som skal gjennomføre sammenslåing.

10. mai 2018: Senterpartiet varsler lovforslag i Stortinget om å reversere vedtaket om tvangssammenslåing.

21. juni 2018: Finnmark fastholder sitt nei til sammenslåing og deres fylkesting beslutter å ikke oppnevne medlemmer av fellesnemnd.

En halv time etter vedtaket publiserer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) en ny forskrift som reduserer Finnmarks representasjon i fellesnemnda og gir Troms fullmakt til å drive fellesnemnda alene.

12.7.2018: Fylkesrådet i Troms anbefaler at Fylkestinget på sitt møte 10. august skal vedta at det «... anser det som umulig for medlemmer fra Troms å gjennomføre sitt arbeid i fellesnemnda uten at Finnmark deltar i nemnda.»

Fylkesrådet (Ap, Sp, V, KrF) innstiller videre på å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjennomføre den regionale fellesnemndas oppgaver for gjennomføring av sammenslåingen.

Juli 2018: Rødt avviser forslaget om å be departementet gjennomføre sammenslåingen. Rødt foreslår at Fylkestinget 10. august i stedet skal kreve at statsråden fremmer sak for Stortinget om å omgjøre vedtaket om tvangssammenslåing.

10. august 2018: Flertallet i Troms fylkesting sier nei til å delta i en fellesnemnd og ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre arbeidet med sammenslåing. Statsråd Monica Mæland sier nei til det og ber de to fylkene ordne opp.

20. august 2018: Monica Mæland innkaller de to fylkene til møte. Bare Troms kommer. Mæland konkluderer med at hun ikke kommer videre før Stortinget har behandlet saken.

20. august 2018: Monica Mæland svarer på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) om Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark var lovlig fattet.

18. september 2018: Monica Mæland skriver et brev som slår fast at det ikke er aktuelt for departementet å overta oppgavene knyttet til sammenslåingen. Fylkeskommunene oppfordres til å fortsette arbeidet med sammenslåingen, og det framgår at «departementet vil kalle inn til møte i fellesnemnda så snart det er hensiktsmessig.»

Det kom fram på en pressekonferanse etter et møte mellom de to på statsrådens kontor.

Fylkestinget i Troms har sagt nei til å delta i en fellesnemnd for å gjennomføre sammenslåing med Finnmark nå som sistnevnte har sagt plent nei.

Men flertallet i Troms ber samtidig om at Mæland skal få departementet til å gjennomføre det som ifølge loven kun kan gjøres av en såkalt fellesnemnd.

Mæland avviser at det er aktuelt å gå til Stortinget for å be om fullmakt til likevel å gjøre det - et grep som blant annet fylkestingsrepresentant Jens Ingvald Olsen i Troms har hevdet er ulovlig.

– Jeg mener det er veldig gode grunner til denne ansvarsfordelingen mellom hva departementet skal gjøre, og hva fylkene skal gjøre. Et minimum må jo være at de fylkene som skal samarbeide, kan greie å bli enige om noe grunnleggende, sier Mæland.

– Vi har ikke hjemmel til å gjennomføre, og vi skal ikke gjøre det, la hun til.

– Dette innebærer at fylkestingsvalget om ett år er det mest prekære å få avklart, sier Willy Bjørnebakk.

Nå venter de på Stortinget

– Er du nå overbevist om at statsråden ikke har lovhjemmel til å gjennomføre det dere ønsket, at hun skulle gjennomføre tvangssammenslåingen, fylkesrådsleder Willy Ørnbakk?

– Jeg har ikke kompetanse til å vurdere statsrådsens lovhjemler. Jeg avventer svaret fra statsråden før vi konkluderer, sier han til ABC Nyheter.

– Men kom ikke den avklaringen på møtet dere akkurat har avholdt?

– Jeg har redegjort for at mitt ansvarsområde er å lage en forskrift, sette sammen en fellesnemnd og gi et mandat til den nemnda. Det er også vårt mandat å innkalle til det første fellesnemndsmøtet, sier Monica Mæland.

Ingen av dem ser noe poeng i å innkalle til et fellesnemndsmøte ingen av de to berørte fylkene ønsker å gjennomføre, før Stortinget har fått saka på sitt bord og avgjør neste skritt.

Bakgrunn:– Monica Mæland har malt seg inn i et hjørne i Finnmark

Troms vil ha sammenslåing

– Fylkestinget har tre, fire fem ganger behandlet forslag om at også Troms skal ta til orde for at vedtaket om sammenslåing skal oppheves. Det har ikke fått mer enn en fjerdedel av stemmene, sier Bjørnebakk og konkluderer:

– Troms står bak vedtaket om regionreformen, og har vært for det hele veien.

I flertallet i Troms inngår også Senterpartiet og KrF i tillegg til Ap og regjeringspartiene.

– Statsråden redegjorde for i møtet at hun ikke vil innkalle til noe møte i fellesnemnda med det første, men avventer hva Stortinget vil gjøre. De å avgjøre veien videre, sier Bjørnebakk.

Bakgrunn: Finnmark nekter å møte Mæland om tvangssammenslåing

Kan Finnmark sprenge reformen?

Fylkesordføreren fra Troms ble også utfordret på Mælands og KS-leder Gunn Marit Helgesens påstand om at hele regionreformen står og faller på å få slått sammen de to nordligste fylkene.

Hvis ikke, vil det aller minste fylket, Finnmark med bare 76.000 innbyggere, bli utslagsgivende for hvor store oppgaver som kan desentraliseres til de nye fylkene.

Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik forsikrer overfor ABC Nyheter at de har kapasitet til å overta mange nye oppgaver.

– Enkelte oppgaver kan vi også avtale samarbeid med Troms om, sier hun.

Det underskrev ikke fylkesrådsleder Bjørnebakk fra Troms på etter møtet med Mæland.

– Det blir en underlig situasjon hvis sammenslåingsvedtakene over hele landet etter lokale debatter ender opp med en situasjon hvor man ikke får særlig flytting av oppgaver fra staten til fylkene, så kommer det til å bli en spesiell situasjon i mange deler av landet, sa han.

Bakgrunn: – Nei, nå får du finne på noe annet, Monica Mæland!

– Prekært for fylkestingsvalget

– Hva sier du til misnøyen i Arbeiderpartiet i Finnmark, med at dere trass i partilinja om å gå mot tvangssammenslåing, er med på prosessen videre?

– Jeg må konstatere at vi har ulik tilnærming. Det har vi hatt hele veien. Partiet leder jo de fleste av de 13 regionene som omfattes av disse sammenslåingsvedtakene. De skal bli til seks. Det er ikke noe unikt, svarer Bjørnebakk på det.

Uansett begynner det nå å brenne for å få en avklaring, ikke minst når det gjelder fylkestingsvalget om ett år. Der skal valgene skje ut fra de nye fylkesgrensene.

– Vi i Finnmark Arbeiderparti driver nominasjonsarbeidet i disse dager med utgangspunkt i at vi har fylkestingsliste for Finnmark, forteller Ragnhild Vassvik til ABC Nyheter.

– Valgprosessene er det første som blir prekært. Det må håndteres innen kort tid, bekreftet Willy Bjørnebakk på pressekonferansen.

I dag bekreftet han selv overfor nominasjonskomiteen at han stiller seg til disposisjon kommende periode hvis det er ønsket.

Artikkelen er oppdatert

Aktuelt: Russland reagerer på å ikke bli invitert til Finnmark