Hus og hage
Økning i forsikringsskader som følge av ekstremvær: Disse landsdelene er mest utsatt
Forventer flere utbetalinger i årene som kommer.
Overvann etter styrtregn og ekstremvær driver nå en stadig større del av skadeutbetalingene i Norge. De siste ti årene er det utbetalt 38,3 milliarder kroner i erstatninger for vær- og naturskader på bygninger og innbo – og vann som trenger inn utenfra og stopp i avløp står for 47 prosent av summen, skriver Finans Norge i sin klimarapport fra 2025.
– Vi ser en trend der kostnadene knyttet til vannskader øker over tid. Det er typisk vannskader knyttet til ekstremregn og overflatevann. Det er store variasjoner fra år til år. 2025 har så langt hatt moderate mengder skader av denne typen, men trenden over tid er klart økende, sier Marius Solberg Anfinsen i Frende Forsikring til ABC Nyheter.
Mer vann – dyrere skader
2023 var det dyreste skadeåret i Norge som er registrert, og i 2024 ble det utbetalt nær 4,7 milliarder kroner i værskader – halvparten av dem inntraff i årets to første måneder. Utbetalingene viser også en markant vekst i vannskader over tid, særlig i tettbygde strøk.
Endres vilkårene?
– Vi har ingen umiddelbare endringer i vilkårene, men justeringer kan skje på sikt, for eksempel knyttet til gjentatte skader eller manglende skadeforebygging, sier Anfinsen.
Egenandeler ved naturskade
– For naturskader, for eksempel flom eller skred, er egenandelen lovbestemt. I dag er den på 8000 kroner. Forsikringsselskapene har samme egenandel på liknende skader, som ikke blir klassifisert som naturskader. Hvis den lovbestemte egenandelen for naturskader endres, vil nok forsikringsselskapene endre denne også.
Naturskadeordningen sikrer like vilkår
Norske kunder er dekket av naturskadeforsikringsordningen gjennom brannforsikringen; prisen er lik for alle (0,08 promille av brannforsikringssummen), og alle skadeforsikringsselskap er medlem av Norsk Naturskadepool.
Kan økt ekstremvær føre til at enkelte boliger blir så dyre å forsikre at folk lar være?
– Det kan vi ikke se for oss. Vi er heldige i Norge og har en veletablert forsikringsordning der alle deltar i spleiselaget. Den fungerer veldig godt. Naturskadeordningen, som alle selskapene er en del av, sørger for like vilkår og erstatning for naturskader, uavhengig av hvilket selskap du er kunde hos.
– Her må hele bransjen jobbe sammen, slik at ikke et eller noen få selskaper ender opp med høyrisikoområder alene. Naturskadeordningen er også veldig god og sikrer kundene og selskapene, også i høyrisikoområdene, fortsetter Anfinsen.
Blir du premiert for å forebygge?
Ifølge statistikk fra Finans Norges har erstatningene etter vanninntrenging utenfra og stopp i avløp, økt med nærmere 70 prosent siden 2015, og byområder rammes hardt ved styrtregn.
Kommunikasjonsrådgiveren foreslår flere tiltak til skadeforebygging, og sier atb systemer som for eksempel alarmer, sensorer eller vannstoppesystemer kan gi lavere pris.
– Det samme gjelder andre kvaliteter i boligen eller på eiendommen som kan forhindre eller begrense naturrelaterte skader.
Slår seg automatisk av/på
Finans Norges statistikk underbygger behovet: erstatningene etter vanninntrenging utenfra og stopp i avløp har økt med nærmere 70 prosent siden 2015, og byområder rammes hardt ved styrtregn.
Vannpumpe: slik unngår du oversvømmelse i kjelleren
Sjekklisten: Slik reduserer du risikoen hjemme
Anfinsen anbefaler enkel, jevnlig innsats før og under uvær:
-
Sjekk tak og vegger for sprekker der vann kan komme inn.
-
Rens og kontroller takrenner; sørg for fri avrenning bort fra huset.
-
Hold sluk, rister og avløp åpne – spesielt ved varsel om styrtregn.
-
Sikre eller ta inn løse gjenstander ute (hagemøbler, trampoliner).
-
Ved flomfare og kjeller: flytt eiendeler opp fra gulvet.
-
Vurder trær nær bygg: tåler de sterke vindkast?
-
Lukk vinduer og dører når uværet står på.
Nye forsikringsprodukter – eller bedre forberedelser?
– Når det kommer til ekstremvær ser vi at den største gevinsten ligger i gode forberedelser før skaden skjer. Nye bygg er godt tilpasset dagens risiko, men også eldre bygg rundt om i landet må være rustet til å tåle vær og vind som kan forventes.
God forebygging vil spare huseiere for kjipe skader og dyre reparasjoner, avslutter Anfinsen.
Disse landsdelene er mest utsatt:
- Storm og stormflo: Kysten rammes oftest og hardest. De siste ti årene har Nordland og Hordaland hatt størst samlede skader, fulgt av Rogaland, Møre og Romsdal og Trøndelag, ifølge Finans Norges klimarapport.
- Overvann/styrtregn: Skader fra kraftig nedbør oppstår særlig i byer og tettbygde strøk der vannet har vanskelig for å renne unna. Eksempler er Asker, Bærum og Oslo (august 2016) og Østfold/Fredrikstad (september 2019), står det i rapporten. Flere bygninger og verdier i byene gjør også konsekvensene større.
- Flom og skred: Vestlandet har ofte høst-hendelser når snø i høyfjellet etterfølges av mildvær – det øker faren for flomskred. Samtidig viser «Hans» at innlandet i Sør-Norge kan rammes hardt når store områder får ekstremnedbør og flom.
- Hardest rammet per innbygger: Tar man hensyn til folketallet, er Oppland, Nordland og Finnmark blant fylkene som har vært hardest rammet de siste ti årene.