Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hørt om klimalekkasje?
Det er risikoen for at industrien i land som har strenge klimavilkår, flytter til land der de kan forurense som de vil. Dermed kan klima-ambisjonene resultere i mye høyere klimautslipp enn de var.
Dette problemet overså stats- og klimaministrene i Norge, Costa Rica, Fiji, Island og New Zealand da de på slutten av fjoråret underskrev en erklæring som skal ta grep i handelspolitikken for å bidra i klimakampen, ACCTS (Avtale om klimaendring, handel og bærekraft).
Formålet er å oppnå internasjonale handelsregler som skal bidra til å hindre en global temeperaturstigning på over 1,5 grader.
Men erklæringen omgår det brennende spørsmålet for EU- og EØS-landene, som vil bruke høye klimaavgifter og dyre klimakvoter for å begrense utslippene, om hvordan man skal unngå karbonlekkasje.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEU jobber riktignok med en løsning, å innføre en egen karbonavgift på varer som importeres, «carbon border adjustment mechanism», noe også nettstedet Energi og klima omtaler.
Men det vil etter alt å dømme være forbudt etter de internasjonale handelsavtalene inngått i Verdens handelsorganisasjon WTO.
Norge har sammen med New Zealand, Costa Rica, Fiji og Island blitt enige om å starte forhandlinger om en ambisiøs, bindende avtale om klima, handel og bærekraft.
De fem landene anerkjenner den store klimautfordringen og ønsker å bruke handel i den viktige kampen mot klimaendringene (Agreement on Climate Change, Trade and Sustainability).
Partene vil se på aktuelle tiltak i handelspolitikken som null toll på miljøvarer, nye forpliktelser på miljøtjenester, reduksjoner i fossile subsidier, arbeid med sertifiseringer/merkevareordninger og eventuelt andre spørsmål.
Landene er fortsatt viktige støttespillere til multilateralt samarbeid. Avtalen vil være åpen for alle, målet er at flere land tiltrer etter hvert, og legger grunnlag for enighet rundt problemstillingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Erklæringen om avtalen ble undertegnet i New York 25. september, der statsminister Erna Solberg deltok sammen med statsministrene fra New Zealand, Island og Fiji. Fra Costa Rica deltok viseutenriksministeren.
Les mer om bakgrunnen for avtalen.
Kilde: Regjeringen
Men karbon-toll har ikke ACCTS nevnt med et ord.
Hva Norge og de andre ACCTS-landene skal gjøre med det, hadde ikke den ferske klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (Venstre) noen løsning på, da han som statssekretær i Klima- og miljødepartementet besvarte spørsmålet fra ABC Nyheter:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Et brennende klimaspørsmål for Europa inkludert Norge, er muligheten til et «karbon-tollvern», det vil si muligheten til å avgiftsbelegge import fra land med mindre strenge utslippsregler og lavere eller ingen karbonprising.
Var det et tema i forhandlingene om ACCTS-erklæringen?
– De formelle ACCTS-forhandlingene er ennå ikke startet, svarer han på det.
Senest på det pågående økonomiske toppmøtet i Davos fikk Kina en advarsel fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen:
Enten må de selv legge en pris på karbonutslipp, eller forvente at EU legger en karbonavgift på importen fra dem, skriver Financial Times.
Problemet er at nye tollregler, som en karbon-toll, må godkjennes av alle de 164 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon, WTO.
Blant dem inngår giganter som nettopp Kina, som har enorm eksport av varer produsert ved hjelp av energi fra kullfyrte kraftverk.
– Hva mener du om behovet for karbon-tollvern, og har temaet vært diskutert med utenriksministeren og næringsministeren, ikke minst foran det kommende ministermøtet i WTO i juni?
