Nasjonal sikkerhet

Russland kan sette Nato på prøve: – Putin er fanget i en eskaleringsspiral

Sabotasje, dataangrep og droner mot kritisk infrastruktur kan bli brukt for å teste Natos vilje til å svare, mener professor Tormod Heier. Han tror Kreml kan se en slik konfrontasjon som en mulighet til å skape splid i Vesten.

Motgangen i Ukraina kan gjøre det mer fristende for Vladimir Putin å utfordre Nato, mener professor Tormod Heier. Målet kan være å skape splid i alliansen uten å utløse en storkrig. Her ser vi den russiske presidenten om bord på krysseren «Varyag» tilhørende den russiske stillehavsflåten.
Sigurd Nordmo Journalist
Publisert Sist oppdatert

Forrige uke skrev Wall Street Journal at amerikansk etterretning mener Vladimir Putin og hans Russland kan teste Nato i løpet av de kommende årene, selv om krigen i Ukraina fortsatt skulle pågå.

Tidligere har USA vurdert det slik at det russiske regimet ikke var villig til å provosere Nato i dette kalibret så lenge krigen pågikk. 

Overfor ABC Nyheter sier forsvarsekspert og professor Tormod Heier at dette kan bli konsekvensen av at «Putin er fanget i en eskaleringsspiral på grunn av den feilslåtte invasjonen i Ukraina».

– Det betyr at han ikke har andre valg enn å vise handlekraft.

Heier har bak seg 32 år som offiser i Forsvaret og er nå professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen tilhørende Forsvarets høgskole.

Kan gi Putin en kjærkommen seier

Heier forklarer at det er skapt forventninger om fremgang i sikkerhetsapparatet blant den politiske eliten og nasjonalistene i Russland, men at resultatet på slagmarken i Ukraina så langt i 2026 har vitnet om det motsatte.

– De territorielle gevinstene i Donbas har avtatt kraftig, samtidig som forsvarsindustri, raffinerier, logistikkterminaler og varelagrene til befolkningen angripes mer systematisk fra ukrainsk hold. Å fremtvinge en Nato-stans i Ukraina-støtten er derfor avgjørende for russisk suksess, sier Heier.

Han mener en gradvis opptrapping av de hybride angrepene mot Nato-land langs den russiske grensen derfor kan tvinge seg frem, blant annet for å skape situasjoner der Nato tvinges til å diskutere hvorvidt de er villige til å stå sammen i en eventuell storkrig mot Russland

Les også: Minedykkerkommandoen er unik

Professoren drar fram en kombinert operasjon der fysisk sabotasje, koordinerte dataangrep og angrepsdroner mot flyplasser eller energi- og strømnettet fører til tap av liv og helse i Latvia som eksempel. 

– Her er antakelig Kremls vurdering at Nato ikke vil ønske å reagere militært av frykt for militær eskalering. Dette vil i så fall gi Putin en kjærkommen seier.

«Stormakt» uten risiko for umiddelbar katastrofe

Ifølge Heier kan et slikt tilfelle skape intern strid rundt det han omtaler som Natos største sårbarhet, nemlig evnen til å stå sammen.

I løpet av det siste halvannet året har USAs president Donald Trump ved flere anledninger sådd tvil om viljen til å komme europeiske nasjoner til unnsetning.

Samtidig kan situasjonen gi høyrepopulistiske partier i Europa mer ammunisjon til argumentet om at Ukraina-støtten er i ferd med å eskalere utover Ukraina, og at det er bedre å finne en løsning der også Ukraina tvinges til forhandlingsbordet, opplyser Heier.

– Putin vil til dels også få en kjærkommen anledning på hjemmebane til å vise eliten og befolkningen at Russland er en stormakt – uten å risikere en umiddelbar katastrofe gjennom krig mot Nato. Problemet med den russiske strategien er imidlertid at Kreml ikke forstår den vestlige logikken.

Kan slå tilbake mot Russland – men Putin kan få en liten seier

Heier mener likevel et scenario der Russland «tester» Nato sannsynligvis vil slå tilbake på Russland ved å resultere i mer samhold, mer penger, og enda mer forserte investeringsprosesser i militære og sivile forsvarstiltak på vestlig side.

– Men også dette er fint for Putin, for en viktig del av den russiske strategien overfor Nato er å bli respektert gjennom frykt, engstelse og usikkerhet på vestlig side. Dermed trykker han på en nerve i vestens innenrikspolitiske landskap – frykten for å bli trukket inn i et kjernefysisk ragnarokk som alle kommer tapende ut av. 

– I dette psykologiske spillet er naturlig nok et mer sentralisert og autoritært russisk regime bedre rustet enn europeiske myndigheter, som både må forholde seg til stemningen hos velgerne, kritikken til mediene, domstolenes krav til bevisførsel og den parlamentariske situasjonen i 32 ulike Nato-land.

Les også: Norsk offiser vil ha felles nordisk elitestyrke



beredskap russland nato vladimir putin nasjonal sikkerhet latvia hybridkrig tormod heier ukraina-krisen