«Skrekkelig stor» andel unge kvinner opplever trakkassering i Forsvaret

Da major Amanda Bergh Schjelderup startet i førstegangstjenesten i 2014, ble ikke kvinner automatisk innkalt. Først året etter ble allmenn verneplikt innført.

Siden da har mye positivt skjedd. Andelen kvinner i førstegangstjenesten har gått fra 13 til 32 prosent på ti år.

Men det er fremdeles store utfordringer. Halvparten av kvinnelige studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret svarer i en undersøkelse at de har opplevd seksuell trakassering det siste året. 

Konsekvensene kan bli store når Forsvaret nå skal rustes kraftig opp, advarer Schjelderup.

– Det var et røffere språk

Avdeling for profesjon og kultur i Forsvarsstaben, ledet av Elisabeth G. Michelsen, hadde ansvar for å følge opp arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, etter flere varslingssaker i 2023. Schjelderup var en del prosjektavdelingen, og har jobbet tett med utfordringene.

Nå skriver Michelsen og Schjelderup bok om det de omtaler som en alvorlig kulturkrise som kan gå utover enkeltmennesker og tilliten til Forsvaret som samfunnsbærende institusjon. 

De siste årene har hun hørt titalls historier fra kvinner som har opplevd trakassering. Derfor var ikke tallene fra undersøkelsen overraskende, men skuffende.

– Det var skuffende fordi det er ikke en voldsomt stor forbedring siden 2022-undersøkelsen, som la grunnlaget for veldig mange av de tiltakene som ble satt i verk, sier Schjelderup, som i dag jobber i Cyberforsvarets CIS-regiment (CCR).

Sammenligner Schjelderup situasjonen i Forsvaret i dag med da hun kom inn for elleve år siden, ser den ganske annerledes ut. Det har blant annet vært en språkvask, forteller hun.

Får ønsket sitt oppfylt

nyheter

– Det var et røffere språk. Vi hadde en del huskeord på våpenregler og kartreferanser som vi ikke har lov til å bruke lenger.

Dessuten var de vesentlig færre kvinner, minnes majoren.

Men hun opplevde ikke å bli seksuelt trakassert, eller at det ble stilt andre krav til henne fordi hun er kvinne. Hun følte på et sterkt samhold og inkludering. 

Nettopp derfor kom hun også tilbake til Forsvaret for å jobbe der etter en utdanning utenfor Forsvaret.

Les også: Solstormene som kan lamme samfunnet: – Vi har ingen nasjonale varslingskanaler

Halvparten av kvinnelige studenter opplever seksuell trakassering

Det var først da hun ble leder for Militært kvinnelig nettverk at Schjelderup fikk innsyn i situasjonen. 

I mai publiserte Forsvaret resultater fra en spørreundersøkelse om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Der kom blant annet følgende frem:

• Blant menige/studenter svarte 25 prosent av kvinnene og 17 prosent av mennene at de hadde opplevd mobbing de siste seks månedene.
• Omtrent 50 prosent av kvinnelige menige/studenter og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og i FMA opplevde seksuell trakassering de siste 12 månedene. Til sammenligning var forekomsten 12–14 prosent blant mannlige menige/studenter og unge ansatte.
• Blant kvinnene over 30 år var forekomsten av seksuell trakassering det siste året på 24 prosent i Forsvaret og 19 prosent i FMA, mens for mennene var den rundt 8 prosent i begge virksomheter. 

Nivået av mobbing og seksuell trakassering er omtrent uendret fra 2022, foruten en liten nedgang i seksuell trakassering blant menige/studenter og unge kvinnelige ansatte.

Det konkluderes med at forekomsten fortsatt er høy i enkelte grupper. 

«Vi anbefaler at forsvarssektoren styrker arbeidet med å forebygge og bekjempe mobbing og seksuell trakassering», står det videre.

Kommunikasjonssjef for forsvarssjefen og Forsvaret, Eystein Kvarving, er enig med Schjelderup:

– Tallene er altfor høye, sier han.

– Samtidig er det viktig å påpeke at vi har en veldig lav terskel for å kalle noe mobbing og seksuell trakassering. Kjønnsnedsettende omtale, for eksempel hvis noen sier til en gutt at du oppfører deg jentete, er definert som seksuell trakassering. Jeg sier ikke det for å unnskylde, men fordi meningen er å ha veldig lav toleranse for dette.

Miljøer med ukultur

– Det er en skrekkelig stor andel unge kvinner som fortsatt opplever hendelser som ikke hører hjemme noen steder, men kanskje aller minst i en profesjon som bygger på tillit, respekt og kameratskap, sier Schjelderup.

Hun opplever at hun står i to sannheter samtidig:

– At Forsvaret er en helt fantastisk arbeidsplass med et unikt fellesskap. Og samtidig at det finnes miljøer der kulturen ikke er god nok i det hele tatt.

