NATO-landet Tyrkia varsler krig på syrisk jord:

Derfor vil Erdogan knuse PKK: – Den største nasjonale trusselen i Tyrkias historie

Video: Tyrkisk angrep er i gang, melder Erdogan.

– Det eksisterer en dyptgående frykt for at PKK skal vinne internasjonal anerkjennelse om å få tilgang til landområder i Syria og på lang sikt i Tyrkia, sier Siri Neset.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsker og Tyrkia-ekspert Siri Neset ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) viser til at Tyrkias mektige president Recep Tayyip Erdogan lenge har ønsket en buffersone på 30 kilometer inne på syrisk territorium. Nå kan dette målet være innen rekkevidde.

– Det har vært et hovedmål for Tyrkia. Trusselen ved å ha PKK og YPG rett på grensen blir av sikkerhetsmiljøet i Ankara ansett som den største nasjonale trusselen i Tyrkias historie, sier Siri Neset til ABC Nyheter.

Siste: Erdogan: Angrepet i Syria har startet

– Iboende frykt for et splittet Tyrkia

PKK og YPG har styrket seg med treningen og krigføringen mot IS. Tyrkiske myndigheter kan derfor finne det opportunt å svekke kurdene militært nå.

Forsker og Tyrkia-ekspert Siri Neset ved Christian Michelsens Insitutt (CMI). Foto: CMI
Forsker og Tyrkia-ekspert Siri Neset ved Christian Michelsens Insitutt (CMI). Foto: CMI

– PKK har alltid vært ansett som en farlig trussel på mange nivå, som terroroperasjoner inne i Tyrkia. PKK representerer også en iboende frykt for et splittet Tyrkia, og det eksisterer en dyptgående frykt for at PKK skal vinne internasjonal anerkjennelse om å få tilgang til landområder i Syria og på lang sikt i Tyrkia. Kurderne ønsker selvstyre i et sammenhengende landområde fra Irak til Nord-Syria, påpeker CMI-forskeren.

Les også: – Trump skjærer ned på USAs rolle som verdenspoliti

Tyrkia er «snart klar» til å krysse den syriske grensen

Tyrkia har de siste dagene varslet en større militæroperasjon mot de kurdisk-kontrollerte områdene i Nord-Syria.

Onsdag formiddag kommer det meldinger om at Tyrkia har sendt flere forsterkninger til den syriske grensen. Det er også ubekreftede meldinger om at tyrkisk militære skal ha rykket inn på syrisk territorium.

Fakta om sentrale aktører i krigen i Syria

Syrias regjering

Regimet til president Bashar al-Assad kontrollerer nå mesteparten av Syrias tett befolkede områder, deriblant hovedstaden Damaskus, storbyen Aleppo og hele kystregionen. Med støtte fra Russland har de også gjenerobret opprørsbastionen Øst-Ghouta utenfor Damaskus.

Kurderne

Kurderne kontrollerer mesteparten av regionen langs den tyrkiske grensen. Partiet for demokratisk union (PYD) og dets militære fløy YPG-militsen har med amerikansk støtte vært den mest effektive styrken i kampen mot IS. PYD er imidlertid stort sett utestengt fra politiske forhandlinger som følge av partiets bånd til PKK-geriljaen, s om er forbudt i Tyrkia

Russland

Russerne har vært regimets viktigste støttespiller siden september 2015 og har sørget for Assads militære comeback. Russiske fly har angrepet både IS og en rekke andre opprørsgrupper. Russland har også forsøkt å ta rollen som fredsmegler.

Tyrkia

Tyrkerne har vært en viktig støttespiller for den syriske opposisjonen, men er mer opptatt av å slå ned kurderne i Nord-Syria enn å bli kvitt Assad. Tyrkia har beholdt de nære båndene til opprørere i Idlib-provinsen nordvest i Syria.

Opprørere

Opprørerne har nå kun kontroll over Idlib-provinsen, der islamistiske styrker, deriblant al-Qaida-tilhengere, har mest innflytelse. De kontrollerer også et lite område ved grensen mot Jordan. Opprørerne har i stor grad mistet støtten fra vestlige land og er svært avhengige av Tyrkia i Nord-Syria.

IS

Den ytterliggående jihadistgruppa, som har sitt opphav i Irak og som har tiltrukket seg mange fremmedkrigere fra Vesten, er nærmest knust. De kontrollerer nå bare mindre områder ved grensen til Irak, samt enkelte små områder i sørvest. USA har advart om at gruppa kan bygge seg opp igjen.

