Kampen mot fremmedarter gir resultater

Bevaringstiltak gir håp for truede arter i norsk flora og fauna, skriver Miljødirektoratet i ny rapport.

Statens naturoppsyn rydder gress og høyvokst mjødurt på Hvaler, rundt en av de siste forekomstene av den truede orkideen honningblom. Takket være tiltak som dette, er honningblom-bestandene som det tidligere gikk dårlig med blitt stabile.
Herman Arneberg Johnsen
Herman Arneberg Johnsen Journalist
Publisert

Har du sett at nye planter tar mer plass der du går tur? Er grøftekanten der du bor blitt mer ensfarget? 

Når én plante får dominere et område, betyr det mindre mat og skjul for insekter og smådyr – noe som kan få store ringvirkninger videre opp i næringskjeden.

Nå kommer Miljødirektoratet med en tydelig beskjed: Tiltak mot fremmedarter virker – når man gjør det skikkelig og holder trykket oppe.

I en pressemelding fra Miljødirektoratet sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at innsatsen faktisk gir resultater: – Regjeringen er opptatt av å redusere naturtapet. Derfor er det oppløftende å se at innsatsen vi har gjort for å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper over tid virker.

Direktøren for Miljødirektoratet er like tydelig: – Det er gledelig å få bekreftet at tiltakene virker, sier Hilde Singsaas, og peker på at overvåkingen viser hvor innsatsen bør trappes opp og hvilke tiltak som gir best effekt.

Tiltak mot fremmedarter i norsk natur virker, skriver Miljødirektoratet.

Les også: Gaza står i en «enestående miljøkrise»

Lupin ut – truet bille inn

I pressemeldingen trekker Miljødirektoratet fram et veldig konkret eksempel mange kjenner igjen: fjerning av hagelupin. 

Langs Gaula i Trøndelag har arbeid mot fremmedarten gitt bedre forhold for den sterkt truede billen elvesandjeger – som nå viser positiv utvikling flere steder, ifølge direktoratet.

Det viser hvordan arbeidet mot fremmede arter også handler om hva som skjer i grøftekanten, på stranda, langs elver – og rett utenfor boligfeltet.

Slik slår man tilbake i praksis

Miljødirektoratets nye rapport viser at ganske «kjedelige» metoder kan gi stor effekt:

I ett av delprosjektene beskrives det at tildekking med duk og sprøyting har ønsket effekt ved å redusere mengden av en fremmed art, og at duken ofte gir rask effekt, mens sprøyting gir mer gradvis tilbakegang.

Kampen mot fremmedarter i norsk natur handler om å gå målrettet nok til verks.

Med andre ord: Går man målrettet nok til verks, kan naturen få en ny sjanse.

Gjelder å vinne krigen, ikke bare slagene

Rapporten advarer om at når duken fjernes eller når et område er sprøytet, kan andre fremmede arter og ruderale ugrasarter etablere seg. Derfor trengs det ofte oppfølgende tiltak.

Uten oppfølging som luking, fjerning av rotoppslag og aktiv revegetering kan nylig restaurert areal gå tapt igjen.

Altså kan man ikke bare rydde én gang og tro det ordner seg.

Dette kan du gjøre selv

Miljødirektoratet lenker også til en veileder om hvordan du kan bidra til at planter i hagen ikke sprer seg ut i naturen.

Her er tre enkle tommelfingerregler du kan følge:

  • Ikke dump hageavfall i naturen. Det er en av de vanligste spredningsveiene.

  • Vær forsiktig med «rømlinger» Planter som trives litt for godt, kan fort ende i skogkanten.

  • Rydd opp – og følg opp. Om du fjerner en problemplante, må området ofte passes på i flere sesonger, ellers tar noe nytt over (det er akkurat det rapporten advarer mot).

Les også: FN med nedslående miljørapport

miljødirektoratet naturbevaring truede arter fremmedarter miljø