Livsstil
Spareekspert: Slik sparer du best til barna dine
Mange foreldre vil gi barna et økonomisk forsprang, men er usikre på hvordan de bør spare.
Åtte av ti foreldre sparer til barna sine. Likevel setter halvparten pengene på vanlig sparekonto – noe spareekspert Behnaz Ganji i DNB mener kan være den største feilen du gjør hvis pengene skal stå i mange år.
– Skal du spare i 15–18 år, vil nok ikke sparekonto være det smarteste, forklarer hun til ABC Nyheter.
Velg aksjefond når sparingen er langsiktig
Når foreldre sparer til barn, er horisonten som regel lang: konfirmasjon, førstegangsbil, studier eller egen bolig. Da peker Ganji på aksjefond som det naturlige valget.
– Historisk har aksjefond vært spareformen som gir best avkastning over tid, sier hun, og legger til at fond også er svært fleksibelt: Du kan sette inn penger når det passer, fylle på med ekstra gaver fra familie underveis og endre beløpet etter økonomien.
Spares det i fond i foreldrenes navn, kan de også disponere pengene så lenge de vil og tilpasse uttak og overføringer til barna etter behov.
Les også: Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million på sparekonto
Start tidlig – beløpet er mindre viktig
Det viktigste rådet fra spareeksperten er ikke hvor mye du sparer, men når du begynner.
– Jo tidligere du starter, jo bedre vil rentesrente-effekten i aksjemarkedet være. Det er viktigere å starte tidlig enn å spare mest mulig, sier hun.
Mange starter ved dåp eller navnefest, men det trenger ikke være store summer. Ganji tror en del foreldre undervurderer små beløp fordi de «ikke synes det monner».
– Har du mulighet til å starte tidlig, har det mye større effekt enn å vente til du føler du har «nok» å sette av. All sparing er bedre enn ingen sparing, understreker hun.
I mange fond holder det å spare rundt hundrelappen i måneden for å komme i gang. Beløpet kan justeres opp og ned etter hvert som økonomien endrer seg.
Lang horisont gir rom for risiko
Sparing til barn skjer ofte over 14–18 år. Den tiden kan og bør utnyttes, mener Ganji.
– Tid er det sterkeste kortet du har når du sparer, sier hun.
Med så lang horisont tåler man også at verdien svinger underveis. Pengene vil gå både opp og ned, men det er nettopp disse svingningene som gir mulighet for høyere avkastning.
Samtidig mener hun at risiko ofte får et ufortjent dårlig rykte.
– Risiko er et negativt ladet ord, men det er i risiko at mulighetsrommet ligger. Sparer du månedlig, langsiktig og i et fond som investerer bredt på tvers av bransjer og land – en diversifisert portefølje – har du gjort mye for å redusere risiko, uten å gå på akkord med forventet avkastning over tid, sier hun.
Les også: Renters rente-effekten: – Oppskriften på rikdom
Konto i barnets eller foreldrenes navn?
Et annet viktig valg er om pengene skal stå i barnets eller foreldrenes navn.
Fordelen med å spare i barnets navn er at barnet er juridisk eier av pengene. – Skulle foreldrene gå fra hverandre eller falle fra, tilfaller pengene barnet og går ikke inn i et booppgjør, forklarer Ganji.
Ulempen med å spare i barnets navn er at når barnet fyller 18 år, mister du som forelder all råderett. Da må du stole på at barnet bruker pengene fornuftig. Det forutsetter at den økonomiske opplæringen har startet tidlig, slik at barnet forstår hva pengene egentlig er tenkt til.
Velger du å spare i eget navn, er du juridisk eier, og pengene vil i teorien inngå i et booppgjør ved samlivsbrudd. Samtidig er det dette mange velger nettopp for å beholde eierskapet og styringen.
Fordelen er fleksibiliteten: Du kan selv bestemme når og hvordan pengene skal brukes, ta delvise uttak eller overføre hele aksjesparekontoen til barnet når du mener tiden er inne – uten nødvendigvis å utløse skatt på avkastningen idet pengene skal brukes.
Forbered barnet – ikke bare kontoen
Hvis pengene står i barnets navn, eller du planlegger å overføre en større sum når barnet blir myndig, mener Ganji at foreldrenes viktigste jobb starter lenge før den 18. bursdagen.
– Ta barnet med i vurderingene og gi det eierskap til hva hensikten med pengene er, så tidlig som mulig, sier hun.
God økonomisk oppdragelse, der verdier og prioriteringer snakkes om underveis, gjør det mindre dramatisk når pengene faktisk skal brukes.
Hun tror også dette er en viktig grunn til at mange velger å spare i eget navn:
– For noen handler det om å beholde eierskapet, nettopp fordi det føles tryggere.
Vanlig feil: Setter barnesparingen på konto
I en Norstat-undersøkelse gjennomført for DNB i første halvår 2025, svarte åtte av ti at de sparer til barn. Halvparten av dem oppga at de bruker vanlig sparekonto.
– Det vil jeg si er kanskje den største feilen, sier Ganji.
Hvis pengene skal stå i mange år, er sannsynligheten for bedre avkastning større i fond enn på bankkonto, slik historien har vist. Likevel er det mange som velger bankkonto fordi de er redde for at fondsverdien skal falle.
– Man velger ofte det som føles tryggest der og da, fremfor det som over tid kan gi best resultat, fortsetter hun.
Ganji mener økonomisk opplæring bør begynne tidlig, lenge før ungdomsskolen.
– Først handler det bare om å forstå hva penger er, særlig nå som barn nesten ikke har forhold til kontanter lenger, sier hun.
Etter hvert kan man introdusere begreper som renter, sparing og forskjellen mellom forbruk nå og langsiktig sparing. Når barna blir eldre, kan de også involveres mer direkte i selve sparingen:
Hun foreslår for eksempel å la dem være med og vurdere hvor pengene plasseres. – I stedet for å bare kjøpe det dataspillet de liker, kan du stille spørsmålet: Hva om vi heller investerer i et fond som investerer i selskapet bak spillet? sier hun.
Ikke la skam stoppe deg – alt monner
Spesielt én ting er viktig for Ganji å få fram: Sparing til barn kan være et sårt tema.
– Det er ikke alle som har mulighet til å spare til barna sine, og det er lett å sammenligne seg med andre foreldre, sier hun.
Hører du om noen som setter av 1000, 2000 eller 500 kroner i måneden, kan det trigge dårlig samvittighet. Det mener hun det er liten grunn til.
– All sparing er bedre enn ingen sparing. Er 100 kroner det du har mulighet til å sette av, så er det mye bedre enn ingenting. Og du vet svært lite om andres økonomi og muligheter, sier Ganji.
Hennes hovedråd er derfor enkelt: Start så tidlig du kan, spar jevnt – om det så bare er et lite beløp – velg en spareform som gir mulighet for god avkastning over tid, og ha is i magen når det svinger.