Personlig økonomi

Dyrere å reparere enn å kjøpe nytt: Slik vil politikerne kutte regningen din

Ni av ti ønsker momskutt på reparasjoner og bruktklær. MDG etterlyser handling, mens regjeringen vurderer støtteordninger.

En mann i mørk dress står foran en bygning med vinduer og planter, med folk i bakgrunnen.
– Budsjettet kommer når det kommer, sier Hansen til ABC Nyheter på spørsmål om momskutt på reparasjoner og bruktklær kommer i neste statsbudsjett.
Publisert

– Vi måtte jobbe ganske hardt i forrige budsjettforhandling for å få på plass en utredning av momsfritak på reparasjon og brukt. Den håper jeg er ferdig.

Det sa Siren Jensen (MDG) da Forbrukerrådet lanserte sin nye rapport om sirkulær økonomi på Kulturhuset i Oslo tirsdag.

Budskapet hennes var at det haster å gjøre noe med et marked hvor det er enkelt og billig å kjøpe nytt, men vanskelig og dyrt å reparere.

Nordmenn er blant dem i verden som bruker mest materielle ressurser per innbygger, ifølge Forbrukerrådets rapport. Samtidig er bare rundt to til tre prosent av norsk økonomi sirkulær – svært lite av ressursene holdes i kretsløpet.

Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet.

Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet deler mye av problembeskrivelsen. Men på spørsmål om han vil ta med seg tiltak fra arrangementet inn i statsbudsjettet, kommer det ingen konkrete løfter.

– Budsjettet kommer når det kommer, sier Hansen til ABC Nyheter.

Han understreker at mange av problemene og tiltakene som ble presentert, er godt i tråd med regjeringens syn på utfordringene og hvordan de skal løses.

Fem hovedfunn fra Forbrukerrådets rapport:

  • Det er ofte enklere og billigere å kjøpe nytt enn å reparere, leie eller kjøpe brukt.
  • 81 prosent har opplevd produkter som ikke lar seg reparere.
  • Ni av ti ønsker lavere moms eller momsfritak på reparasjoner.
  • 74 prosent har opplevd manglende programvareoppdateringer eller at produkter ikke fungerer sammen.
  • 37 prosent oppgir at de ofte handler mer enn planlagt og angrer på at de ikke tenkte seg om.


Prisen stopper reparasjoner

I den ferske rapporten peker pris seg ut som den viktigste årsaken til at forbrukere lar være å reparere. Omtrent tre av fire trekker frem at reparasjon må være billigere enn nykjøp dersom de skal velge det neste gang.

Kabler, ladere og en grenuttak på et trebord med en person delvis synlig i bakgrunnen.
I undersøkelsen svarte 81 prosent at de hadde opplevd produkter som ikke lot seg reparere.

Ni av ti ønsker redusert moms eller fullt momsfritak på reparasjoner. Forbrukerrådet anbefaler at merverdiavgiften fjernes eller reduseres kraftig.

Men det må også bli praktisk mulig å få ting fikset. I undersøkelsen fra 2025 svarte 81 prosent at de hadde opplevd produkter som var laget slik at de ikke kunne repareres.

Damperen holdt drøyt ett år

Etter seminaret har Karoline Hestnes tatt med seg en håndholdt klesdamper til reparasjonskafeen med Restarters Norway.

– Den funka jo veldig fint inntil den en dag bare helt ut av det blå stoppet å virke, forteller hun.

Hun anslår at damperen ble brukt omtrent én gang i måneden og holdt i drøyt ett år.

– Men jeg brukte den absolutt ikke i hjel.

Karoline Hestnes inspiserer den defekte håndholdte klesdamperen hun har tatt med til reparasjonskafeen med Restarters Norway.

Damperen fulgte med et tilbud på magasinabonnement. Det gjorde Hestnes usikker på hvordan hun skulle reklamere, og hun tok ikke kontakt med leverandøren.

Nå håper hun å få den i gang igjen. Hestnes, som er frivillig i Fashion Evolution, forteller at hun er opptatt av å begrense forbruket. Hun har blant annet bodd i Nepal, hvor hun opplevde en sterk kultur for reparasjon.

Under intervjuet har damperen begynt å lage lyd igjen. Det hersker usikkert om dens dampedager er talte.

Les også: Fenomenet kan gjøre bruktbolig-prisene høyere

Vurderer støtte til reparasjon

Fra scenen viser statssekretær Hansen til to forslag regjeringen har fått utredet: støtte til reparasjoner og støtte til butikker som selger brukte klær.

En utredning fra Menon Economics, NILU og NIVA foreslår at forbrukere får tilbake halvparten av utgiftene til reparasjon av hvitevarer. Utrederne foreslår å teste ordningen i to kommuner over tre år for å undersøke effekten.

– Vi burde jo ikke akseptere det, sier han.

Det andre forslaget innebærer støtte til bedrifter som dokumenterer salg av brukte klær. Målet er bedre lønnsomhet for butikkene og lavere priser for kundene.

Så gjenstår det å se om det blir lov av ord når statsbudsjettet for 2027 legges frem den 7. oktober.

Hansen har som mange andre selv erfart at reparasjon ikke alltid er butikkens førstevalg. Han forteller han en dyr sofa som røk etter noen måneder. Butikken ville sende en ny, mens han måtte sørge for å levere tilbake den gamle.

– Vi burde jo ikke akseptere det, sier han om tingenes tilstand.

Må lønne seg for butikkene

Også XXL etterlyser bedre økonomiske vilkår. Deres bærekraftsansvarlig Malin Driveklepp peker på gapet mellom det kundene vil betale, og kostnadene ved å tilby reparasjon og brukthandel.

Kontroll, transport, håndtering og fagkompetanse koster penger. Hun ønsker momsfritak også på reservedeler.

Camilla Gramstad, som leder innsatsgruppen for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, mener Norge har et politisk handlingsrom selv om mye regelverk kommer fra EU.

– Her er det rom for politikk, sier hun.

– Her er det rom for politikk, sa Gramstad fra scenen.

Vil skjerme forbrukerne

Samtidig trekker kjøpepresset oss helt i motsatt retning. SIFO-forsker Kamilla Knutsen Steinnes beskriver nettbutikker som bruker tidspress, varsler og personlige tilbud for å få kundene til å handle.

– Markedet skaper behov, sier hun om overkonsumet.

En gruppe mennesker står samlet og smiler i et innendørs lokale foran et mørkt sceneteppe.
Representanter fra akademia, næringslivet og politikken samlet seg tirsdag for å sette fokus på overforbruk og retten til å reparere.

Til ABC Nyheter sier Arbeiderpartiets statssekretær Hansen at myndighetene arbeider både nasjonalt, nordisk og europeisk med kraftigere regulering av plattformer som Temu og Shein.

– Vi kan ikke la forbrukeren være alene i møte med disse plattformene.

Han trekker frem strengere kontroller som ett tiltak og vil lære av EU-tiltak som virker.

Hansen oppfordrer også forbrukerne til å stille krav:

– Når vi sier ifra og bruker stemmen vår og går sammen og gjør det, så nytter det.