STOLTENBERGS FORLIK? Høyres Nikolai Astrup anser målene for Stortingets klimaforlik å være et påfunn fra Jens Stoltenberg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Høyre vil bruke norsk kraft i NorgeNikolai Astrup med overraskende kritikk av klimaforliket
– Målene i klimaforliket ble formulert av Jens Stoltenberg og det får han svare for. Personlig må jeg si at jeg aldri har vært spesielt fan av den tilnærmingen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klimaforliket - fra ord til handling?
I Klimaforliket vedtok H, KrF, V, Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands. Det var en forsterkning av Klimaforliket som oprinnelig ble vedtatt i 2008.
Realistisk? Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt kryptisk forklart slik: 15-17 prosent lavere i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007.
Konkretisering: I behandlingen av Energimeldingen konkretiserte Stortinget i 2015 at utslippene i 2020 ikke skal overstige 45-47 millioner tonn.
Skog: I ettertid er det regnet inn resultat av skogtiltak med 3 millioner tonn og andre justeringer, slik at klimaforliket nå regnes med å innebære norske utslipp på 46,6-48,6 millioner tonn CO2. Heller ikke dette blir oppfylt.
Stort gap: I 2018 ble det sluppet ut 52,95 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3,4 prosent siden 1990.
Les om Klimaforliket hos regjeringen
Mannen som i seks år var Høyres energi- og miljøpolitiske talsmann, nåværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup, kom denne uka med en oppsiktsvekkende avskriving av Stortingets klimaforlik, forliket om Norges klimapolitikk som ble vedtatt i 2008 og forsterket i 2012.
Ordene falt i NRKs politisk kvarter 11. september, da programlederen utfordret Astrup på om regjeringen ville overholde sine klimamål for 2030 og 2050, når de nå bryter klimamålet for 2020 så det synger:
«De målene ble formulert av Jens Stoltenberg og det får han svare for. Personlig må jeg si at jeg aldri har vært spesielt fan av den tilnærmingen, nettopp fordi den ikke skiller mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.», svarte Astrup.
Det som forble usagt i innslaget, var at klimamålet for 2020 som ble omtalt, ikke bare var en idé fra Jens Stoltenberg, men faktisk dreide seg om Klimaforliket samtlige partier utenom Frp, men inkludert Høyre, sto bak.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det hang ikke sammen
– Var det ikke i virkeligheten Stortingets klimaforlik det er snakk om, når du sa at Norges klimamål for 2020 var noe daværende statsminister Jens Stoltenberg formulerte, og som må stå for?
– Så vidt jeg vet ble utslippsmålet formulert av Stoltenberg, og det er riktig at Stortinget sluttet seg til dette målet i 2008. Jeg sa allerede i 2012 at det kunne bli krevende å nå målet, fordi utgangspunktet etter de rødgrønne var krevende, sier Nikolai Astrup til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hva sier du da til at Høyre hele tiden har vært med på og stilt seg bak klimaforliket?
– Klimaforliket består av et mål, men også mange tiltak. Tiltakene og utslippsmålet hang ikke sammen. Derfor lovet vi å forsterke tiltakene i klimaforliket, og det har vi gjort. De tiltakene vi har gjennomført legger grunnlaget for betydelige utslippsreduksjoner over tid, ikke minst i transportsektoren, svarer Astrup, som i perioden 2009-2015 var medlem og 2. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Erna Solberg ville ikke sikre Klimaforliket i 2016
– Vi bommet alle sammen
– Høyre var med på å forsterke Klimaforliket i 2012. Likevel mener du nå at Klimaforliket ikke var smart?
– Klimaforliket er både tiltak og mål. Jeg har veldig god tro på at vi skal nå 2030-målene. Den teknologiske utviklingen er ikke lineær, den er eksponensiell. Da vi forhandlet klimaforliket i 2012, avtalte vi at avgiftsfordelene for elbiler skulle videreføres til vi nådde 50.000 biler, eller 2017. Det som skjedde, er at vi nådde 50.000 i 2015, og nå har 250.000 elbiler på veien. Høyres krav var 100.000 etter 2020.
– Vi bommet alle sammen, fastslår Astrup og fortsetter:
– Det viser at når vi sørger for at det grønne valget er det lønnsomme valget, så starter en snøball å rulle som ikke lar seg stanse. Det er ikke nok idealister i verden til å nå klimamålene. Da må vi ta markedet i bruk i miljøets tjeneste.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Han viser også til at kullproduksjonen i EU for eksempel er redusert med 19 prosent første halvår i år på grunn av høyere pris på CO2-kvoter, lavere gasspris og mye ny fornybar energi.
Se video: Vi overrumplet klimaministeren med 6,5 kilo klimautredninger!
