Dette var fjorårets mest dramatiske naturhendelser

Etter et år med store værkontraster viser en ny oversikt på hvor bredt naturkreftene treffer: En undersøkelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført viser at 75 prosent av norske kommuner har vært berørt av alvorlige «naturfarehendelser» de siste to årene.

Naturfareforum – et samarbeid mellom flere statlige og kommunale aktører – beskriver 2025 som et år der hendelser knyttet til flom, skred, storm og ekstremnedbør traff både infrastruktur og bebyggelse, og skapte store utfordringer for framkommelighet og kritiske samfunnsfunksjoner.

Samtidig viser tall fra Norsk Naturskadepool hvor dyrt dette ble: 

Erstatningene for skader på bygninger og innbo var på nesten tre milliarder kroner i 2025, og over halvparten var knyttet til ekstremværet «Amy» i oktober.

Les også: Disse landsdelene er mest utsatt for ekstremvær

Dette var de største naturhendelsene i fjor:

Den kronologiske oversikten til Norges vassdrags- og energidirektorat danner et bilde av hvilke naturhendelser som rammet oss hardest i året som gikk. 

Vinter: 

Storm i Trøndelag. Året begynte med en kraftig storm 17. januar, med omfattende skogskader og problemer for strøm og framkommelighet.

Rapport: Disse kommunene er best forberedt

nyheter

Ispropper og farlige snøskred. Utover vinteren oppsto ispropper i Saltdalselva og Ottaelva – og i sistnevnte tilfelle ble Dovrebanen stengt ved Otta.

Samtidig gikk det flere alvorlige snøskred, blant annet ved Gaustatoppen, Hemsedal, Voss og i Lyngen, med tap av liv og krevende redningsaksjoner.

Vår: 

Regn, flom og skred – før tørken slo inn. Våren startet med regn, flom og skred på Vestlandet i begynnelsen av mars.

Men i mai ble det uvanlig tørt i Sør-Norge, med lav vannføring i enkelte vassdrag, utfordringer for jordbruket rundt Mjøsa og økt skogbrannfare – samtidig som deler av Nord-Norge fikk mye snø.

Sommer/høst: 

Skred som stopper transportårer. Flere skredhendelser fikk store ringvirkninger. Et steinskred ved Verma førte til stenging av Raumabanen.

I Trondheim utløste et containerskip et leirskred på Byneset med følger for bebyggelse i strandsonen.

Den alvorligste enkelthendelsen i oversikten er likevel kvikkleireskredet i Levanger 30. august: Én person omkom, flere eiendommer ble evakuert, og deler av E6 og Nordlandsbanen ble ødelagt – med omkjøringer og omlegging i lang tid.

Høsten hadde flere kraftige nedbørperioder og oransje farevarsler for flom og skred, med problemer blant annet på Østlandet.

Men ekstremværet «Amy» i begynnelsen av oktober skilte seg ut med svært kraftig vind, skader på bygninger, strømbrudd og store problemer for vei- og jernbanetrafikk i store deler av landet.

Flom før jul og uvær i nord. Like før jul var det flom i deler av Rogaland og Agder, der Sokndal ble hardt rammet, og i romjulen skapte kraftig uvær i Nord-Norge store utfordringer.

Blir mer vanlig

Flere rapporter peker på at naturhendelsene i 2025 passer inn i et større mønster: Mer varme gir mer fukt, og dermed mer nedbør og mer “trøkk” i de kraftigste episodene.

I Ifs ekstremværrapport (med CICERO som fagpartner) sier klimaforsker Anne Sophie Daloz at ekstremvær i Norge blir hyppigere og mer intenst i takt med at landet blir varmere og våtere.

Norsk klimaservicesenter skriver i den oppdaterte kunnskapsrapporten Klima i Norge at styrtregn opptrer oftere og blir kraftigere, og at kortvarig, intens nedbør øker mer enn jevn, langvarig nedbør.

Samtidig anslås det økning i antall døgn med kraftig nedbør – i mange områder opptil fire dager mer per år, og enkelte steder langs kysten betydelig mer.

Forsikringsnæringen peker på at store hendelser også ser ut til å komme tettere.

Finans Norge viser til at sju av de ti største naturhendelsene siden 1980 har inntruffet etter 2010.

Lite kjent ordning tar regningen for mange

livsstil