Minedykkerkommandoen er unik: – De eneste i Norge som kan gjøre alt dette

Det er lett overskyet når ansatte ved et vannkraftverk på Vestlandet observerer en mistenkelig person nær kraftverket som en gang forsynte Bergen by med elektrisk strøm. 

De ansatte kontakter politiet for å melde fra om personen og den suspekte aktiviteten. Senere blir det klart at vedkommende har festet en sprengladning på rørene som går ned til kraftverket.

– Da er det vår jobb å uskadeliggjøre bomben, sier kommandørkaptein Christian Couillault til ABC Nyheter.

Han leder Norges største eksplosivrydderavdeling, Minedykkerkommandoen (MDK) i Sjøforsvaret. Hendelsen ved vannkraftverket var et scenario i årets utgave av den årlige øvelsen «Counter Sabotage».

Til tross for at bomben var falsk og gjerningsmannen aldri eksisterte, er bakteppet alvorlig. Krigen i Ukraina har vist at infrastruktur knyttet til energi- og oljeproduksjon er attraktive mål i moderne krigføring.

I Norge øver Minedykkerkommandoen på å håndtere sabotasje hvor eksplosiver brukes mot kritisk energiinfrastruktur – både på land og over og under havoverflaten. Evnen til å kunne utføre oppdrag i både tørre og våte elementer gjør avdelingen helt unik i norsk målestokk.

– Vi er de eneste i Norge som kan gjøre alt dette, sier kommandørkaptein Couillault.

– Her er Minedykkerkommandoen en viktig ressurs

I trusselvurderingen for 2026 skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.

Det er også advart om at enkeltpersoner innen ulike sektorer og bransjer kan rekrutteres av fremmede etterretningstjenester og bli bedt om å utføre sabotasje.

– Vi vet at Russland i mange år har opprettholdt og videreutviklet militære kapasiteter som kan ramme vestlig infrastruktur på dypt vann. Denne typen kapasitet må vi anta kan komme til anvendelse mot norsk infrastruktur ved en mer spent situasjon eller konflikt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til ABC Nyheter.

Forsvarsministeren opplyser at Forsvaret har en rekke kapasiteter som kan håndtere både militære og hybride trusler mot kritisk undersjøisk infrastruktur.

– Her er Minedykkerkommandoen en viktig ressurs, sier forsvarsministeren.

Couillault sier at MDK øver på å uskadeliggjøre eksplosiver på bakgrunn av nasjonale trusselvurderinger og rapporter om hva som skjer i blant annet Ukraina, Svartehavsregionen og Midtøsten. 

– Vi følger med på utviklingen og eventuelle trusler, så justerer vi treningen inn mot det som er relevant. Vi lever i en tid hvor utviklingen skjer raskt og det er klart at olje- og energisektoren kan være utsatt. Vi øver på flere ulike scenarier, sier marineoffiseren.

Vil ha felles nordisk elitestyrke

nyheter

Risikoen avhenger av konsekvensene

Det er ingen tvil om at arbeid med eksplosiver og dykking bærer med seg risiko for de involverte. For å redusere risikoen til personellet bruker MDK flere fjernstyrte metoder, som roboter på land og fjernstyrte undervannsfarkoster på sjøen.

– I tillegg har vi materiell som gjør at vi kan «jamme» ut droner for å beskytte våre folk og hindre fjernstyrte avfyringsmekanismer i å fungere. I hvilken grad vi utsetter personellet for økt risiko avhenger av konsekvensene trusselen utgjør for andre verdier som liv og kritisk infrastruktur, sier Couillault.

I tillegg til å være en del av den nasjonale beredskapen knyttet til håndtering og uskadeliggjøring av eksplosiver, har MDK en rekke andre oppgaver som blant annet innebærer minerydding i sjøen, klarering av havner i krise og krig, og uthenting av skarp ammunisjon ved skipshavari.

Ifølge Forsvaret kan MDK gjennomføre operasjoner i «skjulte miljøer». Les mer om avdelingens oppgaver i faktaboksen nedefor.