Det får Elvestuen svare på
– Du sier at målene i Klimaforliket var feil. I 2011 forsikret opposisjonsleder Erna Solberg at man ville klare dem med Høyre i regjering?
– Jeg sier ikke at de var feil, men at jeg personlig mener utslippsmålet burde trukket opp et skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Dette er jo ikke et kretsmesterskap. Vi må ha et blikk for hvordan handlinger i Norge påvirker de europeiske og globale utslippene.
– Men dere har jo brutt målet ved ikke å oppfylle den avtalte reduksjonen i norske klimautslipp?
– Klima – og miljøministeren må svare for måloppnåelsen, men jeg mener vi nå har fått til et taktskifte som vil gi betydelige utslippsreduksjoner over tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi står fast på Klimaforliket, forsikret Erna Solberg - i 2011
Vil bruke norsk kraft i norsk industri
I Politisk kvarter var den miljøengasjerte Høyre-politikeren også opptatt av at verdens reneste industriproduksjon bør ha vekst i Norge.
– Vi har fornybar energi og vi bør utvide norsk industriproduksjon og ha større markedsandel i Norge, sa Astrup og fortsatte:
– Det vil på marginen gi større utslipp i Norge fordi produksjonen øker, men globalt vil det bety betydelige utslippsreduksjoner sammenliknet med om den produksjonen hadde kommet et annet sted.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan passer ditt resonnement om at det er klimavennlig å ha industriproduksjon, ja øke den i Norge selv om det øker norske utslipp, fordi vi har ren energi, med at regjeringen ønsker å integrere norsk kraftmarked mest mulig i det nordeuropeiske?
– Regjeringen har det samme forholdet til det europeiske kraftmarkedet som det tidligere regjeringer har hatt. Vi har hatt utveksling med Sverige, Danmark og Nederland i mange år. På marginen er vi koblet til Europa som effekteksportør, men vi styrer likevel mot et betydelig kraftoverskudd som vi bør sette i arbeid her hjemme. Den kan gi både nye arbeidsplasser og lavere utslipp globalt, svarer Astrup.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi har nok kraft til økt industriproduksjon
– Men hele tiden bygges kabelkapasiteten ut slik at Norge blir mer og mer ett med det nordeuropeiske kraftmarkedet?
– Det er bra for norsk forsyningssikkerhet at vi er koblet til våre naboland. Det ser vi særlig i kalde og tørre år. Det er bygget en ny mellomlandsforbindelse til Tyskland, og så er det snakk om en til Storbritannia, innleder Astrup og fortsetter:
– Men vi har et kraftoverskudd allerede i dag, og Statkraft anslår at vi kommer til å ha et kraftoverskudd på 27 TWh i 2030. Det betyr at vi har nok kraft til å ha mye mer kraftforedlende industri i Norge. Kraften har en verdi bare hvis vi tar den i bruk. Vi har mulighet både å fase ut fossil energi og bygge ny industri, for eksempel batteriproduksjon og metallurgisk industri.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For kraftselskapene har jo kraften også en verdi hvis den blir eksportert?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg mener vi må legge til rette for mer kraftforedlende virksomhet i Norge. Vi bør ha ambisjoner om å ta en større del av industriveksten i verdens og en større andel av datsentervirksomheten. Gjennom Enova har vi fått verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy. Men også de har utslipp.
– Opprinnelsesgarantier opphever ikke lovene
Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier for kraft:
Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/EC) i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får samtidig en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon.
Når året er omme oppsummerer Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hvor mye kraft som er produsert i Norge, hvor mange opprinnelsesgarantier som er solgt innenlands og utenlands, og lager en varedeklarasjon.
Varedeklarasjonen av kraft beregnes ved å summere hvor mye kraft som er solgt med opprinnelsesgarantier. I 2017 stammet kun 16 prosent av norsk kraftforbruk etter dette fra fornybare kilder.
Varedeklarasjonen har en annen sammensetning enn den norske produksjonsmiksen fordi den tar hensyn til kjøp og salg av opprinnelsesgarantier.
Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar.
Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon selges til utlandet. Dette gir ekstra inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.
(Kilde: NVE)
– Faller ikke ditt resonnement i grus på grunn av ordningen med opprinnelsesgarantier, som definerer det som likegyldig om elektronene stammer fra kullkraft eller vannkraft, bare kjøperen betaler sin ekstraavgift i form av opprinnelsesgarantier for ren kraft?
– Nei. Ordningen med opprinnelsesgarantier opphever ikke de fysiske lovene, slår Nikolai Astrup fast.
– Norge har mye fornybar energi, og vi er omfattet av EUs kvotesystem. I Norge kan vi produsere åtte aluminiumsbokser med samme utslipp som Kina produserer én. Å ta markedsandeler fra produsenter utenfor EU, bør være et mål for norsk industri, sier han.
