Politikk
Sivilombud Hanne Harlem: – All forvaltning skal bruke et språk som mottakeren forstår
Knappe to måneder før «Ingen elsker Bamsegutt» ble vist på NRK, leverte Sivilombudet en knusende rapport om Navs begrunnelser for avslag på sykepenger og uføretrygd.
I rapporten, som tok utgangspunkt i 100 tilfeldige saker, gjennomgikk Sivilombudet Navs begrunnelser for avslag på sykepenger og uføretrygd.
Konklusjonen etter undersøkelsene er at avslagene ofte er uforståelige, forvirrende og skaper fortvilelse hos brukerne.
– Mange saker fra Nav er formet på en måte som er i strid med god forvaltningsskikk. Det er ikke skrevet for at mottakeren greit skal forstå hva som er sagt, eller hva hun eller han kan gjøre, uttalte sivilombud Hanne Harlem til Aftenposten.
Flyttet fra Norge – mistet økonomisk støtte
Rapporten har relevans til saken om Jan-Egil Granfoss (61), som har fått mye oppmerksomhet i kjølvannet av NRK-serien «Ingen elsker Bamsegutt». Granfoss har vært uføretrygdet siden han var 20 år.
Ifølge serieskaper Tore Strømøy ble trygden kraftig redusert fordi Nav registrerte ham som utflytter. Men flyttemeldingen skal ha vært basert på en misforståelse, noe som medførte at Granfoss mistet økonomisk støtte.
Dermed har familien vært strandet på Filippinene i elleve år, uten mulighet for å kunne reise hjem for egen regning, skriver NRK.
– Skal bruke et språk som mottakeren forstår
Sivilombud Hanne Harlem ønsker ikke å kommentere Granfoss-saken spesielt, men understreker ansvaret det offentlige har i møte med sine mange brukere.
– På generelt grunnlag er det viktig å få fram at forvaltningsloven sier at all forvaltning skal bruke et språk som mottakeren forstår og veilede så godt den kan. Forvaltningen kommuniserer med mange ulike grupper, som privatpersoner, også barn, advokater og fagpersoner, minner Harlem om i en epost til ABC Nyheter.
Spontan innsamlingsaksjon
Etter at første episode var vist lot ikke reaksjonene vente på seg. Kommentarfeltene på sosiale medier har flommet over av innlegg. I mange av innleggene får Nav hard kritikk.
En av dem som reagerte spontant, var Liv Anne Aanestad Vold fra Vigrestad i Hå i Rogaland. Hun startet umiddelbart en spleis, som rakk å samle inn nærmere fire millioner kroner før NRK valgte å avpublisere serien. Årsaken var kraftig kritikk blant annet som følge av utelatelsen av en overgrepsdom mot Granfoss 30 år tilbake i tid.
Vanskelige å etterprøve og klage på vedtak
«Etter å ha sett dokumentaren på NRK med Tore, kjente jeg at vi må kunne hjelpe Jan, kona og sønnen hjem til Norge! Systemet svikter totalt, i alle ledd virker det som. Tusen takk for at du støtter», skrev Aanestad i et innlegg på Spleis.
I den nå avpubliserte NRK-serien er systemkritikk mot norske myndigheter, og spesielt Nav, et hovedpoeng.
I Sivilombudets rapport etter gjennomgang av 100 tilfeldige saker, konkluderes det med at det ikke var lett å forstå hvilke bestemmelser og vilkår som var avgjørende for avslaget, noe som også er noe av kjernen i saken om «Bamsegutt».
Flere vedtak manglet beskrivelse av fakta som var avgjørende for det konkrete resultatet i saken. Svarene fra Nav ga heller ikke mulighet til å etterprøve vedtaket, eller vurdere om det var grunn til å klage på avslaget.
– Mottakerne har ikke alltid de samme forutsetningene
Sivilombud Hanne Harlem gjentar og understreker behovet for tydelighet i kommunikasjonen med brukere, og at det påhviler Nav og andre offentlige etater et stort ansvar overfor dem som er berørt.
– Mottakerne har ikke alltid de samme forutsetningene for å forstå myndighetenes kommunikasjon. Dette må forvaltningen legge vekt på og kommunikasjonen må derfor ta hensyn den det gjelder. Om det i dette tilfellet er grunn til kritikk, kan vi ikke uttale oss om, uttaler Harlem til ABC Nyheter.
– Vi tar konklusjonene på største alvor
Da Sivilombudets rapport ble omtalt i Aftenposten 20. oktober, svarte seksjonssjef i Nav, Bente Thori-Aamot, dette om funnene i rapporten:
– Vi tar konklusjonene fra Sivilombudet på største alvor. Det er viktig at folk forstår innholdet i brev de mottar fra Nav, at de inngir tillit og gir god veiledning slik at mottager kan ta informerte valg. Vi er enige med ombudet at vi har et forbedringspotensial i begrunnelsene i vedtakene.
Thori-Aamot bekreftet at Nav allerede var i gang med å gå gjennom uførebrevene som var kontrollert, og at rapporten vil være en nyttig kilde i arbeidet med å bedre kvaliteten på brev og vedtak.
«Det bør komme klart frem dersom vedtaket kan påklages»
I rapporten fra Sivilombudet minnes det om at kravene som stilles i forvaltningsloven, rettspraksis og ombudets uttalelser, herunder kravene til god forvaltningsskikk og klart språk, må følges nøye:
«Arbeids- og velferdsdirektoratet, og Nav, må særlig sikre at det ved avslag på ytelser klart kommer frem hvilken rettsregel og hvilke vilkår i regelen som var avgjørende for avslaget. De må se nærmere på om henvisningen til rettsreglene og enkeltvilkårene i bestemmelsen er koblet sammen på en god måte. Alle vedtak må gi en kort og nøyaktig beskrivelse av de faktiske forholdene som har hatt betydning for vedtaket. (...) Det bør komme klart frem dersom vedtaket helt eller delvis kan påklages».