Foto: Jarle Kvam
Småbrukarlaget går ut mot Bollestads grep for billig-arbeidere til landbruket
Striden raser om norsk landbruk skal basere seg på billig importert arbeidskraft framfor norske lønninger. – Stordrift har gjort Norge avhengig, sier Kjersti Hoff.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det vakte reaksjoner fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen at regjeringen denne uka heller lettet på NAV-reglene, framfor å lokke hardt tiltrengt sesongarbeidskraft til norsk landbruk ved hjelp av økt lønn.
Tirsdag kunngjorde landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) at mottakere av dagpenger også skal få ta imot lønn hvis de bidrar til å fylle det desperate behovet for sesongarbeidskraft.
Hæren av sesongarbeidere fra Vietnam og Øst-Europa som ifølge Lundteigen jobber på sosial dumping-lønn, uteblir som kjent på grunn av coronatiltak og en kronekurs som gjør at den lave lønnen blir 20-30 prosent mindre verdt.
Den allmenngjorte minstelønna i landbruket er så lav som 123,15 kroner.
Gjennomsnittslønna for bonden selv var ifølge driftsgranskingene til Nibio på 155,83 kroner timen i 2018, skriver Nationen. Men det beløpet skal ikke bare dekke arbeidsinnsatsen. Det skal også gi dekningen for kapitalen gården står for.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Stordrift avhenger av billige arbeidere
– Det har vært mye snakk om dialog mellom næringsorganisasjonene, Bondelaget og politikerne. Har Norsk Bonde- og Småbrukarlaget vært involvert i prosessene, leder Kjersti Hoff?
– Vi er i dialog, men ikke på langt nær så mye som Bondelaget. De jobber tett med NHO og Virke, sier hun til ABC Nyheter.
– Hva sier du til Per Olaf Lundteigens uttalelser om at norsk landbruk har gjort seg avhengig av utenlandske sesongarbeidere på dumping-lønn?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Vi ser poengene Lundteigen drar opp. Over tid har økonomien i landbruket gjort norsk landbruk avhengig av importert arbeidskraft, sier Hoff.
Hun understreker at det alltid har vært behov for sesongarbeidere, men ser en utvikling:
– Det er noe helt annet når enhetene har blitt så store at du må ha 50-100 sesongarbeidere. Avhengighet av masse arbeidskraft skyldes ikke minst utviklingen av større bruk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Lønnsomhet og lønn må opp!
– Kravet fra forbrukerne om billigere mat og et importvern som ikke sikrer norsk lønnsnivå i landbruket, ligger bak, forklarer Småbruker-lederen.
Hun mener vil gjøre det enklere å bruke norsk arbeidskraft hvis man spredte produksjonen på flere bruk rundt om i landet.
– Men da må lønnsomheten i matproduksjonen opp, understreker Kjersti Hoff.
Ikke minst etter at Frps daværende landbruksminister Sylvi Listhaug i 2013 fikk flertall ved hjelp av Kristelig Folkeparti til en omfattende omfordeling av statlig støtte til de aller største brukene, har utviklingen skutt fart.
– Til nå har diskusjonen om sjølforsyning gått på om man skal regne med importrte innsatsvarer eller ikke. Er graden av sjølforsyning også avhengig av import av arbeidskraft?
– Nå som grenser stenges ser vi at Norge blir enda mer sårbar for sjølforsyning når vi må importere ikke bare fôrråvarer til dyra våre, men også arbeidskraft.
Artikkelen fortsetter under annonsenDette er ledd i en utvikling som har skjedd over tid. Det er 20 år siden vi tok inn vietnamesere til grønnsaks- og bærproduksjon. De er dyktige fagfolk. Men de går etter en tariff norske arbeidstagere ikke kan leve av i Norge, svarer Hoff.
Kritisk til Bollestads løsning
– Støtter du regjeringens krisetiltak ved å tillate mottakere av dagpenger samtidig få tjene penger i landbruket?
– Det må nok til noen strakstiltak i forhold til arbeidskrafta. Men løsningen er å få opp en lønnsomhet i matproduksjonen. Det krever et importvern og garantier fra Stortinget om at de ønsker det, sier Hoff og fortsetter:
– Vi er kritiske til Bollestads løsning. Det eneste alternativet vi har, er bedre lønnsomhet og dermed bedre evne til å betale høyere lønn.
Hoff forteller at det i skogbruket er lagt på 2 kroner per plante for å stimulere til skogplanting og bruk av mer norsk arbeidskraft.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noe sånt kunne man tenkt på i grøntsektoren også, sier Kjersti Hoff og konkluderer:
– Vi er så veldig avhengige av at det blir planta og sådd for å sikre årets sesong. En avklaring fra Stortinget om risikoavlastning for innhøstingsutfordring og uforutsigbart salg vil stimulere til det.
Artikkelen er oppdatert med timelønnssats for bønder iflg. driftsgranskingene for 2018, framfor foreløpige tall i Totalkalkylen for 2019.