USA

USA leder den internasjonale koalisjonen som har drevet luftkrig mot IS, og støtter samtidig de kurdiskkontrollerte områdene nordøst i Syria, noe som har brakt amerikanerne på kollisjonskurs med NATO-allierte Tyrkia. USA anses å ha liten innflytelse utenfor de kurdiske områdene.

Iran

Sjiastyrte Iran er en av Assads mest lojale støttespiller. Helt fra begynnelsen av krigen er det blitt meldt at iranere kjemper side om side med syriske regjeringssoldater. Iran finansierer den libanesiske Hizbollah-militsen, som også kjemper på regimets side.
(Kilde: DPA)

– Det tyrkiske militæret vil sammen med Den frie syriske hær krysse den tyrkisk-syriske grensen innen kort tid, skriver Fahrettin Altun, kommunikasjonssjef for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, på Twitter like etter midnatt norsk tid.

Tyrkia gir nå den kurdiske YPG-militsen to valg.

– De kan enten desertere, ellers vil vi være nødt til å hindre dem i å stå i veien for vår innsats mot IS, skriver Altun.

– Mye vil skje de neste fire-fem dagene

Presidenten i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, er på krigsstien. Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB scanpix
Presidenten i Tyrkia, Recep Tayyip Erdogan, er på krigsstien. Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB scanpix

Tyrkia-ekspert Siri Neset mener bildet av situasjonen fortsatt er veldig uavklart, både av hensyn til de prosessene som foregår i USA, og hvordan Erdogan vil reagere på signaler fra USA og andre aktører i Syria.

– Nå må vi først og fremst følge med på det som skjer på bakken, på troppeforflytninger og hvordan Tyrkia klargjør seg for å gå til det steget å invadere Syria. Jeg tror mye vil skje de neste fire-fem dagene. Nå tror jeg det er lurt å ta en dyp pust og avvente hva som skjer først og fremst i USA og Ankaras reaksjoner. Vi har tidligere sett at Trumps beslutning om å trekke seg ut av Syria er blitt stoppet av Pentagon og Kongressen, påpeker hun.

Må ha tilgang på luftrom

Tyrkia er også mest sannsynlig avhengig av tilgang på luftrommet, noe som USA kan gi dem. Det er foreløpig ikke kommet meldinger om at det tyrkiske flyvåpenet har fått slike fullmakter til operere fritt over syrisk territorium.

– Uten tilgang på luftrom, har jeg fått opplyst av mine kontakter, at kun en begrenset, innledende operasjon er sannsynlig. Det har så langt ikke kommet noen offisielle reaksjoner fra Russland. Det er også et spørsmål om hvor langt, dypt og bredt tyrkerne får lov til å operere inne på syrisk territorium, sier Neset.

En tyrkisk stridsvogn på vei mot den tyrkisk-syriske grensen 8. oktober. (Photo by BULENT KILIC / AFP) Foto: Bulent Kilic / AFP
En tyrkisk stridsvogn på vei mot den tyrkisk-syriske grensen 8. oktober. (Photo by BULENT KILIC / AFP) Foto: Bulent Kilic / AFP

– Tyrkia risikerer å bli fanget i Syria

Hun mener det også blir interessant å se hvor stor militær kapasitet Tyrkia har til en langvarig operasjon i Syria.

– Sett fra Tyrkias ståsted kan de risikere å bli fanget i Syria. Tyrkia er også redd for å bli dypere involvert i Syria, og er allerede inne med soldater i Afrin og Idlib og mot grensen til Nord-Irak. Spørsmålet er om de har en strategi om å trekke seg ut, og hvordan de har tenkt å gjennomføre kontroll med en eventuell sikkerhetssone, analyserer Tyrkia-kjenneren ved Chr. Michelsens Institutt.

– Kan ikke bety annet enn etnisk rensing

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener NATO-landet Tyrkia nå bryter folkerettens forbud mot å true med maktbruk mot andre land.

– Erdogans trussel om å sende millioner av syriske flyktninger fra Tyrkia inn i det syriske området han vil angripe, kan ikke bety annet enn etnisk rensing mot kurderne. I tillegg risikerer vi at mange av de titusener av fanger med IS-tilknytning kan slippes fri, advarer Moxnes.

