– Regjeringen bryter klimamålene for 2020, 2030 og 2050
Trass opptrapping av støtte til jernbane og kollektivtrafikk i byene: SV mener statsbudsjettet innebærer at klimamål for 2020, 2030 og 2050 vil bli brutt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Trass regjeringens forslag til stor økning i bevilgningene til jernbane og kollektivtrafikk i storbyene, påviser SV ut fra regjeringens egne prognoser i Nasjonalbudsjettet som ble lagt fram i dag, at Solberg & Co. styrer mot å bryte alle vedtatte klimamål.
– Det er noen positive enkeltsaker her, men som helhet er budsjettet dårlig. Blant annet styrer regjeringen stødig mot å bryte alle klimamål Stortinget har satt, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
– Det betyr at Stortinget denne høsten må bli enig om nye store utslippskutt i Norge, slik SV har foreslått, legger hun til.
Statsbudsjettet ble lagt fram idet FNs klimapanel la fram en alarmerende rapport om hva som vil skje dersom klimaendringene ikke holdes innenfor 1,5 graders oppvarming.
Les også: Dyster klimarapport fra FNs klimapanel
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTallenes klima-tale:
Hvordan kan så SV komme fram til dette?
Forutsatt at dagens klimapolitikk fortsetter, viser regjeringens anslag at norske utslipp av klimagasser vil gå ned fra 52,4 millioner tonn i 2017, til 50,8 i 2020.
Men i 2020 skulle vi være nede på 48,6 millioner tonn.
I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, nemlig 45,3 millioner tonn.
Det har blitt sagt at utslippene må ned med 40 prosent, langt mer enn 13,5 prosent i 2030.
Med andre ord må det i så fall oppnås ved kjøp av klimakvoter og tiltak i andre land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor første gang har Finansdepartementet laget framskrivninger også for 2050. Anslaget lyder på nesten 40 prosents kutt sammenliknet med 2017.
– Da skal vi jo ligge 80-90 prosent under, påpeker SV.
Les også: Natur og Ungdom mener FNs klimarapport betyr slutten for olje- og gassfelt i Norge
– Dynkes i palmeolje
– Regjeringens klimapolitikk vil bidra til å kutte i regnskog, i stedet for klimakutt, selv om de prøver å late som noe annet, sier Kaski videre.
Kaski forklarer det med bruken av palmeolje i biodrivstoff som regjeringen har økt innblandingen av, overfor ABC Nyheter.
Palmeolje-plantasjer eter seg inn på regnskog i tropiske land, drevet av økende etterspørsel etter biodrivstoff som følge av rike lands klimapolitikk.
Også forbrenning av biodrivstoff slipper ut klimagasser ved forbrenning, men utslippene regnes som null i internasjonal klimapolitikk, i og med at biodrivstoff stammer fra fornybare kilder.
Les også: Føderale forskere slår alarm om klimaendringer i USA
– Spises opp av veisatsing
Kaski mener også at den økte satsingen på jernbane og kollektivtrafikk i byene spises opp av veibevilgningene.
– Jernbanesatsing spises opp av vei. Det er ikke noen nye klimatiltak her som vil kutte utslippene raskt, kommenterer Kaski til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNaturvernforbundet mener også at forslaget til statsbudsjett gir grunn til klimauro.
– Hvis dette statsbudsjettet blir vedtatt, fortsetter regjeringen å styre Norge inn i en verden med voldsomme og ødeleggende klimaendringer. Klimaet trenger ei hel krisepakke, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Med dagens politikk vil vi fortsatt være milevis fra de utslippskuttene vi burde ha. Derfor er vi helt avhengig av at stortinget nå sørger for en krisepakke for klimaet, sier Ask Lundberg.
Regjeringen anslår at utslippene av klimagasser vil avta med litt mer enn 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030 med dagens politikk. Det er 20 millioner tonn mindre enn Norges klimaansvar, ifølge rapporten Norway’s fair share, skriver hun i en pressemelding.
Klimafondet som ble borte
Norges Bondelag reagerer sterkt på at regjeringen ikke følger opp stortingsflertallet som ber om et klimafond for landbruksnæringa.
Artikkelen fortsetter under annonsen
OPPGITT: Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT/NTB SCANPIX
– Jeg er oppgitt over at regjeringen ikke følger Stortingets flertall om et klimafond som vil bidra til nødvendige klimainvesteringer i landbruket. Årets verste tørkesommer på over 100 år har vist at vi trenger effektive verktøy for å møte klimautfordringene, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes i en pressemelding etter at statsbudsjettet ble lagt fram i dag.
Ifølge ham gir krav om å redusere klimautslipp i landbruket et stort behov for klimainvesteringer i jord og bygninger.
– Vi mener et klimafond med en skattefordel er et målretta tiltak, skal man få gjennomført langsiktige og nødvendige investeringer som vil innebære betydelige økonomiske løft for den enkelte bonde, sier Bartnes.
Her er regjeringens klimatiltak
Klima- og miljødepartementet oppsummerer noe av klimasatsingen i statsbudsjett-forslaget for 2019 slik:
- Regjeringen vil øke overføringene til Enova med 344 millioner kroner. Pengene skal først og fremst brukes til tiltak som gir størst utslippsreduksjon. Særlig innen transport er det mulig å øke takten på innføring av null- og lavutslippsteknologi gjennom Enova.
- Grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med å omstille transporten. Regjeringen foreslår å bevilge sju millioner kroner til det offentlig-private samarbeidet Grønt kystfartsprogram, for å utvikle grønne løsninger for flere typer fartøy. Det foreslås å bevilge ti millioner kroner over bistandsbudsjettet i 2019 til grønn skipsfart i utviklingsland.
- Klima- og skoginitiativet foreslås styrket med 200 millioner kroner opp til 3,2 milliarder kroner. De ekstra pengene skal brukes til å gjøre data om avskogingen i regnskogsområder tilgjengelig for offentligheten. Dette tidsavgrensede prosjektet skal blant annet gjøre det lettere å avdekke skogkriminalitet.
- Norske kommuner bidrar med viktige klimaløsninger nær folk. Ordningen med tilskudd til kommunale klimatiltak, Klimasats, foreslås videreført med en ramme på 156,8 mill. kroner.
