Nei til EU:– Kjell-Børge Freiberg villedet Stortinget i Acer-sak

NY EØS-SKANDALE? Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) hevder at Norge fortsatt kan bruke alle inntektene fra utenlandskablene til å senke nettleia innenlands, også etter at Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke.
NY EØS-SKANDALE? Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) hevder at Norge fortsatt kan bruke alle inntektene fra utenlandskablene til å senke nettleia innenlands, også etter at Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei til EU ber Stortingets presidentskap gå olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) etter i sømmene som følge av hans svar om pengestrømmene fra utenlandskablene. Departementet står på sitt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg villedet Stortinget om Norges spillerom innen EUs energilovgivning, sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland til ABC Nyheter.

Organisasjonen hevder at også Olje- og energidepartementet mistolker EØS-avtalens innvirkning på norsk handlingsrom, denne gangen i energipolitikken, nærmere bestemt etter stortingsflertallets innføring av EUs tredje energimarkedspakke tidligere i år.

Påstanden fra Nei til EU er at olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i et svar til Bjørnar Moxnes (Rødt) har gitt Stortinget feilaktig inntrykk av handlingsrommet i EØS for et viktig økonomisk spørsmål for folk og industri:

Kan Norge fortsatt bruke alle inntektene fra eksport og import av kraft til å senke nettleia til norske forbrukere?

I et brev til Stortingets presidentskap hevder organisasjonen at det strider med EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Olje- og energidepartementet fastholder overfor ABC Nyheter at de har sitt på det tørre. Men forordningen diskusjonen dreier seg om, ser ut til å slå fast noe annet.

Ber Stortingets presidentskap rydde opp

Spørsmålet er om Norge får lov å bruke hele overskuddet fra utenlandshandelen med kraft til å senke nettleien norske strømkunder blir utsatt for.

Ja, ga olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg inntrykk av i et skriftlig svar til Bjørnar Moxnes 8. mai i år. Moxnes ville vite hvor mye det har kostet å ruste opp strømnettet som følge av utenlandskablene som er anlagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, slår leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland fast etter at stortingsflertallet – mot store protester – banket gjennom en ny stor pakke av EUs lovgivning for energi, kalt tredje energipakke, inkludert EUs energibyrå Acer.

Ifølge henne er det lovstridig ifølge EUs energipakke å avsette all slik inntekt, kalt flaskehalsinntekter, til å senke nettleien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei til EU har derfor sendt brev til Stortingets presidentskap for å gjøre oppmerksom på at statsråden kan ha gitt informasjon «av villedende karakter» og ber dem påse at forbudet mot at regjeringen gir Stortinget uriktige eller villedende opplysninger, blir overholdt.

– Freiberg visste det sto for fall

VARSLER STORTINGET: Kathrine Kleveland ber Stortinget sjekke om Kjell-Børge Freiberg har villedet om spillerommet Norge har innenfor EUs energilovgivning tatt inn gjennom EØS-avtalen. Foto: Nei til EU
VARSLER STORTINGET: Kathrine Kleveland ber Stortinget sjekke om Kjell-Børge Freiberg har villedet om spillerommet Norge har innenfor EUs energilovgivning tatt inn gjennom EØS-avtalen. Foto: Nei til EU

– Vi opplever statsrådens svar som feilinformasjon. Vi har hele tida vært imot norsk tilknytning til EUs energipakker og energibyrået Acer, og blir bekymret over at det blir feilinformert om hva tilknytningen betyr, sier Kleveland til ABC Nyheter.

Norge har til nå kunnet bruke alle flaskehalsinntektene til å redusere innenlands nettleie. Men ifølge Nei til EU tillater ikke EUs tredje energipakke det.

Kjell-Børge Freibergs svar til Moxnes ble riktignok avgitt et halvt år før den tredje energipakken ble del av EØS-avtalen 1. november.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han visste at det nye lovverket var på vei. Stortingsflertallet vedtok nemlig tilslutning allerede i mars 2018.

«Utenlandsforbindelsene genererer samtidig flaskehalsinntekter som i sin helhet inngår som reduksjon i tariffgrunnlaget for transmisjonettet.», skriver ministeren der - vel vitende om at EUs tredje energipakke var underveis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Enhver som leser statsrådens svar vil lett la seg forlede til å tro at denne bruken av flaskehalsinntektene er en varig ordning som ikke står for fall», skriver Nei til EU i sitt brev til presidentskapet.

