Strid om fiskekvotene

Professor: – Eierskapet til Norges fiskekvoter minner om oligarkene i Russland

Video: Professor Peter Ørebechs ABC om fiskekvoter: – Kløktige hoder fant ut av det.

– Fiskeressursene tilhører det norske folket i fellesskap. Kløktige hoder, særlig på Sunnmøre, fant ut hvordan de skulle ta ut kjempebeløp ved å selge kvotene, sier Peter Ørebech.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi snakker om 30 milliarder kroner i årlige inntekter på hvitfisk, torsk, hyse, sei, sild, makrell og lodde. Utdelingen av gratis kvoter i 1972 ble starten på det jeg kaller et ran av allmenningen.

Det sier jusprofessor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø til ABC Nyheter.

Han har i mange år befattet seg med fiskerirett, og har også en fortid i Fiskeridepartementet.

Nå slår Ørebech alarm foran Stortingets behandling av forslag til ny politikk – og i videoen over kan uinnvidde få hans «ABC» i det han kaller det store kvoteranet.

– Vil fellesskapets eierskap til Norges fiskeressurser bli privatisert? er spørsmålet.

Milliardverdier på spill for fellesskapet

Fangstene av fisk representerer årlig enorme milliardverdier.

Men hva som skjer med folkets felles eierskap til disse fiskekvotene, går stort sett under radaren for de fleste utenom fiskerinæringa.

Den store striden om fiskekvotene

Regjeringens kvotemelding: Regjeringen la 21. juni 2019 fram sin stortingsmelding «Et kvotesystem for økt verdiskaping - En fremtidsrettet fiskerinæring». Her presenterer regjeringen sitt forslag til det den ser som et fremtidsrettet kvotesystem for norske fiskerier.

Innviklet og omstridt: Dagens kvotesystem er blitt både komplekst og omdiskutert, og det er behov for å forenkle systemet og gjøre det mer effektivt, fleksibelt, mer tidsmessig og fremtidsrettet, skriver Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringens forslag: Slik oppsummerer regjeringen noen av tiltakene den foreslår:

  • Dagens strukturkvoteordning videreføres med endret innretning
  • Strukturkvoteordningens tidsbegrensning opprettholdes med videreføring av kvotetak på dagens nivå, fartøygrupper om lag som i dag, uten geografiske eller gruppespesifikke avkortninger til omfordeling i gruppen, uten kondemneringskrav og med fleksibilitet til å dele opp kvotepakker.
  • Ved bruk av strukturkvoteordningen avkortes kvotefaktorene med 10 prosent, som tilfaller en kvotebeholdning. Anvendelsen av avkortede andeler skal virke nøytralt på kvotefordelingen, dvs. at utleie kun vil foregå innenfor samme gruppe.

Det brygger opp til fiskeripolitisk debatt idet regjeringen har startet en prosess for å endre lovene.

Torsdag 12. desember avholder Stortingets næringskomité en høring om regjeringens stortingsmelding med forslag til å endre kvotelovene.

Og Peter Ørebech mener et er fare for at det han ser som utviklingen av en ulovlig praksis, skal føre til at det er loven, og ikke praksisen, som blir endret:

– Det hele startet i begynnelsen av 70-tallet da bestandene brøt sammen. Da ble det satt stopp i fisket, og man innførte konsesjoner, tillatelse til å fange en bestemt kvote, i 1972.

– De som hadde fisket tidligere, kunne få konsesjon gratis ut fra hvor mye de hadde fisket tidligere. Denne gratis utdelingen av konsesjoner til 300-400 eiere av ringnotfartøyer, ble starten på det jeg kaller et ran av allmenningen, innleder Ørebech sin analyse.

En analyse som sterkt imøtegås av fiskerorganisasjoner som havfiskeflåtens Fiskebåt.

Den rikeste vinner kvota

Ørebech forteller at paragraf 9 i forskriftene som kom i 1972 , slo fast at man ikke kunne overføre konsesjonen til andre når du sluttet fisket. Konsesjonen skulle tilbakeføres. En bestemmelse som gjelder den dag i dag.

