Nye Norge
Frykter flere og større branner
Norske skogbranner rammer ikke lenger bare i varme sommeruker. DSB sier at sesongen i praksis er blitt helårig, og vil styrke beredskapen for et klima med større og mer krevende branner.
Lyngbrannen på Sukkertoppen i Ålesund ble en påminnelse om at norsk skog- og utmarksbrannberedskap må forberede seg på en hverdag med flere skogbranner utenfor sommerhalvåret.
Samtidig slår Avincis alarm i en ny europaanalyse: Kontinentet er ikke godt nok forberedt på et klima med lengre, hetere og mer ødeleggende brannsesonger.
Spørsmålet er om Norge ligger bedre an enn resten av Europa – eller om vi bare foreløpig har sluppet billigere unna.
– I Norge er vi godt rustet for å håndtere dagens skogbrannsituasjon, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til ABC Nyheter.
Men han legger samtidig til at beredskapen må videreutvikles dersom den også skal være tilpasset brannene som kan komme i årene framover.
Les også: Klimaendringene akselererer kraftig
Sesongen er ikke lenger bare sommer
Ly viser til at DSB allerede i 2019 laget en egen beredskapsanalyse for framtidens skogbranner, basert blant annet på erfaringene fra den ekstreme 2018-sommeren.
– Skal vi møte det som kan komme til Norge også om noen år, er vi nødt til å gjøre grep for å styrke beredskapen. Men vi har ikke noe akutt hastverk, sier han.
Det mest slående utviklingstrekket, ifølge Ly, er at skogbrannsesongen ikke lenger er avgrenset til sommermånedene. Han peker på brannene i Flatanger og Frøya i 2014, brannen på Ørlandet i vinter – og nå lyngbrannen i Ålesund.
– Der vi tidligere snakket om at skogbrannsesongen var på sommeren og litt utpå høsten, ser vi egentlig fra 2014 og framover at sesongen utvides til hele året, sier Ly.
Mindre snø i lavlandet, mer vind, høyere temperaturer og flere tørkeperioder vil øke risikoen for skogbrann både i hyppighet og omfang. Ifølge analysen fra 2019 kan antall dager med skogbrannfare nær fordobles fram mot 2100, mens dager med svært stor fare kan bli langt vanligere.
Samtidig trekkes vinterbrannene i 2014 og den ekstreme sesongen i 2018 fram som tidlige varsler om hva Norge kan møte oftere i framtiden.
Har fleksibilitet – men også klare begrensninger
Likevel mener ikke Ly at Norge står uforberedt i dag. DSB har ett skogbrannhelikopter i fast beredskap fra 15. april til 15. august, men kan også sette inn beredskap utenfor den faste perioden.
– Vi har muligheten til å sette beredskap hele året hvis vi har behov for det, sier han.
Det skjedde både under brannen på Ørlandet tidligere i vinter og under lyngbrannen ved Sukkertoppen i Ålesund.
DSB vurderer fortløpende værutsikter og andre indikatorer, og Ly understreker at myndighetene per i dag har de virkemidlene de trenger for dagens situasjon.
I analysen fra 2019 stilles det derimot spørsmål om beredskapen er god nok for det DSB kaller en «dimensjonerende skogbrann» – altså et mer alvorlig framtidsscenario, vurdert opp mot klimaendringer fram til 2030.
Europa sliter med fart, fly og folk
Avincis-rapporten tegner et enda mørkere bilde for Europa. Der heter det at 2025 var det mest ødeleggende året som er registrert, med over 1,03 millioner hektar brent i EU.
Rapporten viser også at gjennomsnittlig brent areal økte fra rundt 280.000 hektar årlig i perioden 2014–2019 til 660.000 hektar i 2020–2025 – en økning på mer enn 135 prosent.
Samtidig sprer risikoen seg nordover: Sverige hadde i 2025 mer enn 120 prosent høyere brent areal enn sitt nyere gjennomsnitt.
Avincis peker særlig på tre problemer: for liten luftflåte, treg anskaffelse av nye fly og helikoptre, og mangel på piloter og teknikere. Budskapet er at helårsberedskap ikke lenger er et valg for store deler av Europa, men en nødvendighet.
Rapporten mener også at Europa fortsatt henger etter når det gjelder koordinering mellom land, forebygging og samspill mellom luft- og bakkestyrker.
Her er Ly mindre dramatisk på norske myndigheters vegne. Han viser til at Norge har flere lag med reservekapasitet dersom en stor situasjon skulle oppstå.
– Avtalestrukturen vi har åpner for at leverandøren kan hente inn helikopterressurser fra andre selskaper. Og hvis vi har uttømt egne sivile ressurser, kan vi be om bistand fra Forsvaret, sier han.
Skulle det fortsatt ikke være nok, kan Norge også be om hjelp fra EU gjennom UCPM-ordningen eller direkte fra naboland som Sverige og Finland.
Under toppbelastningen i 2018 mener Ly at rundt 22 helikoptre var i sving samtidig i Norge. DSBs analyse viser også at 2018 var et rekordår, med over 2000 gress- og skogbranner og nær 1000 rene skogbranner – det høyeste antallet som er registrert her i landet.
Den viktigste beredskapen er fortsatt folk flest
Når Ly blir spurt om det svakeste leddet i norsk skogbrannberedskap, svarer han ikke med å peke på fly, helikoptre eller kommandolinjer.
– Det aller viktigste tiltaket er å forhindre at brannen i utgangspunktet starter.
Derfor er det, i hans øyne, også et klart menneskelig element i beredskapen.
– Hvis vi skal si hva som er det svakeste leddet, så er det kanskje vi alle som ferdes ute, at vi ikke viser stor nok aktsomhet når det er tørt i naturen, sier Ly.
Han trekker fram det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september, men understreker at enkeltpersoner også må gjøre egne vurderinger – særlig i et land der det kan ligge snø ett sted og være knusktørt et annet.
– Er du i tvil om det er lurt å tenne et bål, så er du faktisk ikke i tvil. Da gjør du det ikke, avslutter han.