Forsvaret har innført over 200 tiltak «uten voldsom effekt» – ønsker at de ser til politiet

2025 markerer ti år siden allmenn verneplikt ble innført.

ABC Nyheter har tidligere skrevet om hvordan Forsvaret siden da har økt andelen kvinner i førstegangstjenesten betraktelig – og hvordan flere trolig aldri ville havnet i Forsvaret uten den automatiske innkallingen.

Men jobben er ikke ferdig. Over halvparten av unge kvinner i Forsvaret blir fremdeles utsatt for seksuell trakassering. Major Amanda Bergh Schjelderup fortalte i en tidligere sak om miljøer i Forsvaret der kulturen «ikke er god nok i det hele tatt».

I tillegg er andelen kvinner i yrkesmilitære betraktelig lavere enn i førstegangstjenesten, og det er en klar tendens til at det slutter en høyere andel kvinner enn menn.

Schjelderup har selv fått kjenne på hvordan det ikke har blitt tilrettelagt for gravide kvinner i organisasjonen. De over 200 tiltakene som har blitt innført de siste 20 årene har hatt lite effekt, påpeker hun. 

Det er ikke fra politisk hold at det mangler tiltak, mener Schjelderup.

– Ser seg nødt til å avslutte karrieren

Mens én av tre i førstegangstjenesten er kvinner i dag, er kun 17 prosent av de yrkesmilitære det. Bare 12,4 prosent av offiserer er kvinner.

Data viser at det fremdeles er en lang vei å gå før både befolkningen generelt og ansatte i Forsvaret opplever at menn og kvinner er likestilt i Forsvaret.

• Nesten 50 prosent av befolkningen mente i 2022 at Forsvaret ikke er en arbeidsplass med fokus på likestilling. (Innbyggerundersøkelsen 2022)
• I 2022 var det et flertall som mente at Forsvaret som arbeidsplass ikke passer like godt for kvinner som for menn (Innbyggerundersøkelsen 2022)
• Mens om lag 40 prosent av gutter på 17 år oppgir å være motivert for førstegangstjeneste, gjelder dette bare 20 prosent av jentene (data fra egenerklæringen 2021)

Det er også en klar tendens til at det slutter en høyere andel kvinner enn menn. Forsvaret har spesielt utfordringer med å beholde kvinner når de vil stifte familie. Mange av dem forsvinner i alderen 30-40 år.

Blant de i aldersgruppen som fremdeles er igjen – og som har valgt å bli igjen også etter å ha blitt mor, er Schjelderup.

Hun var tidligere leder for Militært kvinnelig nettverk og har bred erfaring fra Hæren. I dag jobber hun i Cyberforsvarets CIS-regiment (CCR).

Hun tror den uproporsjonale kjønnsbalansen handler om mangel på tilrettelegging og såkalt «work-life balance» – spesielt i de tilfellene der begge i et forhold jobber i Forsvaret.

– Ofte blir det mor som ser seg nødt til å avslutte karrieren i Forsvaret, opplever hun. 

Selv om majoren anerkjenner at det i mange stillinger er krevende å legge tilrette for mer fri, mener hun at flere ledere kunne vært mer kreative for å få det til.

Ofte er det lite tilrettelegging som skal til for å utgjøre en stor forskjell, påpeker hun:

– Da jeg var gravid sist, var det umulig å få tak i en graviduniform. Og hvis du er kompanisjef, kan du ikke ha oppstilling med kompaniet om du ikke har uniform. 

I dag skal ikke det være en utfordring lenger. Problemet ble tatt på alvor. Det er slike små ting som skal til for at folk skal føle seg mer inkludert, mener Schjelderup. 

– Jeg tror de små tingene har mye å si, fordi det er krevende å jobbe i Forsvaret fra før av. Det er høy arbeidsbelastning og mange uker vekk fra familie og venner. Det er en livsstil, så jo flere faktorer som sliter deg ut, jo mindre villig er du til å bli i organisasjonen. 

Kommunikasjonssjef for forsvarssjefen og Forsvaret, Eystein Kvarving, sier at han er helt enig med Schjelderup i at flere ledere kan strekke seg lenger for å legge til rette for et familieliv og «work-life balance». Samtidig peker han på at å beholde og rekruttere kvinner er noe de jobber aktivt med.

– Vi har en handlingsplan for likestilling og mangfold med ulike mål. Ett av dem er at det skal kalles inn minimum 40 prosent kvinner til førstegangstjenesten i 2025. Det er viktig, for det er der vi rekrutterer mange av dem som fortsetter i  yrkesmilitære, forteller han.

Les om de resterende målene og resten av kommunikasjonssjefens svar på kritikken lenger ned i saken.