Artikkelen fortsetter under annonsen– EU har annonsert at de vil vurdere å innføre en grenseavgift for å motvirke karbonlekkasje i utvalgte sektorer. Nærmere forslag er varslet innen 2021. Norge vil på sin side følge utviklingen og vurdere aktuelle tiltak. Forholdet til WTO blir en viktig del av vurderingen, svarer Rotevatn.
ACCTS-initiativet omtaler riktignok nødvendige tiltak i WTO for å fremme klimaet i handelspolitikken. De peker på to områder:
Artikkelen fortsetter under annonsenWTO har allerede i to tiår hatt en handels- og miljøkomité som blant annet har forhandlet om tollettelser på miljøteknologi. Etter hva ABC Nyheter er kjent med, har det ikke kommet noe ut av det.
– Hva synes du om utbyttet så langt av disse miljøforhandlingene i WTO?
– Miljøvareforhandlingene og tjenesteforhandlingene ble dessverre lagt på is i 2016 grunnet stor avstand mellom landene. I lys av Paris-avtalen og utviklingen i nyere handelsavtaler er det økt oppmerksomhet om hvordan internasjonal handel kan støtte opp om klima- og miljøhensyn, svarer Sveinung Rotevatn, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Aktuelle virkemidler er å gjøre det enklere og billigere å handle med miljøvarer. Det kan være lavere eller null toll for varer som solcellepaneler, vindturbiner og lignende. Dette er noe Norge arbeider for og der vi kan dra nytte av det som er gjort i forhandlingene.
Kravet om å få slutt på subsidiering av fossil energi går igjen på klimatoppmøtene.
På klimatoppmøtet i Warszawa i 2018 ledet Sveinung Rotevatn et internasjonalt panel som diskuterte nødvendigheten av å fjerne slik sponsing av klimautslipp.
Samtidig stemte Venstre på hjemmebane ned forslag om å fjerne den norske leterefusjonsordningen for oljeselskaper.
På ti år er 90 milliarder statlige kroner delt ut til oljeselskaper som leter på norsk sokkel.
– Venstre har ment ordningen er for gunstig og vil endre den, mens andre er uenige i det. Dette blir sikkert en pågående diskusjon framover, sa Rotevatn til ABC Nyheter den gang.
Problemene med å få klimahensyn inn i WTO-regelverket, ble synlig da organisasjonen i 15 år holdt på med sin langdryge Doha-forhandlingsrunde om en ny, omfattende handelsavtale for verden.
ABC Nyheter spurte da daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) om klimahensyn kunne tas med.
– For sent å få klimaspørsmålet inn i denne WTO-runden, svarte Støre.
Initiativet til ACCTS ble startet av statsminister Erna Solberg og hennes kolleger under FNs generalforsamling 25. september 2019.
En måned tidligere hadde Norge gjennom frihandelsorganisasjonen EFTA undertegnet en frihandelsavtale med Mercosur-landene i Sør-Amerika.
Tilsvarende avtale mellom EU og Mercosur har høstet omfattende kritikk for å oppmuntre til mer nedhugging av skog i Brasil for å få solgt mer soya og kjøtt slik handelsavtalene gir mulighet til.
Artikkelen fortsetter under annonsenI EU har Østerrikes nasjonalforsamling pålagt regjeringen å legge ned veto med deres Mercosur-avtale.
Torbjørn Røe Isaksen, som inntil nå har vært næringsminister, avviser at EFTAs Mercosur-avtale skader Amazonas.
– Er det aktuelt for Norge å utsette godkjenning av EFTA-Mercosur-avtalen? spurte ABC Nyheter da ACCTS ble lansert.
– Jeg kan vanskelig se for meg at det å ikke signere eller ratifisere avtalen, vil bedre situasjonen i Amazonas, svarte Torbjørn Røe Isaksen på epost
Det er den franske miljøministeren Elisabeth Borne uenig i.
– Vi kan ikke signere en handelsavtale med et land som ikke respekterer Amazonas-skogen, som ikke respekterer Parisavtalen, sa hun.