Årsaken er sammensatt, mener Schjelderup:

– Man har en røff kultur. Det gjør det vanskelig, fordi det er noe av det som gjør at vi synes det er gøy å være i Forsvaret – de røffe kommentarene og den røffe samtalen. Men man må være tydeligere på hvor den grensa går.

Majoren tror tydelighet er svaret på mye av ukulturen:

– Tydelig normer, tydeligere ledere og tydelige reaksjoner. Vi må ha en organisasjon som viser at dette er vår standard, sånn at det er lik forutsigbarhet å være soldat hvor som helst i landet. 

– Når du bytter avdeling, skal du få det samme gode miljøet som det du dro fra. For der er det nok ganske store forskjeller i de ulike avdelingene i Forsvaret.

Trygghet er en av de viktigste faktorene for at du trives på jobb, påpeker hun. Derfor må ledere ta ansvar for å skape et arbeidsmiljø der folk kan prestere uten å måtte bruke energi på å vurdere grenser eller tolke kommentarer, mener Schjelderup.

Les også: Oslo vest versus Oslo øst: Så mye mer tjener de rikeste

Arbeidsmiljøutfordringer – ikke likestillingsarbeid

At det i tillegg er få som snakker åpent om problemet, gjør ikke situasjonen noe lettere, påpeker Schjelderup. Det er først når en får beskrevet ukulturen, at den kan forbedres, mener hun.

Majoren opplever at det i dag er knyttet et sterkt stigma til temaet:

– For det første er ikke forsvarsfolk veldig glad i å stikke hodet fram. For det andre, tror jeg at man ikke klarer å skille mellom likestillingsarbeid og operativ evne. Dette er ikke likestillingsarbeid, men arbeidsmiljøutfordringer som må løses for å styrke Forsvarets operative evne.

Seksuell trakassering og forskjellsbehandling må behandles som operative risikofaktorer, ikke som personalsaker, mener Schjelderup. 

– Kultur er kampkraft. Og profesjonelle miljøer tåler at noen sier ifra. Vi må tørre å skape litt engasjement og åpenhet rundt dette.

Schjelderup frykter også at folk er redd for at det å si ifra kan få konsekvenser for ens egen karriere:

– Man vil ikke være bråkmakeren som sier ifra. Man vil kanskje ikke varsle, og tør ikke å håndtere det rett.

I undersøkelsen fra mai kom det frem at:

• Noen flere visste hvordan man varsler i 2024 enn i 2022, men mange var usikre på hvilke hendelser de bør varsle om. 
• Andelen som varslet, var omtrent lik i 2024 som i 2022.

Schjelderup mener at varslingssystemet har blitt bedre etter opprydningsarbeidet deres for et par år siden. Hun har selv sittet som arbeidsgiverrepresentant i flere varslingssaker etter at nye tiltak ble innført, og opplever en positiv endring.

Likevel mener majoren at det finnes en lojalitetskultur i Forsvaret som sitter så dypt at det fremdeles er ubehagelig å varsle.

Les også: Dette tjente toppsjefene i Norges største statlige selskaper

– Ledernes ansvar

I tillegg til en frykt for å si ifra, er det er en utfordring at for å endre en ukultur, holder det ikke å gjøre noe én gang, påpeker Schjelderup:

– Det krever at man dedikerer seg til tematikken ofte nok til at det skaper en bevissthet. Og det er ledernes ansvar, sier Schjelderup.

Hun ønsker seg et tydeligere arbeidsgiveransvar i Forsvaret, og opplever at det er mange utdaterte holdninger i Forsvaret på hva en soldat er.

– Forsvarssjefen sa det selv for noen uker siden at mangfoldet i Forsvaret er utrolig viktig, fordi vi trenger forskjellige folk til å løse ulike utfordringer. 

– Vi vet ikke hvordan morgendagens utfordringer ser ut, og da kan vi ikke bare ha de som står fremst i frontlinjen og er veldig fysisk robuste. Vi trenger helt andre kvaliteter også, sier majoren.

Kvarving sier at han er «helt enig med Amanda»:

– Helt uavhengig av hva som er vanlig ellers i samfunnet, skal det være tydelig at vi har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Han tror også at tror nøkkelen er lederskap og tydelighet:

– Vi må ha tydelige ledere som sier ifra og slår hardt ned på det før sånne ting får lov til å utvikle seg – og heller ikke tillate en ukultur i avdelinger. Jeg tror det er lederskap på alle nivåer som gjør at vi får bukt med mobbing og seksuell trakassering.

Det er de allerede godt i gang med, mener kommunikasjonssjefen. De snakker om de på konferanser, i ledergruppa, og på andre nivåer, forklarer han.

– Så tenker jeg at dette må intensiveres. Jeg tror Amanda har rett i at folk må oppleve en tydelighet knyttet til reaksjoner, altså at man både sier tydelig fra, og at det må få konsekvenser dersom det er behov for det.