Ny rapport: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær
Flere norske kommuner har tatt ledelsen i arbeidet med å ruste seg mot mer ekstremvær – og det er noen tydelige fellestrekk blant dem som lykkes.
Stavanger troner øverst når norske kommuner rangeres på klimatilpasning – for tredje gang på rad.
Like bak følger Oslo, mens Herøy i Møre og Romsdal tar en overraskende pallplass. Rangeringen bygger på Ekstremværrapporten 2025 fra forsikringsselskapet If i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning.
Rapporten viser hvilke kommuner som har kommet lengst i å planlegge, prioritere og evaluere tiltak som demper konsekvensene av mer ekstremvær.
Økning i forsikringsskader som følge av ekstremvær: Disse landsdelene er mest utsatt
Tydelig mønster blant de beste
CICERO peker på at toppkommunene jobber helhetlig og systematisk: De har politisk forankring, tydelig organisering, gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser, identifiserte og iverksatte tiltak – og de følger opp og evaluerer om tiltakene virker. Denne systematiske tilnærmingen skiller dem fra resten.
Et tydelig mønster er at de største kommunene ligger et godt stykke foran. De har i større grad fordelt ansvar, satt av ressurser og integrert klimatilpasning i planverk – og de har forankret arbeidet politisk. Det gir fart i gjennomføringen.
Samtidig viser tallene at mange kommuner fortsatt strever med evaluering. Her går det riktig vei, men evaluering er fortsatt det svakeste leddet i kjeden, selv om akkurat dette feltet har størst framgang siden forrige runde.
Stadig mer ekstremvær
Ekstremvær er ikke lenger unntaket: Ni av ti kommuner sier de har opplevd én eller flere former for ekstremvær de siste ti årene.
Like mange oppgir at de i dag jobber med klimatilpasning, men arbeidet holder ikke alltid tritt med risikoen. Erfaring viser at kommuner som har vært rammet, gjør det i snitt bedre i alle deler av prosessen – men under halvparten har faktisk kartlagt hvordan tidligere hendelser har påvirket kommunen.
Konsekvensene er allerede kostbare: De siste ti årene har vær- og naturskader i Norge gitt 38,3 milliarder kroner i erstatninger på bygninger og innbo.
Under uværet «Hans» i 2023 ble det meldt inn over 14 000 skader, med minst 3,2 milliarder kroner i erstatninger og en samlet samfunnsregning anslått til over 7 milliarder. Forebygging lønner seg – én krone investert kan spare samfunnet for opptil seks kroner, ifølge bransjen.
Les også: Lite kjent ordning tar ekstremvær-regningen for mange
Dette er toppkommunene i 2025
- Stavanger — 33
- Oslo — 32
- Herøy (Møre og Romsdal) — 31,5
- Fjord — 31,25
- Skien — 30,25
- Trondheim — 30
- Drammen — 29,25
- Indre Østfold — 29
8. Lørenskog — 29
8. Sandefjord — 29
Bak rangeringen ligger en poengskala fra 0 til maks 33 poeng, der kommunenes egne svar vurderes opp mot seks trinn i klimatilpasningsarbeidet – fra organisering og risikokartlegging til valg av tiltak, gjennomføring og ikke minst evaluering.
I alt 153 av 357 kommuner svarte på undersøkelsen.
Mange utfordringer
Undersøkelsen peker på fire gjennomgående utfordringer i kommune-Norge: mangel på budsjett, mangel på kompetanse, uklar ansvarsdeling og lav politisk prioritet.
Bare fire av ti kommuner har fordelt det overordnede ansvaret for klimatilpasningsarbeidet. Når ansvar ikke er tydelig plassert, blir handlingsrommet mindre, og tiltak blir hengende i løse luften.
I kontrast viser toppkommunene at forankring og organisering er selve motoren. De har vedtak og planer på plass, de avklarer roller på tvers av etater, og de setter av personalressurser og budsjettmidler.
Ekstremvær: Å forebygge koster – å ta regningen etterpå kan koste enda mer