Putins krig i Ukraina raser videre – i nord foretrekker Russland stabilitet

Atomvåpendimensjonen i russisk sikkerhetspolitikk er blitt viktigere i kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og den påfølgende forverringen av Russlands forhold til Vesten og Nato.

I kontrast til brutaliteten og kaoset i Ukraina, foretrekker Kreml stabilitet i området hvor Norge møter Russland, blant annet for å beskytte de strategiske atomkapasitetene på Kolahalvøya, rett øst for Finnmark.

– Kreml er interessert i stabilitet i nordområdene, og ser seg tjent med å holde regionen atskilt fra konfrontasjonen med Vesten, sier kommunikasjonssjef Frank Sølvsberg i Etterretningstjenesten til ABC Nyheter.

Samtidig understreker han at Russland likevel alltid vil vekte behovet for stabilitet mot det opplevde avskrekkingsbehovet overfor Nato.

– Sammen med systemiske svakheter og slitasje i det russiske militæret øker dette risikoen for misforståelser og utilsiktede hendelser.

Viktig for Moskva

Atomvåpene som er basert på Kolahalvøya er viktig for makthaverne i Moskva. Det er nemlig fra Kolahalvøya veien til den amerikanske østkysten og storbyer i Vest-Europa er kortest, både for atommissilene og de strategiske ubåtene som kan bære dem ut i Atlanterhavet.

I likhet med USA opererer Russland med et tredelt atomvåpensystem, kjent som en triade. Dette innebærer at de har styrker på både land, sjø og i luften som kan avfyre atomvåpen. Formålet er å sikre troverdig gjengjeldelsesevne hvis det skulle oppstå en kjernefysisk konfrontasjon mellom Moskva og Washington.

– Russland har behov for å beskytte disse kapasitetene, og det behovet har økt som følge av at Russland er konvensjonelt svekket som følge av krigen i Ukraina. Halvøya er strategisk sett viktigere for Russland nå enn før fullskalainvasjonen, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til ABC Nyheter tidligere i år.

Den strategiske betydningen nordområdene har for Russland fører naturligvis med seg militær aktivitet. Dette er noe Norge får kjenne på.

– Dette kaller vi motstandskraft

nyheter

Norsk direktelinje til russisk kommandør

Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i fjellet på Reitan utenfor Bodø jobber de tett på den russiske aktiviteten i Norges nærområder. Overfor ABC Nyheter forteller FOH-talsmann major Rune Haarstad om et Russland som stort sett oppfører seg.

– De russiske skipene og flyene opptrer profesjonelt og på en trygg måte både ovenfor norske og allierte. Kontakt med Russland holdes på et minimum, men vi prioriterer å opprettholde kontakt om temaer vi er enige om å diskutere, som for eksempel sikkerhet til sjøs og i lufta.

Les også: Norge tar på seg økt ansvar for anti-ubåtkrigføring

Kontaktpunktene består blant annet av årlige møter med FSBs grenseavdeling og en direktelinje fra FOH til kommandøren av den russiske nordflåten.

– Hensikten med dette er å ha mulighet til å ta opp spørsmål som gjelder sikkerheten til vårt og alliert personell. Det er også møter på strategisk nivå i samsvar med den bilaterale «Incident at Sea»-avtalen. Hensikten er å øke sikkerheten for vårt personell og våre fartøy der de kan operere i nærheten av hverandre.

«Incident at Sea»-avtalen fra 1990 skal stoppe farlige situasjoner mellom norske og russiske fartøy og luftfartøy utenfor kysten. Den ble oppdatert i 2021.

– Den innebærer at Norge og Russland har regelmessig dialog og møter, sier Haarstad.

Voktes av nordflåten

Nordflåten – som FOH har en direktelinje til – er blant Kremls mektigste militære enheter og utgjør størsteparten av Russlands nordre militærdistrikt.

Den spiller en sentral rolle i å ivareta Russlands interesser i nord. Å opprettholde en troverdig russisk gjengjeldelsesevne ved å beskytte de strategiske ubåtene er styrkens viktigste oppgave.

Da Etterretningstjenesten presenterte trusselvurderingen Fokus 2026 i februar ble det varslet at flåten styrkes med flere ubåter, langtrekkende presisjonsvåpen og hypersoniske missiler.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

«Nordflåten beholder sin sentrale rolle i Russlands kjernefysiske og konvensjonelle avskrekking så vel som strategisk kommunikasjon overfor Nato. I tillegg vil testing av nye, avanserte våpensystemer i norske nærområder fortsette», heter det i trusselvurderingen.

Tjenesten skrev at flåten vil disponere tre flere ubåter i løpet av 2026. Disse kan utstyres med det hypersoniske missilet Tsirkon.

«I tillegg ventes Nordflåten de kommende årene å bli tilført én modernisert Akula I-klasse angrepsubåt og seks konvensjonelle Killo II-klasse ubåter. Disse vil alle være utstyrt med Kalibr-missiler»

Tidligere i juni skrev NRK at en omfattende militær opprustning blir stadig tydeligere i grenseområdene mellom Russland og Europa. Like ved Norge ruster Russland opp for å huse 17.000 soldater.

Økt aktivitet i Norges nærområder

I mai uttalte FOH seg om det de omtalte som økt russisk aktivitet i nord. QRA-statistikk fra Forsvarets egne hjemmesider viser at norske kampfly har rykket for å identifisere russiske fly langt oftere i år enn i fjor.

– Våre kampfly som står på beredskap for Nato har daglig identifisert russiske overvåkningsfly på vei ut i Norskehavet, noe som er oftere enn normalt, opplyste FOH til ABC Nyheter i mai.

Les også: Tysk toppgeneral advarer Russland

Ifølge QRA-statistikken har norske fly rykket ut 53 ganger og identifisert 71 fly hittil i år. I løpet av hele 2025 rykket norske kampfly ut 41 ganger for å identifisere totalt 53 fly.

– Vår vurdering er at dette er knyttet til en økt opplevd trussel fra ukrainske angrep langt inne i Russland. Ukraina har som kjent ved flere tilfeller lykkes med å angripe russiske mål langt borte fra fronten.

Samtidig gjennomførte maritime Nato-styrker øvelsen «Dynamic Mongoose» i Norskehavet og Nord-Atlanteren, hvor de ble drillet i å oppdage, følge og stanse ubåter.

– Dette er «homeland defense» for USA. De russiske ubåtene på Kola truer ikke først og fremst Kirkenes og Oslo. De truer New York, Washington D.C. og Los Angeles og London og Paris. Derfor er Natos viktigste oppgave i nord å passe på hvor de russiske ubåtene er til enhver tid, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til ABC Nyheter i forbindelse med øvelsen.

Les også: Får tilgang på russisk våpenteknologi 

At det russiske etterretningsskipet «Yuri Ivanov» oppholdt seg i nærheten av Nato-skipene under øvelsen tyder på at Moskva fulgte godt med på øvelsen. Skipet tilhører den russiske nordflåten.

– Dette er i internasjonalt farvann, så fartøyet har lov å være der, men sammen med våre allierte har vi fulgt fartøyets bevegelser tett og derfor hatt god kontroll på situasjonene med de ressursene vi allerede har i området, sa FOH til ABC Nyheter da øvelsen pågikk i mai.

Les også: Frølich ut mot Støres sønn: – Det ville vært en historisk feil