Stoltenberg vil skrote tusenlappen: – Folk kommer til å bli lynforbanna, advarer kontantforkjemper  

Denne uken ble det klart at Finansdepartementet har bedt Norges Bank vurdere å avvikle 1000-kroneseddelen. Begrunnelsen er at seddelen misbrukes og «spiller en viktig rolle i den kriminelle økonomien». 

Leder i organisasjonen Ja til kontanter, Senterparti-politiker Kim René Hamre, mener på sin side at tiltaket først og fremst rammer vanlige folk – og særlig dem som ikke mestrer digitale betalingsløsninger.

Nets: Betalingstrøbbel skyldtes en sjelden teknisk feil

Skal gjøre det «mer tungvint» for kriminelle

Finansdepartementet og Økokrim vurderer det slik: Sedler er anonyme, kan ikke spores, og er derfor attraktive for kriminelle.

Finansminister Jens Stoltenberg sier at avvikling av tusenlappen skal gjøre det vanskeligere å betale kontant og hvitvaske penger, og viser til at Danmark fjernet tusenlappen i fjor.

Stoltenberg vil samtidig også senke beløpsgrensen for kontantbetaling: Dagens grense er 40.000 kroner, men forslaget vil ha det ned til 10.000.

Norges Bank opplyser til NRK at de allerede er i gang med en ny vurdering av seddelsammensetningen.

«Kontanter ekskluderer færre»

Hamre forteller at Ja til kontanter startet som en Facebook-gruppe i 2014, før organisasjonen ble stiftet i 2016. I dag mener han engasjementet handler om at utviklingen går i en retning som stenger folk ute.

– Når samfunnet blir mer digitalt, blir det mer ekskluderende for eldre, folk med funksjonsnedsettelser – og andre som ikke mestrer digitale verktøy, sier Hamre.

Han trekker særlig fram situasjonen for synshemmede: Hamre sier han kjenner til at Blindeforbundets generalsekretær støtter kontantsaken fordi mange blinde har utfordringer med digitale betalingsløsninger – blant annet terminaler uten taktile knapper.

Når man ikke ser beløpet eller tastene, kan man i praksis bli avhengig av å gi kort og kode til andre, slik Hamre beskriver det.

Mener kriminalitetsargumentet skurrer

Ny rapport advarer om sårbar strøm-beredskap

nyheter

NRK viser til at kontanter bare står for 2 prosent av antall betalinger i Norge, og 1 prosent av den samlede verdien.

Samtidig siteres Økokrim på at «den kriminelle økonomien i aller høyeste grad fremdeles er analog», og at en stor andel av kontantbeholdningen brukes i kriminell økonomi.

Hamre mener likevel at det er et svakt premiss å tro at mindre kontanter automatisk gir mindre økonomisk kriminalitet.

– Kriminelle tilpasser seg den betalingsinfrastrukturen som finnes. Blir alt mer digitalt, flytter kriminaliteten seg dit, hevder han, og peker samtidig på at han mener Økokrim ikke har kapasitet til å følge opp all økonomisk kriminalitet uansett.

Han mener også at logikken ikke henger på greip:

– Hvis teorien var at mindre kontanter gir mindre økonomisk kriminalitet, burde kriminaliteten falle i takt med at kontanter fases ut. Men det gjør den jo ikke, sier Hamre.

Inflasjon, beredskap – og seddelbunker

Et av hovedpoengene hans er et praktisk et: Når prisene stiger, mener han tusenlappen blir mer – ikke mindre – relevant.

– Med inflasjon trenger du høyere beløp for å betale for tjenester. Da er det bedre med en tusenlapp enn å drasse rundt på mange småsedler, sier Hamre.

Han kobler dette også til beredskap, og viser til at myndighetene anbefaler å ha kontanter hjemme, og at det blir enklere å ta ut beløp til en uke for en familie hvis man kan bruker store sedler. 

Les også: Norske bankkort kan brukes i én uke uten strøm og internett

Advarer mot sårbar digital infrastruktur

Hamre mener kontantpolitikken peker i én retning:

Kraftig U-sving i EU

nyheter

– Slik jeg ser det, prøver de å bane veien for et kontantløst samfunn, sier han, og begrunner det med at digitale betalingsmidler etter hans syn ikke er robuste nok mot angrep og bortfall.

Han viser blant annet til at digitale betalingssystemer kan være mål i konflikter, og at det kan skape kaos hvis folk ikke får brukt penger eller kjøpt nødvendigheter.

Som et eksempel trekker han fram en hendelse i 2022, der rundt 130.000 betalingsterminaler falt ut rett før 17. mai – som følge av en feil hos Nets.

– Hvis en liten feil kan gi så store utslag, hva kan et større angrep gjøre? spør Hamre.

«Folk kommer til å bli lynforbanna»

– Hva tenker du om at kontantgrensen kan bli senket til 10.000 kroner?

– Senker man til 10.000, tror jeg folk blir lynforbanna. Mange synes 40.000 allerede er lavt, sier han.

Og hvis både tusenlappen og handlingsrommet for kontantbetaling forsvinner, mener Hamre det rammer de samme gruppene gang på gang:

– Det handler om privatliv og om å ikke marginalisere dem som ikke er digitaliserte, sier han.