Krisetilstander for norsk villaks: Nest dårligste fangst noensinne

Den norske villaksen er inne i en ny bunnperiode. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det totalt ble tatt 67 100 atlantiske laks i norske elver i 2025, og at 26 400 av disse ble sluppet levende ut igjen. SSB slår fast at fangsten i 2025 er den nest laveste så langt statistikken rekker – bare 2024 var lavere.

Les også: Slik blir smeltende snø en forurensningsbombe

Miljødirektoratet: – Ikke grunnlag for optimisme

Miljødirektoratet mener tallene peker i samme retning som de siste årene: Færre laks kommer tilbake.

Byer står under vann: – Det er surrealistisk

nyheter

– Den ville atlantiske laksen er under stort press av blant annet klimaendringer, lakselus og rømt oppdrettsfisk, og det har vært svært få laks i elvene de siste årene. Fangsttallene for 2025 gir dessverre ikke noe grunnlag for optimisme, sier direktør Hilde Singsaas i en pressemelding.

I pressemeldingen viser Miljødirektoratet til at SSBs statistikk omfatter både elv og sjø: 67 064 laks i elv og 23 208 laks i sjø i 2025 – til sammen 90 272 laks. 

Direktoratet beskriver dette som de nest dårligste fangsttallene de siste ti årene, og minner om at 2024 var bunnen, da 33 elver ble helt eller delvis stengt på grunn av lite fisk.

Strengere reguleringer – og færre fiskere

Samtidig understrekes det at 2025 ikke kan sammenlignes direkte med tidligere år. 

Miljødirektoratet innførte «tidenes strengeste fiskerestriksjoner» fra fiskesesongen 2025, omtalt som et føre-var-tiltak, og flere elver meldte om færre fiskere. Antallet som betaler fiskeravgiften var nå femten prosent lavere enn i 2023.

Likevel mener direktoratet at de lave fangsttallene er et varsel i seg selv:

– De lave fangsttallene tyder likevel på at lakseinnsiget også i 2025 var svakt og at de strenge reguleringene er nødvendige, sier Singsaas.

Bak fangsttallene ligger en utvikling som allerede i 2024 ble beskrevet som historisk dårlig. 

Problem i nye bygg

livsstil

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) beregnet lakseinnsiget i 2024 til rundt 323 000 villaks, det laveste som noen gang er registrert i en tidsserie som går tilbake til 1983. VRL skriver at innsiget nå er «bare en tredel» av nivået tidlig på 1980-tallet.

Rådet oppsummerte 2024 i fjor som et «historisk dårlig år», med laveste mengde laks, laveste høstbare overskudd og de laveste laksefangstene som er registrert. Over en tredel av bestandene hadde ikke overskudd av laks som det kunne fiskes på, ifølge rapporten.

I en samlet vurdering peker VRL på at de aller største menneskeskapte truslene mot norsk laks er knyttet til effekter av lakseoppdrett og klimaendringer. Rådet slår fast at lakselus fra oppdrettsanlegg er den største trusselen mot norsk laks, og at genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks og infeksjoner også inngår i trusselbildet.

Miljødirektoratets egen oversikt over status og tiltak er tydelig på det samme:

– Den aller største trusselen mot villaksen er fiskeoppdrett, og trusselen knyttes blant annet til rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner, skriver direktoratet på sine egne nettsider.