Vil ha felles nordisk elitestyrke: – Skal kunne opererer på tvers av grensene

– Ideen er basert på erfaringer fra Ukraina og konsepter fra den kalde krigen, som avdelinger som skulle sinke en eventuell sovjetisk invasjon i nord, sier oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Kyrre Tromm Lindvig til ABC Nyheter.

Jegeravdelinger er ikke noe nytt. Små enheter av svært veltrente soldater i blant annet rekognoseringsoppdrag, ildledning og presisjonsangrep har lenge vært en sentral del av moderne krigføring. Det som er nytt i Lindvigs idé er hvordan den foreslåtte avdelingen er satt sammen av ulike nasjonaliteter og hvordan den skal kunne operere på tvers av de nordiske landegrensene i både fred, krise og krig.

Lindvig mener Norge, Sverige og Finland har et godt og unikt utgangspunkt for å få til dette, blant annet på grunn felles klima og kultur, og landenes samarbeidsevner.

– De nordiske landene allerede har mye arktisk jegerkompetanse, men at denne fortsatt er organisert nasjonalt. En integrert nordisk avdeling vil kunne samle erfaringene, utvikle felles taktikk og gi Nato en fleksibel, skjult og teknologisk moderne kapasitet i nordområdene.

Les også: – Det er en helt ny dynamikk i Nato

En spydspiss i nord: – Kan forme stridsfeltet for egne styrker

Lindvig er klar på at en nordisk jegeravdeling ikke skal erstatte større og tyngre avdelinger, men fungere som et utfyllende element. Ifølge den offiseren er tunge, mekaniserte styrker alene ikke tilstrekkelige i nord. Krigen i Ukraina har vist at store militærstyrker lett kan oppdages av droner. 

– Store kolonner med militære kjøretøy er veldig sårbare for angrep. Små avdelinger kan forme stridsfeltet for egne styrker og samtidig skape usikkerhet i fiendens egne rekker slik at de må bruke ressurser på å sikre seg, sier Lindvig.

En styrke basert på forslaget skal derfor operere i små mobile lag på mellom fire og seks soldater. Lagene skal kunne bevege seg skjult, klare seg med begrenset logistisk støtte og operere selvstendig over lengre tid.

Oppgavene kan blant annet være rekognosering, overvåking og identifisering av mål. Overfor ABC Nyheter sier Lindvig at en slik jegeravdelingens evne til å bedrive multidomeneoperasjoner er avgjørende.

Slike operasjoner innebærer tett samvirke med andre ressurser i de militære domenene land, sjø, luft, rom og cyber for å skape en sammensatt og mer slagkraftig stridspakke. Dette kan blant annet innebære å lede ild fra fly, skip og artilleri og fungere som sensorer for andre militære ressurser.

– Tanken er ikke at de selv skal ta opp kampen med store fiendtlige styrker. Vi trenger noen som kan kalle inn noe tyngre. De skal fungere som en sensor for andre våpensystemer og avdelinger, samtidig som de til en viss grad skal kunne fungere som en effektor selv.

Kultur og teknologi

Norge, Sverige og Finland har allerede avdelinger med omfattende erfaring fra vinterkrigføring og operasjoner i arktiske områder. Kompetansen er imidlertid i stor grad organisert innenfor hvert enkelt land.

Lindvig mener en felles nordisk avdeling vil gjøre det mulig å samle erfaringene, utvikle felles taktikk og gi Nato en mer fleksibel og slagkraftig militær kapasitet i nord. Samtidig argumenterer han for at den foreslåtte styrken må bygges opp fra bunnen av og ha tilgang til ny teknologi.

– I et tilfelle der en slik avdeling opprettes mener jeg den bør bygges fra bunnen av for å skape riktig kultur. Samtidig er det fordelaktig at avdelingen har et sugerør til Forsvarets forskningsinstitutt og tilsvarende institusjoner i Sverige og Finland, sier oberstløytnanten.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Han viser til utviklingen vi har sett i Ukraina de siste årene, der ny teknologi stadig tas i bruk på slagmarken. Lindvigs visjon er en eventuell avdeling som kan nyttiggjøre seg av kunstig intelligens og autonome systemer, og fungere som et «testlaboratorium» for teknologi som kan implementeres i andre avdelinger senere.

– Generell lærdom fra Ukraina er at omløpshastigheten når det gjelder å implementere ny teknologi er høy. Tanken er at den foreslåtte jegeravdelingen skal kunne utvikle seg raskt og teste nytt utstyr og teknologi fra både Norge, Sverige og Finland.

Norge, Sverige og Finland er under samme kommando

Med Sverige og Finlands inntreden i Nato for snart to år siden, havnet hele Norden inn under samme forsvarsparaply for første gang. I desember i fjor ble alle de nordiske landene samlet under én felles Nato-kommando i det regionale Nato-hovedkvarteret i Norfolk i Virginia på den amerikanske østkysten.

– Nå er hele Norden samlet under én Nato-kommando. Vi har både et tydelig mål, som er å avskrekke Russland fra å angripe Nato-land i nord, en tydelig plan, som er den regionale planen for avskrekking og forsvar i den nordvestre delen av Nato, også har vi et tydelig styrkebehov, som kommer ut av dette planverket, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen om kommandoen til ABC Nyheter i februar.

Tviler på Nato-medlemskap: – Dessverre

nyheter

Samtidig har Nato etablert et regionalt landkommandosenter i Mikkeli i Finland. Senteret er ansvarlig for å planlegge, lede og koordinere allierte bakkestyrker og landoperasjoner i Norden og Arktis.

Lindvigs visjon er at den foreslåtte nordiske jegeravdelingen kan underlegges kommandoen i Mikkeli.

– I fredstid skal den samarbeide tett med de nasjonale militære kommandoene, sier Lindvig.

Les også: Kommunene forberedes på krig: – Dette kaller vi motstandskraft

Lindvig mener en nordisk jegeravdeling kan utvides med Danmark som medlem og Grønland som operasjonsområde. 

På Grønland har danskene allerede en militær tilstedeværelse kjent som Sirius-patruljen som består av spesialtrente soldater utstyrt med hundeslede om vinteren og båt om sommeren.

Les også: Danmark tar grep: – Et tydelig signal