På papiret.

– Sunnmøringene skjønte først hva de kunne gjøre. Du kunne jo selge båten – med konsesjonen, og sende beskjed til departementet, i stedet for å omfordele konsesjonen på den måten som sto i loven.

– Hvordan kan det skje når eieren av fartøyet ikke har lov å kjøpe og selge kvoter?

– Mens jeg arbeidet i Fiskeridepartementet i 1976-1977 begynte jeg å grave i dette. I loven sto det hvem som skulle ha konsesjoner – man skulle satse på unge, aktive fiskere og fordele konsesjoner geografisk. Dette ga rom for skjønnsmessige vurderinger i departementet, svarer professoren.

– Byråsjefen fortalte meg hvordan dette skulle skje, fortsetter han.

Når et fartøy legges ut for salg via en skipsmegler, legger interesserte inn bud. Alle interesserte søkte om forhåndstilsagn om konsesjon.

Det departementet skulle gjøre, var å vurdere alle som søkte for å oppfylle intensjonene i loven.

– Men de gjorde absolutt ikke slike vurderinger. Det var min jobb å avgjøre dette, men jeg fikk beskjed om bare å gi forhåndskonsesjon til alle som ønsket.

– Så ble fartøyet solgt til høystbydende. Det var den som vant, budkampen, ikke den som oppfylte lovens betingelser, som fikk så omgjort forhåndtilsagnet til konsesjon, forteller Ørebech.

Riksrevisjonen holder på med en undersøkelse om fiskekvoter, myndighetenes forvaltning av adgangen til kyst- og havfiske, får ABC Nyheter opplyst. Foreløpig dato for offentliggjøring er 15. mai 2020.

Verdistigning på 350-gangen!

Prisen på retten til å fiske, ble drevet opp. Det ble vanlig å kjøpe båten uten å ha interesse av fartøyet, men kvoten som fulgte med. Dermed oppnådde man også målet om strukturering av flåten, det vil si at overkapasiteten ble redusert.

Kjøperen av fartøyet tok kvota og overførte til fartøyet han allerede hadde.

Båten kunne selgeren gjerne få igjen for en slikk og ingenting. Den kunne så selges ut av landet eller brukes til noe annet.

Ørebech leste i bladet Fiskaren i 1978 at det var blitt en veldig stor omsetning av fartøyer. Prisene ble plutselig veldig mye høyere enn før. Han fant ut at man solgte båten med alle konsesjonsrettigheter. Han som solgte, fikk så kjøpe tilbake båten for 1 krone, uten konsesjon.

– Den kvoten fiskeren fikk gratis i 1972, gjorde at han kunne selge en båt som kostet 1 million i 1972, for 8 millioner i 1978. Og i dag er markedsverdien 350 millioner kroner for samme kvote, formelt sett prisen på fartøyet.

Eksemplet fra Fiskaren omtalte Ørebech i forordet til sin bok «Konsesjoner i fiske» som ble utgitt i 1982. Det var en juridisk analyse av konsesjoner i fiske.

– Det fiskeren fikk gratis, har du nå tatt ut grunnrenta av og overført til penger som du kan investere i olje, eiendom eller et slott i Frankrike, bemerker Ørebech.

Journalist og forfatter Gunnar Grytås, som i 2014 ga ut boka «Kvotebaronar – Privat rikdom – utarma fiskevær», peker på det samme:

– Fiskeressursene som skulle gi levebrød til kystsamfunnene, er omgjort til verdier for hundrevis av milliarder for kvotebaroner og deres arvinger, sa Grytås til ABC Nyheter

– Nå trenger de utenlandske kjøpere

MOT FISKEBÅTREDERNE: Professor Peter Ørebech med beske utfall mot fiskebåtredernes organisasjon Fiskebåt, i striden om eierskap til norske fiskekvoter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
MOT FISKEBÅTREDERNE: Professor Peter Ørebech med beske utfall mot fiskebåtredernes organisasjon Fiskebåt, i striden om eierskap til norske fiskekvoter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Så hva er problemet da?

