Statssekretær Rotevatn (V): Klima-nederlag for alle partier

Venstres Sveinung Rotevatn er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Venstres Sveinung Rotevatn er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter seks år med Solberg-regjeringer går det mot fiasko for klimaforlikets mål om klimakutt i 2020. Nå sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) det er et kollektivt nederlag for alle partiene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaforliket - fra ord til handling?

I Klimaforliket vedtok H, KrF, V, Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands. Det var en forsterkning av Klimaforliket som oprinnelig ble vedtatt i 2008.

Realistisk? Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt kryptisk forklart slik: 15-17 prosent lavere i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007.

Konkretisering: I behandlingen av Energimeldingen konkretiserte Stortinget i 2015 at utslippene i 2020 ikke skal overstige 45-47 millioner tonn.

Skog: I ettertid er det regnet inn resultat av skogtiltak med 3 millioner tonn og andre justeringer, slik at klimaforliket nå regnes med å innebære norske utslipp på 46,6-48,6 millioner tonn CO2. Heller ikke dette blir oppfylt.

Stort gap: I 2018 ble det sluppet ut 52,95 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3,4 prosent siden 1990.

Les om Klimaforliket hos regjeringen

– Det er et kollektivt nederlag for det politiske Norge at det ser fryktelig vanskelig ut å nå 2020-målene. Det er noe ulike regjeringer har jobbet for i over 10 år. Og vi har rett og slett ikke tatt i bruk strenge nok virkemidler til at det ser realistisk ut, sier Sveinung Rotevatn til Aftenposten, etter regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dermed ser det ut til at han trekker opposisjonen inn som medansvarlige for den norske klimafadesen.

I statsbudsjettet går det fram at norske klimautslipp neste år ventes å bli 51,0 millioner tonn. Det er faktisk 0,2 millioner tonn mer enn regjeringen la opp til for ett år siden, og atskillig mer enn det samtlige partier på Stortinget, minus Venstres regjeringspartner Frp, var med på å vedta som mål i klimaforliket i 2008 og 2012.

Ifølge klimaforliket fra 2008 (og senere 2012) skulle utslippene neste år ikke overstige 44,6-48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter (se faktaboks).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men før og etter klimaforliket har partiene satset vel så mye på å utrede, som å oppnå mål:

Se hvordan miljøminister Erik Solheim reagerte i 2008 da ABC Nyheter la fram 6,5 kilo klimautredninger for ham!

– Rødgrønne snakker, vi leverer

Dermed har ikke klimakuttene kommet som de skulle. Men hvem har ansvaret?

I opposisjon forsikret Høyre-leder Erna Solberg entusiastisk for 1000 tilhørere på en Zero-konferanse at hun sto fast på å oppnå klimaforliket.

Siden da har Solberg vært regjeringssjef i seks av åtte år før klima-fallitten nå er en realitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trass i høyresidens dominans i posisjon, ser nå statssekretær Rotevatn i Klima- og miljødepartementet ut til å trekke opposisjonspartiene inn i denne svikten.

Men da Ap-leder Jonas Gahr Støre i 2014 foreslo å inngå et nytt og forsterket klimaforlik for å komme i mål, var svaret blankt nei fra regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så sent som i desember 2018 gjentok Arbeiderpartiet og SV et ønske om nytt klimaforlik.

Det så ikke statsminister Erna Solberg noen grunn til da heller.

– Mens den rødgrønne regjeringen var på snakkepunktene, er vi på leveringspunktene, sa Solberg i desember 2018.

– Beveget seg knapt under de rødgrønne

«Leveringspunktene» til regjeringen Solberg har altså ikke vært tilstrekkelige.

– Hvilken kommentar har du til at regjeringen har sagt nei til oppdaterte klimaforlik med de andre partiene, mens du nå ser opposisjonspartier som medskyldige i brudd på klimaforliket, Sveinung Rotevatn?

– Jeg sier ikke at opposisjonen er medskylding. Jeg bare peker på at dette var et mål som ble vedtatt for elleve år siden, svarer Venstre-politikeren og minner om at vi har hatt flere regjeringer siden.

Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering satt som kjent fram til 2013. Deretter overtok Frp og Høyre, senere med Venstre og KrF.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Utslippene beveget seg knapt under de rødgrønne, anklager Rotevatn.

Realiteten var at de rødgrønne Stoltenberg-regjeringene på åtte år reduserte klimautslippene med 1,4 millioner tonn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå går de ned, men fremdeles for sakte, fortsetter Rotevatn om norske klimautslipp.

FIRE TAPTE ÅR: Det sa Erna Solberg under Zero-konferansen 2011 om Stoltenberg-regjeringens klimapolitikk. Så tok hun stafettpinnen - og kommer ikke i mål. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FIRE TAPTE ÅR: Det sa Erna Solberg under Zero-konferansen 2011 om Stoltenberg-regjeringens klimapolitikk. Så tok hun stafettpinnen - og kommer ikke i mål. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Status for hele Solbergs regjeringstid, nå inkludert Venstre og KrF, er en reduksjon i norske utslipp fra 54,02 millioner tonn i 2013 til 52,95 i 2018, altså 1,07 millioner tonn.

Da Solberg hadde overtatt, forventet Jonas Gahr Støre i 2015 at Solberg-regjeringen skulle kutte 10 millioner tonn på fem år.

Hva skal klimaforlik føre til?

– Når det gjelder klimaforlik, ser jeg ikke helt hva det skal føre til, all den tid Ap har kommet med nøyaktig null ideer, og Senterpartiet kritiserer regjeringen for at

bensinen er for dyr og miljøavgiftene for høye, konkluderer Sveinung Rotevatn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ettertid viser Frp-leder Siv Jensen seg å være den mest sannspådde av politikerne da hun i 2011 slo fast at klimaforliket aldri ville bli gjennomført.

– Dette er det mest urealistiske forliket som noen gang er inngått på Stortinget, sa Jensen, som i seks år har sittet i en regjering som har fulgt opp den påstanden.

Forrige måned bekjente så mannen som i seks år var Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup, at han aldri hadde vært fan av klimaforliket.

«De målene ble formulert av Jens Stoltenberg og det får han svare for», sa Astrup.

Og nå sier Stoltenbergs etterfølger Jonas Gahr Støre på NRKs politiske kvarter 8. oktober at det ikke er aktuelt å inngå store forlik med Solberg, fordi hun etterpå ikke inkluderer samarbeidspartnerne.