Betydelig svekket syn på gode ledere

Resultater fra Forsvarets medarbeiderundersøkelse i 2023 viser at:

• Det er nedgang i personell som opplever nærmeste leder som støttende og lyttende.
• Menn opplever i større grad enn kvinner å få støtte fra sin nærmeste leder.
  
• De fleste ansatte i Forsvaret ser på sin nærmeste leder som en god rollemodell og ambassadør for Forsvarets kjerneverdier.
  
• I befolkningen er synet på hvorvidt Forsvaret har gode ledere blitt betydelig svekket i løpet av 2022, og særlig gjelder dette kvinner i befolkningen (Omdømmeundersøkelsen 2022).
  

I en tidligere sak uttalte Schjelderup at hun, som ansatt i Forsvaret, opplever at hun står i to sannheter samtidig:

– At Forsvaret er en helt fantastisk arbeidsplass med et unikt fellesskap. Og samtidig at det finnes miljøer der kulturen ikke er god nok i det hele tatt.

I tillegg fortalte hun at Forsvaret er kjent for sin røffe kultur – og at denne kulturen er både noe av det positive og negative med organisasjonen:

 – Det er noe av det som gjør at vi synes det er gøy å være i Forsvaret – de røffe kommentarene og den røffe samtalen. Men man må være tydeligere på hvor den grensa går.

Løser du kulturutfordringene, mister du færre kvinner. Og fortsetter det flere kvinner, vil du få flere kvinnelige rollemodeller. Utfordringene henger sammen, påpeker Schjelderup. 

Les også: Nå setter de rekord – igjen

200 tiltak – men effekten uteblir

Schjelderup mener at Forsvaret må tørre å satse på flinke kvinner fra tidlig av.

– Forsvaret har innført 200 tiltak siden 2006 for å øke kvinneandelen på ansattsiden i Forsvaret. Det har ikke hatt en voldsom effekt. Derfor tror jeg ikke at det nødvendigvis må komme fra politisk nivå, men at ledere på lavere nivå må ta ansvar, sier Schjelderup.

«Selv 40 år etter kvinners inntog i Forsvaret strever vi. Forsvaret er et system som opprinnelig er laget av menn for menn. For å øke kvinneandelen er det iverksatt over 200 tiltak i perioden uten å flytte andelen nevneverdig, foruten allmenn verneplikt», skriver Generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen på Forsvarets egen nettside.

Et slikt fokus har vært en suksess for politiet, påpeker Schjelderup. De har de siste årene hatt et fokus på å bedre kjønnsbalansen blant lederstillinger – og lyktes. Parallelt med økningen har de opplevd solid vekst i antall kvinner som søker seg til politiet, ifølge politimeldingen. 

– Et større mangfold bidrar til nytenkning, bedre beslutningstaking, bedre prosesser og mer innovasjon – i tillegg til en bedre kultur, sier majoren, og legger til:

– Også skal Forsvaret vokse eksplosivt i de kommende årene. Skal vi klare å rekruttere fra begge kjønn, tror jeg at vi vil få en utfordring.

Det er heller ikke sånn at kvinner går på bekostning av bedre kvalifiserte menn, påpeker hun. 

– Det er ikke et spørsmål om kvotering. Det handler bare om å gjøre Forsvaret til en attraktiv arbeidsplass for så mange som mulig. Nå er dette en årsak til at folk ikke vil jobbe hos oss. 

Les også: Så mye tjente politikerne før de havnet på Stortinget

Slik skal de løse utfordringene 

Forsvaret jobber aktivt med å øke andelen yrkesmilitære kvinner, mener Kvarving. Kommunikasjonssjefen trekker frem blant annet følgende mål:

• I 2025 skal det kalles inn minimum 40 prosent av hvert kjønn til førstegangstjeneste.
• Det skal ansettes minimum 30 prosent av hvert kjønn for alle nyansettelser fra 2024.
  
• Uttak på Forsvarets høgskole skal være minimum 30 prosent av hvert kjønn innen all nivådannende utdanning fra 2024.
  

– Vi skal også identifisere og justere dersom vi finner at det er systematiske trekk ved Forsvaret eller praktiske hindre for karriere og videre tjeneste. For eksempel, for kvinner som har fødselspermisjon, skal ikke det telle negativt, sier han.

I likhet med Schjelderup synes han det er viktig at ledere tar grep for å tilrettelegge, og at det ikke gjøres i stor nok grad. Samtidig mener han at de i større grad gjør det i dag.

Han drar blant annet frem en skipssjef i Sjøforsvaret:

– Han la til rette for at en av hans kvinnelige ansatte kunne fortsette i tjenesten og seile selv om hun var gravid. Hun beholdt jobben sin, rett og slett. Og det skulle bare mangle.

– Jeg føler at vi er på god vei, men så må jeg samtidig erkjenne at vi er på ingen måte i mål. Dette må jobbes med hele tiden.