– Dette er folkets eiendom. En konsesjon gir deg rett til å høste av folkets eiendom. Men ikke til å ta gevinsten av å selge noe du ikke eier og putte i egen lomme, svarer jusprofessor Ørebech.

Ifølge ham oppstår det behov for å rekruttere inn nye kjøpegrupper når summene har blitt så høye som de er nå.

– Hvor skal han på Dønna som vil gi seg, finne kjøpere når han slutter? Fiskere er jo skjøvet ut av rekrutteringa nå som prisene har blitt så høye. Det som skjer da, er at det oppstår press for å åpne opp så også utlendinger kan kjøpe opp kvoter, hevder Ørebech.

Han viser til at rekrutteringen til fiske fra folk under 30 år gikk ned med 80 prosent fra 1990–2010.

– Du må være rik, jævlig rik, for å bli fisker. Hva gjør selgerne da? Presser på myndighetene for å få selge til utenlandsk eier.

Utlendinger kjøper seg inn

Faktisk har myndighetene åpnet opp for utenlandsk eierskap, men bare til kystfiskefartøyer opp til 15 meters lengde.

– Loven sa norske statsborgere eller utlendinger som er likestilt med norske statsborgere, skulle få fiske med båter av den størrelsen, forteller Ørebech.

De som var likestilt med norske fiskere, var på 50-tallet nordiske borgere som følge av en nordisk traktat.

– Så blir gruppa av likestilte som kan kjøpe og selge båter under 15 meter utvidet enormt da Norge slutter deg til EØS-avtalen. Hele EØS-befolkningen blir likestilt med norske fiskere nå. I Nord-Norge er det masse nederlendere og polakker som kjøper fartøyer under 15 meter. De kan drive annet fiske som ikke er konsesjonspliktig, sier Ørebech.

Omfordele? Alt er folkets!

– Så er det en enorm nedgang av fiskerettigheter i Finnmark, Nordland og Trøndelag. Troms og Møre og Romsdal har økt.

Det står ikke noe sted i loven at det er markedet som skal fordele fiskekvotene på denne måten. Det er dette de ønsker lovendring på nå, at markedet skal fordele, framholder Ørebech.

– Man snur på det hele og sier at det er noe galt med loven som må endres så det blir i overensstemmelse med praksis, bemerker Peter Ørebech.

– I meldingen diskuterer de å omfordele 5 prosent eller en annen prosent av kvotene til distrikter som trenger det. Men det er jo 100 prosent som er folkets eiendom! utbryter han.

Les også om prinsippdom: Høyesterett avviste å gi Ålesund-rederen Eivind Volstad evigvarende rett til fiskekvotene

Regjeringen under dobbelt ild

Men heller ikke fiskernes organisasjoner omfavner regjeringens forslag. Hva mener Peter Ørebech om synspunktene som har kommet fra havfiskeflåtens interesseorganisasjon Fiskebåt?

– Ja, Stortingsmelding 32 om fiskekvotene er utsatt for dobbelt ild - fra dem som i sine hoder og sin praksis alt har privatisert fiskeressursene, til dem som mener at fisket eies av folket i felleskap. Disse to motpoler befinner seg på hver sin planet, sier han.

– Videre er det forvirring som skyldes at Fiskebåt ikke vil snakke om folkets eiendom – men av taktiske grunner heller vil snakke om «den forhatte» Staten. Privatiseringsdriven lykkes bedre når alternative eiere er staten og ikke de virkelige eierne; kystfolket selv, legger Ørebech til.

– Fiskebåt bygger på en forkvaklet oppfatning av lov og rett og de bygger sine standpunkter på klare misforståelser og trolig også bevisste forvrengninger av virkeligheten, fyrer han løs.

Personvernpolicy