– Solberg må kalle Tyrkias ambassadør inn på teppet, krever Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
– Solberg må kalle Tyrkias ambassadør inn på teppet, krever Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Nå ber han statsminister Erna Solberg om å reagere.

– Solberg må kalle Tyrkias ambassadør inn på teppet, kreve at Tyrkia trekker tilbake de ulovlige krigstruslene og trekker alle sine styrker og allierte islamistmilitser ut av Syria. Vi har også foreslått stans i all eksport av norsk

Fakta om kurderne i Syria

* I Syria bor det om lag 2 millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia.

* Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad.

* I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper.

* Partiet for en demokratisk union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.

* I mars 2016 proklamerte kurderne Rojava som en autonom, føderal region, noe både myndighetene og opposisjonen i Syria protesterer mot. Det samme gjør USA og Tyrkia.

* Våren 2018 erobret tyrkiske soldater og allierte syriske opprørere byen Afrin fra kurderne.

* YPG har fått amerikansk støtte i kampen mot IS, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekning av de 2.000 amerikanske soldatene i området.

* YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia. Et stort antall PKK-soldater kjemper i YPGs rekker.

(Kilde: NTB)

krigsmateriell til Tyrkia, så lenge de intervenerer i Syria, sier Rødt-lederen til ABC Nyheter.

Han viser til at kurderne har gjort en enorm innsats med store ofre i kampen mot IS.

– At Norges NATO-allierte skal få bryte folkeretten og knuse denne progressive kraften, uten at det får konsekvenser, vil være en katastrofe, mener Bjørnar Moxnes.

Les også: Kurdere kjempet mot IS - nå blir de angrepet. Unge kurdere vil ha en forklaring

Kurderne mobiliserer langs grensa

Medlemmer av opprørsalliansen SDF under en tidligere operasjon i Syria. Minst 11.000 soldater fra den kurdiske opprørsalliansen har mistet livet i kampene mot IS. Foto: Felipe Dana / AP
Medlemmer av opprørsalliansen SDF under en tidligere operasjon i Syria. Minst 11.000 soldater fra den kurdiske opprørsalliansen har mistet livet i kampene mot IS. Foto: Felipe Dana / AP

Kurdiske myndigheter i Nord-Syria har kunngjort full mobilisering og ber sivile komme til grensa for å forsvare området mot et lenge varslet tyrkisk angrep.

– Vi kunngjør tre dager generell mobilisering i det nordlige og østlige Syria, heter det i en kunngjøring fra den kurdiske administrasjonen i området.

Opprørsalliansen SDF, som i hovedsak består av den kurdiske YPG-militsen, er i full beredskap langs grensa og kom onsdag med en klar oppfordring til lokalbefolkningen i området.

– Sivile må komme til grensa, gjøre sin moralske plikt og yte motstand, lød den.

Ifølge det statlige tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu nærmer en kolonne med 100 militære kjøretøy seg Akcakale-distriktet, bare seks kilometer fra den syriske grensebyen Tell Abyad.

Berivan Xhaled, nestlederen i den kurdiske administrasjonen i Ain Issa, forteller at innbyggere i området alt har fulgt oppfordringen og etablert en protestleir 1 kilometer fra grensa for å fungere som menneskelige skjold mot tyrkiske styrker.

– Det er trist at Nord-Syrias befolkning, som sto opp og kjempet mot IS, blir belønnet på denne måten, sier Xhaled.

VIDEO: Kort fortalt: Derfor åpner Trump for tyrkisk invasjon av Syria

– Tyrkia vil ikke ha sin største fiende opp mot egen grense

Forsker Siri Neset mener den pågående konflikten mellom tyrkerne og kurderne må sees i et større historisk perspektiv for å forstå hvilke mekanismer som er i sving, og hvorfor intensiteten er så sterk på begge sider av frontlinjen.

– Oppløsningen av det ottomanske riket, tyrkisk samling og republikkens opprettelse, Atatürks formaning om å holde landet samlet, er det historiske bakteppet og det tyrkiske perspektivet som denne konflikten må sees i lys av. Derfor oppleves det veldig truende dersom PKK og YPG får etablere seg med landområder nær Tyrkia, hvor de frykter at PKK vil planlegge, trene og regjere. Tyrkia vil ikke ha sin største fiende opp mot sin egen grense, påpeker Neset.