Kraftige reaksjoner mot Bollestads dagpenge-grep: Ap setter foten ned

Tirsdag vedtok Stortinget rammene for hva som må gjøres for å dekke den desperate mangelen på sesongarbeidskraft som truer den norske matproduksjonen.

Allerede onsdag lanserte landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) ett tiltak: Å la arbeidsløse som går på dagpenger fra NAV, få beholde deler av dagpengene selv om de jobbet i landbruket.

I dag skyter Arbeiderpartiet tiltaket ned.

Stortingets mat-pakke i coronakrise: Spiller ballen over til partene

LES SAKEN

– Dette vil vi gå imot, både på grunn av innholdet og fordi regjeringen bryter med Stortingets vedtak tirsdag, varsler landbrukspolitisk talsperson Nils Kristen Nersten (Ap) overfor ABC Nyheter.

Arbeiderpartiet er motstander av ordningen, Senterpartiet har ikke gjort seg opp en mening og Bondelaget er tilfreds.

– For å holde lønningene lave

Sandtrøen reagerer for det første på det han anser som brudd på Stortingets forutsetning i avtalen tirsdag om rekruttering til jordbruket.

– En viktig forutsetning fra Stortingets side var at regjeringen skulle utforme tiltakene i samråd med partene i arbeidslivet. Det har de ikke gjort i dette tilfellet. De har bare orientert LO om hva som skulle skje, sier Sandtrøen.

Like viktig for partiet er innholdet; at personer på dagpenger kan ta seg arbeid i landbruket og bli trukket i dagpenger bare for halvparten av timene de jobber.

– Dette en dyptgripende måte å endre reglene for dagpenger på, for å presse på for at lønningene fortsatt skal være lave, anklager Sandtrøen og konkluderer:

– Her må de gjøre arbeidet på nytt igjen. Dette er altfor dårlig, og uakseptabelt.

Ønsker å ta andre grep

Med denne ordningen vil dagpengemottakere i praksis få ca. halv jordbrukslønn for arbeidet på jordene, i og med at dagpenger blir trukket for halve arbeidstida. Da blir den relle timelønna fra drøyt 60 kroner og oppover.

– Må man gjøre noe med lønnsnivået for å mobilisere norsk arbeidskraft?

– LO og NHO må forhandle opp tarifflønna i jordbruket til norsk nivå!

LES SAKEN

– Man må komme fram til arbeidsforhold, godtgjøring og ordninger partene kan stille seg sammen om, som sikrer nødvendig opplæring og folk, svarer Sandtrøen.

Han ser det også som uvisst om regjeringen mener tiltaket som ble kunngjort tirsdag skal være en ordinær forskriftssak, eller om den skal bygge på coronaloven.

– Uansett mener vi at dette er et viktig prinsipielt spørsmål om hvordan vi skal ha det i arbeidslivet, framholder Ap-politikeren.

– For å bevare dumping-lønn

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mener lønnsnivået i den allmenngjorte tariffavtalen for landarbeidere ligger på sosial dumping-nivå.

Også han hudfletter ordningen regjeringen har gått ut med.

– Det er en kreativ vri for fortsatt sosial dumping i jordbruket, og ødelegger grunnlaget for dagpenger. Dagpenger er jo penger for dager du ikke er i arbeid, og det skal jo kontrolleres! Det kan ikke være en særordning for jordbruket uten at andre yrker kan kreve det samme, mener han.

– Ordningen er utformet for å unngå å reforhandle tariffavtalen, som er så dårlig at folk ikke vil jobbe i jordbruket, sier Sp-politikeren og fyrer løs:

– Det er ikke grenser for kreativitet fra Norges Bondelag, NHO Mat og Drikke og regjeringen for å unngå at folk skal få betalt som i andre yrker når de arbeider i jordbruket!

Han påpeker at det til overmål skjer i en tid da internasjonale priser på mat stiger kraftig, og importvernet for norsk mat er styrka som følge av kronekursfallet.

Senterpartiet på gjerdet

– Hva med ditt eget parti i dette spørsmålet?