– Dette faller Minedykkerkommandoen naturlig

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier til ABC Nyheter at energi- og undervannsinfrastruktur er viktig både for Norge og allierte, og at landet må opprettholde god beredskap og øve på å håndtere uønskede hendelser. 

– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, er det viktig at vi er godt forberedt på å forebygge, avdekke og håndtere trusler mot kritisk infrastruktur, sier Aasland.

2026 er utpekt som «totalforsvarsår». Forsvaret skal gjennomføre aktiviteter sammen med sivile aktører for å styrke den kollektive forsvarsevnen i Norge. Praksisen er ikke fremmed for Minedykkerkommandoen.

– MDK har trent på hendelseshåndtering og sabotasjetrusselen sammen med oljebransjen og andre deler av energisektoren i en årrekke. I rammen av totalforsvaret er det viktig at vi har god dialog med sivile aktører som for eksempel Equinor og BKK. Dette faller Minedykkerkommandoen naturlig, sier Couillault.

Ifølge olje- og energidepartementet er det selskapene som har ansvar for sikkerhet, sikring og beredskap i egen virksomhet, ved siden av et tett samarbeid mellom politi, Forsvaret og andre relevante sikkerhetsmyndigheter.

Internasjonalt samarbeid: – Bidrar til gjensidig utvikling 

Det er ikke bare på tvers av sektorer og bransjer MDK finner nyttige samarbeidspartnere. Da avdelingen trente på å håndtere sabotasjesituasjonen ved vannkraftverket under «Counter Sabotage», gjorde de det sammen med svenske minedykkere.

 – Svenskene sto lenge utenfor Nato og måtte derfor sørge for egen utvikling. Nå kan vi lære mye fra dem og de fra oss, som bidrar til gjensidig utvikling, sier MDK-sjefen.

Sverige ble Nato-medlem i 2024. Det svenske inntoget i alliansen var en direkte reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina. 

Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreker at realistisk og jevnlig er viktig for at landet skal være mest mulig forberedt dersom det skulle oppstå en krise.

– I tillegg til tett samarbeid med nære allierte og Nato er det også viktig å øve sammen på oppgaveløsning i hele krisespekteret med sivile og militære beredskapsaktører. Ikke minst skal vi gjennomføre en rekke tverrsektorielle aktiviteter i totalforsvarsåret 2026. Øvelser som «Counter Sabotage» gjør oss bedre forberedt dersom noe skulle skje.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder.

– En del av trusselbildet vi må være forberedt på

Samtidig som den russiske fullskalainvasjonen har utviklet seg i Ukraina, har europeisk infrastruktur på havbunnen flere ganger blitt rammet av mistenkt sabotasje. Det mest kjente eksempelet er nok da Nord Stream-rørledningene i Østersjøen etter alt å dømme ble sabotert i 2022. 

Da ble det registrert to kraftige eksplosjoner ved rørledningene før det oppsto større gasslekkasjer. Tysk påtalemyndighet mener sabotasjonen ble bestilt av Ukraina.

I etterkant har vi sett flere tilfeller der kabler på havbunnen er blitt ødelagt av tvilsomme lasteskip som har slept ankere etter seg.

Forsvarsminister Sandvik sier til ABC Nyheter at trusselen mot kritisk undersjøisk infrastruktur er sammensatt. Det finnes militære trusler som gjør seg gjeldende i en krigssituasjon og hybride trusler i fredstid i form av fordekt virkemiddelbruk og sabotasje.

Les også: Evakuerer skadde soldater: «De blør ikke»

– Sammensatte trusler og militære kapasiteter for å ramme kritisk infrastruktur er en del av trusselbildet vi må være forberedt på å kunne håndtere. Derfor gjennomfører regjeringen nå et historisk forsvarsløft, med investeringer i alle forsvarsgrener og over hele landet. En farligere og mer uforutsigbar situasjon krever at vi raskt styrker forsvarsevnen og gjør samfunnet mer motstandsdyktig, sier Sandvik.

Les også: Kina-skandale i den britiske marinen: – Vi bør være rasende