Nye Norge

Naturtap kan bli dyrt for statens selskaper: – Nå må kunnskap bli til handling

Norske industrigiganter er avhengige av naturen de selv påvirker. En ny har undersøkt både økonomisk risiko og muligheter for besparelser.

Cecilie Myrseth i verneutstyr foran Equinors raffineri på Mongstad.
Næringsminister Cecilie Myrseth besøker Equinors raffineri på Mongstad, som er blant selskapene som omfattes av kartleggingen av naturavhengighet.
Publisert Sist oppdatert

Tap av natur kan ramme verdiskapingen i selskaper som fellesskapet eier. Det viser en ny kartlegging av 17 selskaper med statlig eierandel, utført av Cedra og Sustain Value for Nærings- og fiskeridepartementet.

– Denne rapporten viser at tap av natur også er en risiko for de statlig eide selskapene, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.

Alle de undersøkte selskapene er avhengige av og påvirker naturen, men forskjellene er store.

Les også: Du må ta ekstraregningen etter tidenes konkurs

Seks selskaper skiller seg ut

Allstad, Hydro, Mesta, Yara, Statkraft og Equinor står for nær 75 prosent av de identifiserte, potensielt vesentlige avhengighetene og påvirkningene i kartleggingen.

Vannressurser, forurensning og arealbruk er sentrale temaer. For ni selskaper peker rapporten på risiko knyttet til svekket naturlig flombeskyttelse. Når økosystemer svekkes, kan virksomhetene bli mer utsatt for skader.

Strengere regler for naturmangfold og leveområder er likevel den mest utbredte risikoen, identifisert hos tolv selskaper.

Hovedfunn fra rapporten

  • Nær 75 prosent av de identifiserte vesentlige avhengighetene og påvirkningene er konsentrert i seks selskaper.
  • Vannressurser, forurensning og naturinngrep er blant de mest sentrale naturrelaterte problemstillingene.
  • Strengere naturkrav er den mest utbredte risikoen. Men også ekstremvær, miljøansvar og utfordringer i leverandørkjeder er utbredt.
  • De mest naturavhengige selskapene er ofte også blant dem som har størst påvirkning på naturen.
  • Alle de 17 selskapene har avhengigheter, påvirkning, risikoer eller muligheter knyttet til naturen.

Omstillingen må ta hensyn til naturen

Naturavtalen fra 2022 har som globalt mål at minst 30 prosent av land og hav skal bevares innen 2030, ifølge Klima- og miljødepartementet.

– Rapporten viser at naturhensyn berører alle sektorer, og at et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å ta vare på naturverdiene våre, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i pressemeldingen.

Også Naturrisikoutvalget advarte i 2024 om at naturtap kan ramme norsk økonomi. Risikoen stopper ikke ved landegrensen: Norge er avhengig av importerte råvarer, mat og fôr, og kan dermed rammes når naturen svekkes i andre land.

Kan spare penger på mindre naturbelastning

Den nye rapporten viser samtidig at bedre ressursbruk kan gi økonomiske gevinster. For ni selskaper identifiseres muligheter knyttet til redusert råvarebruk gjennom sirkulære løsninger. For sju trekkes besparelser gjennom mindre avfall og forurensning frem.

Selskapene har generelt kommet langt med kartlegging og analyse. Utfordringen er å følge opp med mål, tiltak og styring.

– Det er positivt at selskapene har fått bedre oversikt over hvordan de påvirker og er avhengige av naturen. Samtidig viser rapporten at kunnskapen i større grad må omsettes til konkrete mål og tiltak. Som eier forventer staten at naturhensyn blir en integrert del av selskapenes strategi og risikostyring, sier Myrseth.

Funnene skal følges opp i departementets videre eierdialog med selskapene.