Store vannmengder kan bryte ut: – Akkurat nå følger vi med på 40 steder

– Klimaendringene forandrer brelandskapet raskt. Når isbreer smelter og trekker seg tilbake, kan det dannes flere og større innsjøer som er demmet opp av isbreen. Samtidig kan isdammer bli tynnere og mindre stabile. Det kan gi nye steder større mulighet for at store vannmengder plutselig bryter ut.

Det sier breforsker Liss Marie Andreassen ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til ABC Nyheter.

Plutselig frigjøring av store mengder vann fra eller ved en isbre kalles jøkullaup. Vannet kan ha samlet seg i en innsjø som er demmet opp av selve isen (bredemt), eller bak stein- og grusmasser foran breen (morenedemt).

– For øyeblikket finnes det ingen store kjente trusler i Norge, men vi kan ikke utelukke noe. Akkurat nå følger vi med på 40 steder ved ulike breer i Norge hvor det har eller kan forekomme jøkullaup. Når breene trekker seg tilbake, forandres også terrenget rundt dem. Dette er noe vi må følge med på.

– I verste fall kan turgåere i fjellet rammes

En global gjennomgang fra 2024 publisert i Nature fant at arealet av breinnsjøer økte med rundt 22 prosent per tiår fra 1990 til 2020, og forskerne forventer at fortsatt avsmelting vil øke hyppigheten av slike utbruddsflommer i mange breområder internasjonalt. 

I Norge vil klimaendringene trolig først og fremst flytte og skape nye lokale jøkullaup-farer, mens Himalaya og Alaska har langt flere og større breinnsjøer og dermed et større potensial for hyppigere og mer katastrofale jøkullaup.

De norske breenes geografiske plassering gjør at det først og fremst er naturområder og jordbruksarealer som står i fare for å bli rammet.

– Jøkullaup kan også føre til skader på veier og annen infrastruktur. Det har vi sett før. I verste fall kan turgåere i fjellet rammes, sier Andreassen ved NVE.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

En studie av Jostedalsbreen fra 2025 viser hvor omfattende endringene i brelandskapet kan bli. Breen er med sine 458 kvadratkilometer mer enn 30 navngitte brearmer Norges største. 

Forskerne anslår at breen ved et middels utslippsscenario kan være halvert ved slutten av århundret.

– Dette betyr ikke at sjøene som dannes av smeltevann automatisk blir bredemte eller farlige, men det er noe vi må følge med på.

Raste nedover dalen i 50 kilometer i timen

Demmevatnet ved Hardangerjøkulen er et godt eksempel på hvordan klimaendringer kan endre jøkullaupfaren i Norge. Da brearmen Rembesdalskåka i Eidfjord ble tynnere som følge av issmelting, klarte den ikke lenger å demme opp innsjøen på samme måte som før. 

Fra 2014 har dette ført til gjentatte og til dels årlige jøkullaup.

– Eksempelet viser at klimaendringene ikke nødvendigvis gir mer jøkullaup overalt, men at faren kan oppstå på nye steder eller endre karakter når breene trekker seg tilbake, sier Andreassen.

Bresjøene kan være demmet opp av selve breen eller av morener. I Norge har vi flest bredemte sjøer der isen selv som demmer opp vannet. Morenedemte sjøer – der det er stein og grus som demmer opp sjøen – kan føre til mer eksplosive jøkullaup.

– Jeg var så sint at jeg grein

nyheter

Et slikt gikk ut fra Flatbreen i Sogndal i 2004. Uvanlig høye temperaturer i fjellet førte til kraftig snøsmelting. Store mengder smeltevann samlet seg opp bak moreneryggen foran breen. Så brast den. 

Mer enn 50.000 kubikkmeter vann fosset gjennom moreneryggen. Vannmassene rev med seg store mengder stein, grus, leire og trevirke og raste ned mot Supphelledalen i rundt 50 kilometer i timen. 

På få minutter var grønne jorder dekket av løsmasser. Heldigvis ble ingen mennesker truffet av massene.

Det er gjort flere tiltak opp gjennom årene

Det er først og fremst gjennom satellittbilder NVE overvåker breområdene for mulige jøkullaup i Norge. Direktoratets ansatte foretar undersøkelser ved breene dersom det anses nødvendig.

Samtidig er det gjennom mange tiår gjort ulike tiltak for å hindre flom i ulike områder. En metode for å forhindre jøkullaup eller redusere skadepotensialet er å senke vannstanden i innsjøen permanent.

Les også: Utfordrer etter kriseresultater: – Lesing er hardt arbeid

Rundt Demmevatnet ved Hardangerjøkulen ble det allerede i 1889 etablert en tappetunell med for å senke vannstanden. I 1938 ble laget enda en, og man tenkte at faren for nye jøkullaup var avverget én gang for alle.

Likevel førte klimaendringene til nye jøkullaup i 2014. I dag berges Simadalen – dalen som ligger nedenfor – av et regulert vann som fanger opp flomvannet.

I tillegg til Demmevatnet ved Rembesdalskåka i Eidfjord er noen av de mest aktive breene med større jøkullaup de senere år Øvre Messingmalmvatnet ved Rundvassbree i Sørfold i Nordland og Nupsfonn nordvest for Ståvatnet i Ullensvang i Vestland.

Staten krever naturgrep

nyheter

– Viser hvilke krefter store vannmengder kan bære med seg

Til tross for at det ikke foreligger noen store og åpenbare trusler i Norge akkurat nå sier Andreassen at det likevel er interessant og viktig å studere og forstå mekanismene. 

– Kunnskapen kan overføres til mer sårbare områder som Himalaya. Der er det mange store morenedemte sjøer høyt over dype daler.

Da en isbre kollapset 26. august, utløste den en voldsom flom av is, stein og gjørme som raste ned Trishuli-elven på grensen mellom Nepal og Tibet i Himalaya. De enorme vannmassene feide gjennom området og ødela byer og landsbyer.

Over 1300 mennesker er funnet omkommet etter flommen, og rundt 5000 er fortsatt savnet. 

– Flommen i Nepal og Tibet var ikke et jøkullaup, men det viser hvilke krefter og konsekvenser store vannmengder kan bære med seg.

Les også: Vil kutte regningen: – Vi burde jo ikke akseptere det