Men Freiberg tok ikke noe forbehold om at beskrivelsen ville være uriktig når energimarkedspakke 3 tas inn i EØS-avtalen, heter det.

Dette sier EU-loven:

EUs ENERGIUNION: Protestene har vært sterke mot norsk tilslutning til EUs energiunion, inkludert deres energimarkedsbyrå ACER. Her fra en demonstrasjon foran Stortinget. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
EUs ENERGIUNION: Protestene har vært sterke mot norsk tilslutning til EUs energiunion, inkludert deres energimarkedsbyrå ACER. Her fra en demonstrasjon foran Stortinget. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Men hvordan kan regjeringen holde fast ved det statsråden sier til Stortinget om flaskehalsinntektene, også nå som EUs tredje energimarkedspakke er innført som norsk lov?

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter siterte Artikkel 16/6 i EU-forordning 714/2009, som nå er norsk lov, for Olje- og energidepartementet. Den lyder i offisiell dansk oversettelse:

«Indtægter fra tildeling af samkøringslinjer benyttes til følgende formål:

a) sikring af, at den tildelte kapacitet står til rådighed og/eller

b) bevarelse eller forøgelse af samkøringslinjernes kapacitet gennem netinvesteringer, især i nye samkøringslinjer.»

Altså: Bare hvis det ikke finnes fornuftige tiltak til sikring eller økning av kapasiteten i utenlandskablene, kan inntektene brukes i beregning av nettleie. Den som skal avgjøre dette er «de regulerende myndigheter», i Norge organet RME, som er uavhengig av norske mydnigheter og underlagt EU-lovverket:

«Hvis indtægterne ikke kan benyttes effektivt til formålene i første afsnit, litra a) og/eller b), må de, med forbehold af de pågældende medlemsstaters regulerende myndigheders godkendelse, benyttes med et maksimumsbeløb, der fastsættes af disse regulerende myndigheder som en indtægt, der skal tages i betragtning af de regulerende myndigheder, når de skal godkende metoden for beregning af nettariffer og/eller for fastsættelsen af nettariffer», heter det i EU-forordningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Departementet holder på sitt

– Vil departementet insistere på at man kan bruke hele flaskehalsinntekten til å lette nettleia også når det er mulig å bruke dem til å sikre, bevare, eller øke kapasiteten på samkjøringslinjene?

«Regelverket som følger av tredje energimarkedspakke er ikke til hinder for at flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser for strøm i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget», fastholder Olje- og energidepartementet i en epost fra kommunikasjonsrådgiver Margrete Løbben Hanssen på ABC Nyheters spørsmål.

«Flaskehalsinntekter skal i hovedsak benyttes til å garantere og/eller opprettholde tildelt kapasitet eller opprettholde/øke kapasitet på utenlandsforbindelser gjennom nettinvesteringer», fortsetter hun.

Også Løbben Hanssen viser til rollen det som kalles en nasjonal reguleringsmyndighet, RME, som ikke er underlagt noen nasjonal kontroll, har i disse spørsmålene:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Flaskehalsinntektene kan også benyttes til å redusere nettariffene dersom den nasjonale reguleringsmyndigheten for energi godkjenner dette. En slik godkjenning vil være i overenstemmelse med etablert praksis i Norge gjennom lang tid».

Lunkent i kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortingets presidentskap har oversendt Nei til EUs brev datert 16. september til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Der tviler Senterpartiets medlem Nils T. Bjørke på at de vil behandle saken.

– Saken er interessant, men jeg har ikke landet ennå om jeg syns den er stor nok. Det skal ganske mye til. Bare i NAV-saken har vi nå en større bunke å gjennomgå enn en god, gammel telefonkatalog, sier Bjørke til ABC Nyheter.

Minst fire av komiteens medlemmer må gå inn for å iverksette en sak.

Nei til EU har reagert så sterkt på innlemmelsen av EUs tredje energipakke ved simpelt flertall i Stortinget, at organisasjonen gikk til rettssak. Så langt har staten vunnet i tingretten og Nei til EU anker til lagmannsretten.

I mellomtiden har EU tatt ytterligere kontroll med energilovverket gjennom sin fjerde energipakke, som nå vil komme til Norge gjennom EØS-avtalen.