Sjeføkonom: Bedre kjøpekraft i 2026 – men renta kan bli høy lenge
Januartallene overrasket – og kan gjøre veien mot lavere rente lengre. Prognosesenterets sjeføkonom Nejra Macic mener at mange likevel kan få litt bedre kjøpekraft i året som kommer.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Den sterke prisveksten ved inngangen til året har gjort renteutsiktene mer usikre. Tirsdag ble det klart at prisene steg 3,6 prosent på årsbasis i januar, og at både samlet inflasjon og kjerneinflasjon kom klart høyere enn Norges Bank hadde ventet.
– Dette er dårlig nytt for alle med boliglån, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge til NTB.
DNB Carnegies sjeføkonom Kjersti Haugland kalte tallene oppsiktsvekkende og mente de reiser «alvorlige spørsmålstegn» ved om det blir rentekutt i det hele tatt.
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret, peker på at nettopp denne usikkerheten kan bli avgjørende for husholdningene framover: Mange kan få litt bedre kjøpekraft i 2026, men hvis inflasjonen biter seg fast, kan boliglånsrenta bli liggende høy lenger enn mange har håpet.
– Jeg tror folk flest vil få litt mer å rutte med, hovedsakelig fordi lønnsveksten kommer til å bli høyere enn konsumprisveksten, sier Macic til ABC Nyheter.
Hun viser til at reallønnsveksten kan bli svakere enn i fjor, selv om den fortsatt er positiv.
– Det er bedring i kjøpekraften. Men farten i den bedringen avtar, sier hun.
Les også: Dette koster rundt 3000 nordmenn i snitt 70000 kroner hvert år
Annonse
Annonse
Rentekutt kan drøye
Det som likevel kan bety mest i hverdagen, er renteutviklingen. Macic viser til at fjoråret endte med to rentekutt, men understreker at nivået fortsatt er høyt – og at de ferske inflasjonstallene gjør veien videre mer usikker.
– Med de inflasjonstallene som kom, virker det mer sannsynlig at det kommer ett rentekutt og ikke to, sier hun.
Hvis kuttene uteblir eller drøyer, handler det i praksis om hvor mye som forsvinner til banken hver måned. Macic beskriver det som den tydeligste kanalen inn i husholdningsøkonomien.
– Det er jo gjennom en ganske høy boliglånsrente, som da kommer til å være vedvarende høy, sier hun.
Hun peker samtidig på at norske renter ligger høyere enn i flere sammenlignbare økonomier, og mener det bidrar til at mange fortsatt opplever økonomien som stram, selv om prisveksten har kommet ned fra toppene.
Hvem kjenner det mest på kroppen?
Konsekvensene blir skjevt fordelt. Ifølge Macic vil de med høy gjeldsgrad – altså mye lån i forhold til inntekten – merke en langvarig høyrenteperiode hardest. Det gjelder særlig mange unge og førstegangskjøpere.
– Det er jo de som har høy gjeld relativt sett i inntekten sin som kommer dårligst ut av denne lange perioden med høye renter, sier hun.
Samtidig understreker hun at «lite gjeld» ikke automatisk betyr «god råd». For dem med lave inntekter kan prisnivået alene være nok til at det kniper, selv uten boliglån.
Annonse
Leiemarkedet kan bremse renta
Et poeng Macic er spesielt opptatt av, er leiemarkedet. Hun mener økte husleier kan bli en av grunnene til at det tar lengre tid å få inflasjonen ned – og dermed også renta.
– Det at vi har så høy rente, det fører til at veksten i husleiene blir høy. Og det igjen fører til at inflasjonen blir høy, sier hun.
Det blir en selvforsterkende sirkel, mener hun: Høy rente løfter kostnadene for utleiere, som i større grad skyver dette over på leietakerne. Når husleiene øker, holder det prisveksten oppe – og det gjør det vanskeligere for Norges Bank å kutte renta.
– Når inflasjonen ikke kommer seg ned, så får vi ikke renta ned. Det er en veldig uheldig mekanisme, sier Macic.
Når kan det komme rentekutt?
Når hun ser framover, tror hun det er for tidlig med rentekutt allerede i mars.
– Det kommer nok ikke nå i mars, det er altfor tidlig. Hvis det ikke kommer i juni, så tror jeg det kan komme i september, sier hun.
Lønnsoppgjøret kan bli avgjørende
Til slutt trekker hun fram lønnsoppgjørene som en nøkkel for hvor raskt prisveksten kan dempe seg videre. Høy lønnsvekst kan gi bedre kjøpekraft på kort sikt, men samtidig gjøre det vanskeligere å få ned inflasjonen – og dermed renta.
Annonse
– Jo høyere lønnsveksten blir, jo høyere er inflasjonen, og jo høyere er renta, avslutter hun.