Nye Norge
Storbrannen setter byggereglene under press: – Vil vurdere om sikkerhetskravene er på riktig nivå
Storbrannen i Krokstadelva aktualiserer et grunnleggende spørsmål: Bygger Norge for været og truslene vi har hatt – eller det byggene kan møte i fremtiden?
Brannen som startet i Krokstadelva 17. juli, spredte seg raskt mellom boliger og videre til vegetasjonen. Over 100 boenheter gikk tapt, og mer enn 400 mennesker ble evakuert.
DSB skal nå granske hvorfor brannen fikk et så stort omfang, blant annet ved å se på bygg, uteområder, slokkevann, beredskap og håndtering.
Brannen har satt søkelyset på hvordan varme, uttørket vegetasjon og huskledning, sterk vind, bratt terreng og tett bebyggelse kan forsterke hverandre – og om nasjonale minstekrav er robuste nok når klimaet endrer seg.
Les også: Disse landsdelene er mest utsatt for ekstremvær
Vurderer om kravene er strenge nok
TEK17 fastsetter minstekravene til nye bygg og omfatter blant annet brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet og sikkerhet mot naturpåkjenninger.
Kommunal- og distriktsdepartementet opplyser at flere store arbeider med forskriften pågår. Ett av dem gjelder nettopp naturfare.
– Vi vil blant annet vurdere om sikkerhetskravene er på riktig nivå, og hvordan kravene i større grad kan ta hensyn til fremtidige klimaendringer. Vi vil også se på om forskriften bør angi risikokriterier for andre naturpåkjenninger enn den gjør i dag, skriver kommunikasjonsrådgiver Hilde Greve Mo til ABC Nyheter.
TEK17 tar allerede høyde for klimaendringer. I forskriftens kapittel om naturpåkjenninger er det fastsatt sikkerhetsnivåer for blant annet flom, stormflo og skred.
Veiledningen understreker samtidig at ny kunnskap kan gjøre områder som tidligere ble vurdert som trygge, uegnet for ny bebyggelse.
Utfordringen er at framtidens hendelser ikke nødvendigvis følger historiske mønstre – og at flere belastninger kan opptre samtidig.
Mer tørke og kraftigere styrtregn
Det nasjonale kunnskapsgrunnlaget «Klima i Norge», oppdatert i 2025, beskriver et Norge med kraftigere og hyppigere styrtregn, flere regnflommer og økt fare for langvarig sommertørke.
Tørrere forhold i bakken kan igjen øke sannsynligheten for skog- og vegetasjonsbrann.
Klimaendringene utfordrer dermed flere deler av byggesystemet samtidig: hvor det kan bygges, hvordan overvann ledes bort, hvilke laster konstruksjonene må tåle, og hvordan brann kan spre seg mellom vegetasjon og bebyggelse.
Departementet viser til at Direktoratet for byggkvalitet gjennomgår brannkravene i TEK17 og skal anbefale eventuelle endringer neste år.
DSB har varslet at evalueringen av Krokstadelva-brannen også skal undersøke om det er behov for endringer i regelverk, veiledning, forebygging eller beredskap. DiBK-direktør Per-Arne Horne mener hendelsen kan gi viktig læring.
– En slik brann er det helt nødvendig at vi evaluerer. Det kan lære oss mye, særlig om regelverket blir forstått og brukt korrekt, sa han i en uttalelse noen dager etter storbrannen.
Les også: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær
Avhengig av kommunenes vurderinger
Selv gode nasjonale regler beskytter ikke dersom beslutningene bygger på utdatert kunnskap. Kommunene er planmyndighet og skal bruke oppdaterte faresonekart, klimaframskrivinger og risikoanalyser i plan- og byggesaker.
– Kommunen kan ikke uten videre støtte seg på gamle risikovurderinger dersom disse ikke lenger gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, forteller Mo.
Ny kunnskap kan føre til krav om nye utredninger, endrede planer eller avslag. Departementet erkjenner samtidig at særlig små kommuner kan ha begrensede fagressurser til stadig mer kompliserte klima- og naturfarevurderinger.
Dette er en kjent svakhet. Riksrevisjonen besluttet i 2025 å fortsette oppfølgingen av myndighetenes klimatilpasningsarbeid. Den mente forbedringene fortsatt ikke var tilstrekkelige når det gjaldt kartlegging av naturfare og å sikre at kartleggingen i større grad tar høyde for framtidige klimaendringer.
Tryggere – men ikke for dyrt
Gjennomgangen skjer samtidig som regjeringen vil forenkle TEK17 og redusere byggekostnadene. Målet er å få i gang bygging av 130.000 boliger innen 2030.
– Samtidig som nye boliger og bygg skal være trygge, skal regelverket balanseres med hensyn til byggekostnadene, forklarer Mo.
Det er kjernen i moderniseringen: Strengere sikkerhetsmarginer, mer robuste materialer eller større avstander kan redusere risiko, men også gjøre bygg dyrere.
Mer presise og risikobaserte krav kan på sin side skjerpe beskyttelsen der faren er størst, uten å påføre alle prosjekter samme kostnad.
Les også: Dette var fjorårets mest dramatiske naturhendelser
Ikke tilpasset dagens sikkerhetspolitiske situasjon
Spørsmålet om robuste bygg handler ikke bare om naturfare.
Totalberedskapsmeldingen slår fast at det sivile samfunnet skal forberedes på krise og krig.
Regjeringen har også varslet at plikten til å bygge tilfluktsrom skal gjeninnføres etter at utbyggere har hatt fritak siden 1998.
I juni ble et nytt regelverk for tilfluktssteder sendt på høring. Regjeringen fastslår at dagens ordning ikke er tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen. Forslaget retter tiltak mot utsatte kommuner og kritiske virksomheter, men innfører ikke ny byggeplikt umiddelbart.
DSB anbefaler samtidig at kommunene tar totalforsvarshensyn inn i planleggingen. Det omfatter blant annet tilfluktsrom, evakuering, vann, energi, elektronisk kommunikasjon og kontinuitet i kritiske tjenester.
Krigsberedskapen utvikles dermed i stor grad gjennom egne regler og kommunal planlegging, ikke gjennom TEK17 alene. Det betyr at et bygg kan oppfylle de tekniske minstekravene uten nødvendigvis å være dimensjonert for langvarig bortfall av strøm, vann eller kommunikasjon.
Både departementets gjennomgang, DSBs gransking og Riksrevisjonens kritikk peker i samme retning: Kravene må bygge på framtidig risiko, ikke bare erfaringene fra klimaet og trusselbildet som var.