Kan koste deg hundretusener - slik blir frostsprengte rør en «tikkende bombe»

Ifølge Gjensidige får nordmenn omlag 3000 frostrelaterte vannskader i året, og forsikringsbransjen utbetaler godt over 200 millioner kroner i erstatninger årlig.

I ekstra kalde vintre skyter tallene i været: Vinteren 2022/2023 ble det registrert omtrent 3300 slike skader, med erstatninger på nesten 430 millioner kroner.

Og en frostskade kan koste deg dyrt: Ifølge tall fra Frende forsikring koster en frostskade i snitt 70.000 kroner.

Les også: 13 år siden dette skadedyret først ble påvist

Derfor blir rør «frostsprengte»

Når vann fryser, utvider det seg rundt ti prosent. Hvis isen ikke får plass, er det et svakt punkt som til slutt gir etter – ofte i koblinger, ikke nødvendigvis i selve røret. Det forklarer seniorrådgiver Bjørn-Roar Krog i SINTEF til ABC Nyheter.

Og derfor kan rørene bli en tikkende bombe: En frostsprengning kan skje midtvinters, men bli oppdaget først når hytta varmes opp igjen og isen smelter.

Disse husene og plasseringene er mest utsatt

Advarer: Det kan være ditt ansvar

livsstil

Krog peker på tre typiske risikofaktorer som går igjen:

1. Rør i yttervegg – ideelt sett bør rør ikke ligge i yttervegg. Hvis de gjør det, må de ligge på varm side av isolasjonen og riktig side av dampsperre.
2. Kalde rom du glemmer: Loft, kalde kjellere og rom uten varme blir ofte oversett.
3. Lokale kuldepunkter – rør under lufteventil/luftespalte eller under vindu med kaldras kan gi lokale frostproblemer, sier Krog.

Metallrør tåler mindre enn plast

Materialet spiller også inn.

– Metallrør er mer sårbare enn plastrør. Plast har litt mer fleksibilitet, sier Krog.

I Gjensidiges oversikt pekes det samtidig på at eldre boliger – ofte bygget med kobberrør – generelt er mer utsatt enn nyere løsninger med plastrør/rør-i-rør.

Tiltakene som gir mest effekt

Hvis du vil gjøre noe som faktisk monner uten å bygge om huset, er Krog tydelig på prioriteringen:

– Ha varme på, isoler rørene, og vurder varmekabel på utsatte strekk (gjerne under isolasjonen).

Og hvor varmt bør det være når du ikke er hjemme?

– Vi sier ca. 10 grader, sier han, og begrunner det med at du får en buffer ved et eventuelt strømbrudd.

Men seniorrådgiveren presiserer: 

– Det er ikke gunstig å bruke strøm dersom det ikke er nødvendig, både av hensyn til miljøet og kostnadene. Hvis mulig bør man tappe anlegget for vann i stedet for å bruke strøm til oppvarming.

Nå blir den mest brukte løsningen ulovlig

livsstil

Hyttefella: Vann kan stå igjen der du minst venter det

Krog trekker frem to konkrete steder mange glemmer å sjekke før de drar:

Utekran/vannutkaster – koble fra hageslangen om høsten. Hvis koblingen har tilbakeslagsventil, kan det bli stående vann, sier han.

Dusjbatteri – noen dusjbatterier har tilbakeslagsventiler som gjør at vannet blir stående inni armaturet. Da må man nesten skru det av for å få ut vannet, sier Krog.

Gjør du ikke dette kan erstatningen bli redusert

Skal bolig eller hytte stå tom, er rådet fra forsikringsselskapene klart: Steng stoppekran og tapp rørene.

– Dette er også et krav fra forsikringsselskapene for hytter og ubebodde hus, står det – ellers kan erstatningen bli redusert, skriver Gjensidige.

De advarer også mot en utbredt «løsning»: å la kraner stå og dryppe.

– Det er en dårlig idé. Avløpet kan nemlig også fryse til.