Nasjonal sikkerhet

Amerikansk etterretning: Putin og Russland kan teste Nato allerede i år

Det kan skje før krigen i Ukraina er ferdig i form av et begrenset angrep mot ett av alliansens medlemsland, varsles det om i en rapport.

Russlands president Vladimir Putin har fått et dårligere forhold til Vesten og Nato etter fullskalainvasjonen av Ukraina. I løpet av de siste årene har det haglet med trusler fra russisk side.
Publisert Sist oppdatert

Det er den amerikanske storavisen Wall Street Journal som avslører den nye vurderingen fra amerikansk etterretning. Ifølge myndighetskilder skisserer rapporten ulike mulige scenarioer for aggressive handlinger fra russisk side.

I rapporten skal det stå beskrevet at dette kan skje gjennom alt fra cyberangrep til en mindre militær operasjon på bakken en gang i løpet av de kommende årene, selv om krigen i Ukraina fortsatt skulle pågå.

Ifølge rapporten kan det skje allerede i år.

Tidligere har amerikanske myndigheter vurdert det slik at Russlands president Vladimir Putin ikke vil være villig til å 

Les også: Tidligere toppgeneral tviler på ukrainsk Nato-medlemskap

USA hadde tidligere vurdert det slik at Putin ikke ville provosere et Nato-land så lenge Russland fortsatt førte krig i Ukraina. Nå skal denne oppfatningen være endret, ifølge kildene WSJ har vært i kontakt med.

Endringen skal ha skjedd tidligere i år. Bakgrunnen skal være at Putin i økende grad opplever seg presset i Ukraina og samtidig som presset på russisk seier øker internt.

Presset på Putin øker

Den russiske befolkningen har for alvor fått kjent på Kremls krig i Ukraina. For øyeblikket er fullskalainvasjonen som har kostet mange tusen russiske soldater inne i sitt femte år. Invasjonen var trolig planlagt å vare langt kortere. 

Samtidig har Ukraina gått til angrep mot militære installasjoner og infrastruktur knyttet til olje og gass i Russland. Det blir stadig meldt om nye angrep mot mål på russisk territorium.

Les også: Vil ha felles nordisk elitestyrke

Russisk økonomi er under press gjennom sanksjoner og Putins krigsøkonomi. «Lav og avtakende vekst», «høy usikkerhet» og «betydelige ubalanser» var begrepene FFI-forsker Julie Helseth Udal dro opp av sekken da ABC Nyheter ba henne beskrive tilstanden til russisk økonomi i slutten av juni.

Dette har ført til en form for todeling av russisk økonomi, der forsvarsindustrien opprettholder vekst, mens store deler av resten av økonomien stagnerer eller faller.

Les også: Dette er USAs nye atomstrategi

– Forskjellene henger sammen med at forsvarsindustrien prioriteres når det gjelder arbeidskraft, kapital og subsidierte lån, mens sivilt næringsliv i større grad rammes av høye markedsrenter, økt skattebelastning og lavere etterspørsel, sa Udal.

– Samtidig fremstår økonomien fortsatt relativt robust på kort sikt. Vi tror ikke den kollapser, men den blir mer presset.

Frykter «falsk flagg»-operasjon i Østersjøen

Tidligere denne uken opplyste Litauens forsvarsminister Robertas Kaunas at Russland kan angripe infrastruktur i Østersjøen i en såkalt «falsk flagg»-operasjon ved hjelp av droner produsert i Ukraina.

– Vi har opplysninger om at Russland vurderer å gjennomføre ukonvensjonelle fysiske angrep mot kritisk infrastruktur i Østersjøregionen, sier Litauens forsvarsminister Robertas Kaunas i et intervju med litauske 15min.

Svenske Expressen – som har gjengitt intervjuet – skriver at Litauens militære etterretningstjeneste sitter på opplysninger om at angrep kan skje med droner produsert i Ukraina. Formålet er å så tvil om hvem som egentlig i så fall står bak.

En operasjon av en slik karakter er kjent som en «falsk flagg»-operasjon.

– Vi følger nøye med på Russlands planlegging. Dette er noe også andre Nato-land gjentatte ganger har snakket åpent om. Vi ser, vi hører, og vi vet hva som foregår. Vårt budskap er: Ikke gjør det, sier Kaunas og henvender seg til Russland.

Les også: Danmark tar grep: – Et tydelig signal

I april sa Sveriges forsvarssjef Michael Claesson at landet forbereder seg på et scenario der Russland kan okkupere en øy i Østersjøen for å teste Natos reaksjon.

– Det trenger slett ikke å være særlig omfattende, men heller å få frem et poeng og vente og se hva som kan skje politisk, sa Claesson da.

Les også: USA-admiral med klar advarsel