Nyheter
Slår nitrogen-alarm: – Oslofjorden kveles
Naturvernforbundet slår alarm om en fjord som kveles av nitrogen. Nå vil de selv være med på å spore opp utslippene – og mener altfor mange har sovet i timen.
Oslofjorden er i krise, og Naturvernforbundet går nå hardt ut mot det de mener er altfor svak innsats mot nitrogenforurensning.
I en pressemelding viser organisasjonen til en fersk rapport som slår fast at utslipp fra rundt 80.000 små avløpsanlegg og avrenning fra tusenvis av kilder forurenser fjorden med store mengder nitrogen. Resultatet er algevekst og overgjødsling som bokstavelig talt kveler fjorden.
– Vi greier ikke å redde Oslofjorden om vi ikke gjør noe med disse utslippene. Vi må avdekke kildene til nitrogenforurensning lokalt, og vi kommer til å være utålmodige pådrivere for tiltak som stopper forurensningen, sier Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
Organisasjonen mobiliserer nå lokallag for å ta vannprøver og påvise lokale forurensningskilder. Målet er å finne utslipp som ellers lett forsvinner i mengden.
Les også: Norsk natur vinner terreng mot fremmedarter
Mange bekker små blir til ett stort miljøproblem
Bak den nye offensiven ligger minirapporten Nitrogen i Oslofjorden, laget av Bergfald på oppdrag for Naturvernforbundet.
Den tegner et mørkt bilde: Belastningen på Oslofjorden er langt større enn naturen tåler.
Ifølge rapporten kommer 43 prosent av nitrogenet som tilføres fjorden fra jordbruk, 32 prosent fra avløp og 3 prosent fra industri. Rapporten viser også til nyere kunnskap som peker på at problemet i hovedsak stammer fra norske kilder, ikke fra tilførsel via kyststrømmer fra utlandet slik man tidligere har trodd.
Det betyr i praksis at mye av løsningen også ligger her hjemme – i kommuner, avløpssystemer, jordbruk og lokale vassdrag.
Les også: Derfor dør livet i Oslofjorden
Fjorden får ikke puste
Konsekvensene er dramatiske. Når for mye nitrogen havner i fjorden, fører det til eutrofiering – overgjødsling – som gir mer planteplankton og hyppigere algeoppblomstring.
Når algene brytes ned, brukes oksygenet i bunnvannet opp. Det kan gi oksygensvikt og døde soner. Samtidig blir lysforholdene dårligere, lurv brer seg, og viktige leveområder som tareskog og ålegrasenger går tapt.
Ifølge rapporten har torskebestandene i Oslofjorden nærmet seg full kollaps i løpet av de siste 15 årene.
Naturvernforbundet er ikke nådig i kritikken:
– Her er det mange som har sovet i timen. Altfor lenge har disse utslippene fått renne ut i fjorden. Vi trenger en omfattende oppgradering av avløpsanlegg og tiltak i jordbruket i alle kommunene innenfor nedbørfeltet, sier Løkse.
Et enormt område renner ut i samme fjord
Rapporten understreker også hvor enormt dette problemet er. Oslofjordens nedbørfelt dekker 85.125 kvadratkilometer og strekker seg fra Røros i nord til Halden og Porsgrunn i sør.
Alt vann som faller i dette området, drenerer til slutt til Oslofjorden. Med andre ord: Forurensning langt inne i landet kan til slutt ende i den samme fjorden. Over halvparten av Norges befolkning bor i dette nedbørfeltet, som omfatter 118 kommuner.
Tiltakene finnes – men går det fort nok?
Samtidig finnes det lyspunkter. Rapporten peker på at flere kommuner er i gang med nye avløpsanlegg med nitrogenfjerning, at 16 kommuner har fått pålegg om å utrede nitrogenrensing, og at 32 prosjekter har fått støtte til planlegging. Den viser også til nye nullfiskeområder fra 1. januar 2026.
I fjor delte Miljødirektoratet i ut 20 millioner kroner til 38 prosjekter som skal bedre vannmiljøet i Oslofjorden og nedbørfeltet.
Direktoratet beskrev situasjonen som «svært alvorlig» og kalte tiltakene et krafttak for å bygge opp igjen økosystemene.
Men Naturvernforbundet mener det fortsatt går for sakte. Derfor starter de nå sin egen nitrogenjakt.
– Vi tar nå fatt på oppgaven å finne alle kildene til nitrogenforurensning. Mye må gjøres av det offentlige, men vi kan hjelpe til med å finne kildene og løfte dette opp på agendaen, sier Løkse.