Utfordrer etter kriseresultater: – Lesing er hardt arbeid

– Det koster oss noe å lese, Det krever en kognitiv innsats på en helt annen måte enn å se en film eller høre noe. Og det er nettopp derfor det er viktig.

Leseforsker Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger mener en ubehagelig erkjennelse må få større plass i skoledebatten: Det krever betydelig anstrengelse å bli og forbli en god leser.

Nå oppfordrer hun politikerne til å tenke forbi de første alarmutspillene etter de svake Pisa-resultatene som ble lagt frem tidligere denne uken.

– Jeg er veldig spent på hvor langt man tør å gå. For det blir jo med en gang en politisk slagmark, hvor alle partier skal komme med råd om hva som er best, sier professoren til ABC Nyheter.

Debatten raser

I politisk kvarter på torsdag gikk Sylvi Listhaug hardt ut:

– Norsk skole er rett og slett en katastrofe.

Statsminister Støre la i stor grad skylden på en velkjent syndebukk: 

– Da kom algoritmene, det digitale, inn i hverdagslivet til elevene. Det har gått utover søvn og konsentrasjon, sa Støre.

Den nye Pisa-rapporten viser at 34 prosent av norske 15-åringer presterer under mestringsnivå 2 i lesing, mot 15 prosent i 2015. Nivået regnes som en nedre grense for ferdighetene elevene trenger i videre utdanning og arbeidsliv.

På spørsmål om hvilken formaning hun vil gi politikerne, etterlyser forskeren å ikke legge fingrene imellom.

– Vi må også erkjenne at lesing er hardt arbeid. Man må legge ned den jobben som kreves.

Leseforskeren er klar på at noe må gjøres.

– Resultatene er en fallitterklæring for skolepolitikken

nyheter

De må tåle at det er krevende

Hun mener både skolen og foreldrene må være tydeligere på at lesing også innebærer arbeid.

– Vi må ikke bare snakke om leselyst, og at vi skal skape lesere som har lyst til å lese.

Forskeren viser til at vi ikke snakker om matematikklyst eller naturfagslyst på samme måte som leselyst. Hun mener lesing, skriving og regning må anerkjennes som nødvendige ferdigheter som krever arbeid, også når det ikke er morsomt.

Forskeren etterlyser tid og rammer som gjør lærerne i stand til å gi elevene denne treningen. Hun advarer mot å la lytting overta for lesing fordi det er enklere å få gjennomført.

Bak kritikken ligger et større spørsmål om hva skolen skal kreve av elevene. Digital teknologi selges ofte inn med at oppgaver kan gjøres raskere, enklere, morsommere og med mindre motstand. Mangen mener mye av dette kolliderer med det læring krever.

– Man må oppvurdere lesing nettopp fordi det er vanskelig. Læring er vanskelig, fastslår hun.

Etter hennes syn må elevene få erfare at innsats gir mestring, også når teksten ikke umiddelbart frister.

For Mangen handler lesetreningen også om hva elevene skal mestre utenfor skolen. Å forstå en krevende tekst forutsetter at man klarer å holde oppmerksomheten lenge nok til å følge resonnementer og se sammenhenger.

Hun er overbevist av at utholdenheten elevene trener gjennom lesing, har stor verdi i andre fag og senere i arbeidslivet: De må kunne stå i andre oppgaver som krever mental innsats over tid.

Les også: Eldre velgere svikter Høyre

Regjeringen vil ha mengdetrening

Behovet for mer sammenhengende lesetid står allerede i regjeringens leselyststrategi for 2024–2030.

Strategien sier at elevene må lese mye for å bli gode lesere, og at skolene bør sette av tid til å utvikle utholdenhet. Den beskriver også hvordan motivasjon og bedre ferdigheter kan forsterke hverandre.

Mangen mener mye gjøres riktig, men hun mener mye må gjøres med skolehverdagen:

Lærere og elever må få tilstrekkelig tid og ro til langlesing, de må ha tilgang til trykte lærebøker i alle lesebaserte fag og digitale distraksjoner må fjernes.

– Vi må skape klasserom som er distraksjonsfrie.

Hun er samtidig skarp i kritikken av overgangen fra bøker til skjermer:

– Vi har gjort elevene og lærerne stor bjørnetjeneste ved å ivre etter å erstatte trykte lærebøker med digitale ressurser, og vi har fra i hvert fall 2018 hatt forskning som med all ønskelig tydelighet har vist at lesing, og særlig langlesing, gjøres best i trykt bok og ikke på skjerm.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) gikk selv hardt ut mot skjermsatsingen da den norske rapporten til den internasjonale undersøkelsen ble lagt frem 8. september.

– Samtidig med at skjermene kom inn, så forsvant fysiske lærebøker og annet praktisk utstyr i skolen ut, sa ministeren.

Nordtun gjentok sin kritikk av digitaliseringen som kunnskapsløs og feilslått, og varslet at regjeringen ville be om å redegjøre for læringsresultatene i Stortinget.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Rapporten trekker frem endrede lesevaner og digitalisering som mulige deler av forklaringen på fallet. Forfatterne understreker samtidig at den urovekkende utviklingen neppe kan tilskrives én enkelt faktor.

Skolen får en større jobb når færre leser hjemme

Presset på skolen øker når stadig mindre av lesetreningen skjer hjemme.

I PIRLS-undersøkelsen fra 2021 svarte 31 prosent av norske femteklassinger at de aldri eller nesten aldri leste for moro skyld. I 2016 var andelen 23 prosent. Også foreldrene rapporterte mindre fritidslesing.

Elever som ofte leste for moro skyld presterte, kanskje ikke så overraskende, bedre.

Leseforsker Mangen mener skolen må ta en større del av treningen som tidligere skjedde med romaner på kveldstid og i feriene.

– Fordi langlesinga går så mye ned på fritida, er nå skolen kanskje den eneste arenaen der vi kan ha forhåpninger om å gjøre noe med dette.

Prøver å finne svar

Mangens forskningsprosjekt Deepread skal prøve å finne noen svar på en utfordring som bør settes høyt på dagsplanen. 

Kan elevene trene opp en kognitiv utholdenhet fritert av kjappe inntrykk og video i kortformat?

– Vi ønsker nettopp å se om man kan trene utholdenhet til lesing i videregående skole ved å lese romaner sammenhengende.

Elevene skal gjennom åtte leseøkter. Noen skal lese på papir, andre på laptop. Forskerne skal blant annet måle en form for utholdenhet.

Prosjektet kan dermed gi verdifull kunnskap om hvordan skolen kan arbeide med nettopp den utholdenheten Mangen etterlyser. 

Mangen ønsker en langsiktig kurs, også når oppmerksomheten rundt dårlige testresultater avtar.

25 år med teorier: – Nesten en slags form for moderne sagn

nyheter

– Dette er så viktig at det ikke kan ikke være prisgitt kortsiktig partipolitikk.