Tingretten avviser Nei til EUs søksmål om ulovlig ACER-vedtak i Stortinget

Dette er EUs tredje energimarkedspakke:

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009 for å videreføre og styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass.

Pakken inneholder et sett av direktiver og forordninger som skal bidra til å harmonisere betingelsene for handel i EUs indre energimarked. Med enkelte senere tillegg, omfatter den tredje energimarkedspakke:

• ACER-forordningen, forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (Agency for the Cooperation of Energy Regulators – ACER)

• Forordningen om grensekryssende krafthandel, forordning (EF) nr. 714/2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene/ om adgang til nettverket for grensekryssende elektrisitet

• Gasstransmisjonsforordningen, forordning (EF) nr. 715/2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass

• Transparensforordningen, forordning (EU) nr. 543/2013 om innsending og offentliggjøring av opplysninger på markedene for elektrisk kraft

• Tredje elmarkedsdirektiv, direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft • Tredje gassmarkedsdirektiv, direktiv 2009/73/EF om felles regler for det indre marked for naturgass
• Tre kommisjonsbeslutninger

KILDE: Regjeringsadvokaten

Les mer i regjeringens stortingsproposisjon

Nei til EU saksøkte i november statsminister Erna Solberg for å avstå suverenitet til EU i den såkalte ACER-saken, det vil si stortingsflertallets tilslutning i EØS-avtalen til en pakke EU lovverk på energisektoren kalt «tredje energimarkedspakke».

Inkludert i dette er at beslutninger fra EUs energibyrå ACER må følges av Norge via ESA og et nytt organ utenfor norsk kontroll, RME.

Men regjeringsadvokat Fredrik Sejersted gikk til motangrep og hevdet at Oslo tingrett må avvise saken.

Fredag kom tingrettens avgjørelse, som ga staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene.

Skuffet og anker

– Jeg er veldig skuffet og vi anker til lagmannsretten, sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland.

Hun forteller at støtten nå er stor for å forfølge saken.

– Pengene har allerede begynt å strømme inn igjen, forteller nei-lederen til ABC Nyheter.

– Jeg forstår de som ser det som problematisk å rettsliggjøre politikken. Men nå syntes vi at nok var nok med suverenitetsavståelse, sier Kleveland.

– Innsnevrer demokratiet

Oslo tingrett tar i sin kjennelse kun stilling til Statens påstand om å avvise saken, ikke de konstitusjonelle spørsmålene i Nei til EUs søksmål.

Tingretten mener søksmålet er en «abstrakt» kontroll med et stortingsvedtak, og at det derfor «vil være et brudd med norsk statsrettstradisjon dersom Nei til EU gis søksmålsinteresse i en sak som denne.»

Det er Nei til EU-leder Kathrine Kleveland svært uenig i:

– Å ta kontroversielle vedtak fra myndighetene til retten er ikke et brudd på vår statsskikk, men en demokratisk rett enhver borger og organisasjon må ha rett til å benytte seg av, sier hun i en pressemelding og legger til:

– I særlig grad må denne retten gjelde brede folkelige organisasjoner som organiserer bredt i samfunnspolitisk viktig spørsmål som nettopp Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet på dette grunnlaget er å innsnevre de demokratiske rettighetene.

Nei til EU må nå betale også statens omkostninger på 226.750 kroner med rettssaken. Innbetaling blir utsatt i påvente av anken.