Livsstil

Mattilsynet: Mer gift-funn i importert mat

Kontrolltall fra Mattilsynet viser at noen få varetyper og importstrømmer skiller seg tydelig ut.

Hvor mye plantevernmidler finnes det egentlig i maten vi spiser? Dette sier Mattilsynets tall.
Publisert Sist oppdatert

Hvor ofte finner myndighetene egentlig rester av plantevernmidler i maten vi kjøper – og hvor ofte er nivåene for høye?

Tallene fra Mattilsynets overvåkingsprogram for 2024 gir et ganske tydelig bilde: Rester blir funnet i mye av maten vår, men det er sjelden at funnene ender med regelbrudd. Samtidig peker rapporten på noen varegrupper og opprinnelsesland som skiller seg ut.

I 2024 ble det analysert 1122 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer fra konvensjonell produksjon. 61 prosent av prøvene hadde målbare rester av plantevernmidler, mens 4,6 prosent hadde funn over grenseverdi (MRL).

Men «over grenseverdi» er ikke alltid det samme som et regelbrudd. Mattilsynet korrigerer nemlig for måleusikkerhet når de avgjør om et funn faktisk er en overskridelse.

Etter denne vurderingen endte 37 prøver (3,3 prosent) som overskridelser i 2024.

Bovaer på pause: Hvorfor er metanhemmeren så kontroversiell?

Import fra tredjeland skiller seg tydelig ut

Rapporten viser fortsatt store forskjeller etter opprinnelse. I 2024 var andelen prøver med funn over grenseverdi 0,9 prosent for Norge, 2,7 prosent for EU og 9,3 prosent for tredjeland.

Det betyr ikke at “alt” importert er problematisk – men at risikoen for for høye nivåer er klart høyere i enkelte importstrømmer.

Samtidig var 2024 et år med flere overskridelser enn på lenge: Antall prøver med overskridelser har variert de siste årene, men i 2024 var tallet 37, mer enn en dobling fra 14 i 2023.

Antall prøver med funn over grenseverdiene fra norske gårder var langt lavere enn de importerte varene.

Hovedfunn i rapporten:

Plantevernmiddelrester i mat:

  • 1122 prøver analysert + 141 økologiske.

  • 58 % av norske prøver var uten rester (EU: 35 %, tredjeland: 27 %).

  • Rester funnet i 42 % av alle prøver, noen med flere midler i samme prøve.

  • 3,3 % (37 prøver) hadde overskridelser av grenseverdier – dobling fra 2023.

    • Norge: 1 (rosmarin)

    • EU: 6 (bl.a. barnemat fra Sverige og bær fra Nederland/Portugal/Spania)

    • Tredjeland: 30 (bl.a. basilikum, ris, te, granateple)

  • Urter hadde høyest andel overskridelser (30 %). Frukt/bær/grønnsaker: 1,1–2,2 %.

  • Barnemat: rester i 3 prøver – alle overskridelser, men ingen akutt helsefare.

  • Norsk korn: ingen overskridelser, og 67 % var uten rester.



Urter: lite volum, store utslag

Den tydeligste “versting”-kategorien i materialet er urter. Av 37 urteprøver hadde 78 prosent rester, og 30 prosent endte som overskridelser etter fratrekk av måleusikkerhet.

Overskridelsene var i hovedsak knyttet til import fra tredjeland, men rapporten nevner også én overskridelse i norsk rosmarin.

Rapporten peker også på at mange prøver inneholder en cocktail av flere stoffer: 42 prosent av prøvene hadde rester av mer enn ett plantevernmiddel. I én prøve av basilikum fra Kambodsja ble det funnet rester av 21 ulike plantevernmidler, der fem var overskridelser.

Les også: Mange har fuglefelle i hagen uten å vite det

Akutt helsefare: flere varsler

Når funn vurderes å kunne gi akutt helsefare, skal de varsles i EUs varslingssystem RASFF. Rapporten viser en økning over tid: fra 2 slike prøver i 2019 til 16 i 2024.

Flere gode nyheter

Det er ikke bare bekymring i tallene. I EU-koordinert kontrollprogram ble det blant annet analysert for glyfosat – og det ble ikke påvist glyfosat i noen av prøvene som inngikk der.

I tillegg ble det ikke påvist rester i animalske produkter som ble undersøkt (egg og storfefett), og honningprøvene var uten funn.

Totalt sett tegner 2024-rapporten et bilde av at de fleste prøver fortsatt er innenfor grenseverdiene – men at enkelte varer, særlig urter og enkelte importprodukter, står for en uforholdsmessig stor del av avvikene.