– Ernas brev til meg bar preg av at hun ikke tok matberedskap på alvor

LES SAKEN

– Det vet jeg ikke. Det har ikke vært diskutert i stortingsgruppa.

Midt oppe i alle krisetiltakene som er oppe til behandling, har heller ikke partileder Trygve Slagsvold Vedum rukket å ta stilling til ordningen med landbruksarbeid i tillegg til dagpenger.

– Å klare å få folk ut fra permitteringskøen og ut i jobb, er viktig. Stortinget forutsatte i sitt vedtak at man skal siker norske lønns- og arbeidsvilkår. Den konkrete ordningen har regjeringen selv fastsatt, sier Vedum til ABC Nyheter.

– Jeg har ikke fått satt meg inn i den konkrete forskriften fra Landbruks- og matdepartementet, legger han til.

– Per Olaf Lundteigen mener at dette er et grep for fortsatt å lønne arbeidsfolk i jordbruket på sosial dumping-nivå. Hva sier du til det?

– Sånn bør det ikke brukes. Vi må jobbe for anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det er den norske modellen. Men det kan være en positiv tanke bak dette. Og jeg forutsetter at folk betaler skikkelig og ser at alle tjene på ryddige forhold, svarer Vedum.

Bondelaget stilte forslaget, er fornøyd

– Umoralsk å la permitterte arbeidere jobbe

LES SAKEN

Senterpartiet står nær den dominerende bondeorganisasjonen Norges Bondelag, som opprinnelig var arkitekten for skissen om å kombinere dagpenger og lønn i landbruket.

– Vi er fornøyd med at ordningen som vi foreslo, ble tatt på alvor i regjering. Vår intensjon, det å sikre bedre vilkår for norsk arbeidskraft i jordbruk, skogbruk og gartneri, er godt ivaretatt med denne ordningen, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes til ABC Nyheter.

– Dette løser noe, men regjeringen må samtidig jobbe løsninger med utenlandsk arbeidskraft, for å sikre at det blir nok hender i arbeid i grøntnæringa framover.

– Var ikke lettelsen for EØS-borgere som vil utføre sesongarbeid i Norge, som kom denne uka, nok?

– Det var et godt bidrag for aktørene i grøntbransjen som henter arbeidskraft fra EØS-området. Men vi vet at mange aktører trenger arbeidskraft også fra andre land for å gjennomføre planlagt produksjonssesong, sier Bartnes.

Dette kan du forvente av ABC Nyheters corona-dekning

LES SAKEN

Norsk produksjon til østeuropeisk lønn?

Hva sier så Bondelaget til Per Olaf Lundteigens påstand om at tariffavtalen for landarbeidere ligger på sosial dumping-nivå?

LANDARBEIDER-LØNN: Lars Petter Bartnes er fornøyd med ordningen regjeringen har kommet med for å rekruttere norsk arbeidskraft, og mener lønnsnivået er lavt, men eneste mulige for landbruket. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er jo et lavt lønnsnivå mot gjennomsnittet i Norge, men det er en realitet at man bruker utenlandsk arbeidskraft for å ha nok kapasitet til å gjennomføre de produksjonene som de offensive grønt-, frukt- og bærområdene står for, sier Lars Petter Bartnes.

– Betyr det at norsk produksjon har gjort seg avhengig av østeuropeisk lønnsnivå?

– Vi vet at tollvernet i Norge og kostnadsutviklinga de siste ti åra fører til at grønt, frukt og bær er avhengig av å drive produksjon innafor de rammene.

– Blant annet på østeuropeisk lønnsnivå?

– Det er feil. Man har henta utenlandsk arbeidskraft som gjerne vil arbeide i Norge på tarifflønn-nivå.

– Nå er jo tarifflønna sett fra utlandet 20-30 prosent lavere enn da avtalen ble inngått på grunn av svekkelsen av krona.

– Vi vet at bransjen lønner etter tariff og også over tariff som følge av svekka kronekurs, sier Bartnes.