EL-FERJER: Landets første hel-elektriske ferge "Ampere" på vei til Opped i Sognefjorden. Blir heleketriske skip en ny eksportsuksess for Norge? Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
– Norge kan tjene 210 eksport-milliarder på å elektrifisere
– Men da må vi våge å snakke om elefanten i rommet, sier EL og IT-leder Jan Olav Andersen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ARENDAL (ABC Nyheter): Hvis norske virksomheter satser tilstrekkelig på forskning og utvikling (FoU), vil landet ikke bare ha elektrifisert mye av det som i dag drives med fossile energikilder – men også ha skapt store eksportinntekter i ny industri.
Faktisk hele 210 milliarder kroner fram til 2040.
Det er konklusjonen i rapporten «Fra elektrifisering til eksporteventyr? Verdiskapingsvirkninger av en fremskyndet elektrifisering av norsk økonomi», laget av Menon Economics på oppdrag av kraftbransjens organisasjon Energi Norge.
– Energi Norge ønsker Norge skal ta en posisjon som første elektrifiserte og utslippsfrie landet i verden, sa Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien under Arendalsuka, kort etter at organisasjonen la fram sin sluttrapport om elektrifisering av landet.
ELEKTRIFISERING: – Skal vi få til forskning og utvikling, er vi avhengig av at det offentlige sikrer et forutsigbart marked gjennom sine anbud, sier Knut Kroepelien. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Elektrifisering av transport og annen virksomhet som drives fossilt, er som kjent ett av grepene myndighetene ønsker å ty til for å oppfylle Norges klimamål.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMed en bevisst strategi blir ikke dette et utgiftssluk – men kilde til store eksportinntekter hvis man bruker anledningen til å utvikle nye verdikjeder – for eksempel i elektrifisering av skip og offshore-installasjoner.
– Eksport krever eget hjemmemarked først
Målet er leder i fagforbundet EL og IT, Jan Olav Andersen, enig i. Men han mener det krever noen tøffe veivalg:
– Vi har praksis i Norge med raskt å opprette leverandørindustri. Erfaringen er at det da er fryktelig viktig å etablere et hjemmemarked for sånt som offshore vindkraft og elektrifisering av skip, påpeker han og konkluderer:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Da må vi ha myndigheter som bidrar til å utvikle et hjemmemarked før det er lønnsomt, sa han under arrangementet.
Knut Kroepelien påpeker at det offentliges anbuds- og innkjøpsmakt i ferjetrafikk, kollektivtrafikk og bygg, er en veldig viktig faktor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Stortingsmeldingen om offentlige anbud viser at i kun en tredjedel av innkjøpene av kollektivtrafikk blir miljø vektlagt, fortalte han.
Direktøren tok også et selvkritisk blikk på kraftbransjen:
– Er vi som kraftnæring, som kjøper enorme mengder bygg- og transporttjenester gode nok på innkjøp?
Elefanten i rommet
EL-SATSING: Det er ikke nok penger til FoU både til olje og gassbransjen og fornybarbransjen, mener Jan Olav Andersen i EL og IT. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Skal man utvikle nye industrimuligheter i kraftbransjen, i elektrifisering av sjøtransport, olje- og gassinstallasjoner, lufttransport og industri, vil det kreve mye penger til FoU.
Ifølge Menon-rapporten brukes nå 2,7 av i alt 29,3 milliarder kroner til årlig forskning og utvikling (FoU) på elektrifisering.
Innen 2040 må satsingen for å oppnå elektrifisering øke til 6,7 milliarder.
Og her har EL og IT-leder Andersen en bekymring:
– Jeg frykter at de investeringene som er nødt til å komme her, ikke kan komme i tillegg til alle andre investeringer. Da er vi nødt til å snakke om elefanten i rommet. Vi kan ikke opprettholde investeringer i petroleum og samtidig tro vi skal få tilstrekkelige investeringer til grønn sektor, hevder han.
Artikkelen fortsetter under annonsenAndersen mener også at det ikke er nok at regjeringen bare åpner områder for vindkraft til havs, slik de har varslet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er å kaste blår i øynene på folk hvis man ikke har et opplegg for å støtte utviklingen av det.
Ferjeanbud på el-vei
Torstein Sole-Gärtner som leder for Offshore og Marine Center i Siemens Norge påpeker at Norge er store på kjøp av elbiler, men ikke tar særlig del i verdikjeden av produksjon. Annerledes er det med elektrifisering av skip.
VERDENS FØRSTE: Verdens største plug-in hybridskip M/S Color Hybrid ble 1. august overtatt fra Ulstein Verft av Color Line. Foto: UAVPIC
– I 2015 var Siemens med på levere den første batteriferja, «Ampere». Vi så det var fare for første og eneste. Men i 2015 vedtok Stortinget i alle ferjeanbud skal det være krav om lave eller nullutslipp, forteller han.
Innen 2022 vil det være 70 batteriferjer i Norge og halvering av utslippene – på seks år!
– Det har krevd mye innovasjon både om bord og i ladingen på land. Og i disse dager tas Color Hybrid, verdens første hybridskip, i bruk, forteller Sole-Gärtner.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen har batterikapasitet nok til å seile med 2000 passasjerer og 500 biler utslippsfritt inn og ut av Sandefjordsfjorden.
I spiss på el-båter - hva nå?
Siemens har også bidratt til den første utslippsfrie fiskebåten og har opprettet en fullrobotisert batterifabrikk i Trondheim.
– Det er ikke tilfeldig hvor Siemens legger sine fabrikker. Kompetansen og innovasjonsevnen i næringslivet og forskningsmiljøene, samt politisk vilje avgjørende, sier Sole-Gärtner.
– Det er nå vi har forspranget på elektrifisering av offshore marine, nå gjelder det å beholde forspranget og eksportere, sier Siemens-direktøren.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet potensielle markedet er ikke småtterier. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har satt som mål redusere utslipp fra skipsfarten med 50 prosent. I dag befinner det seg 91.000 skip på verdenshavene, de aller fleste små eller mellomstore. Det gjør at de kan elektrifiseres med dagens teknologi.
Artikkelen fortsetter under annonsenBellona og batteri i Innlandet
BATTERI-BELLONA: Frederic Hauge ivrer nå for batteriproduksjon i Innlandet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Frederic Hauge, lederen for miljøstiftelsen Bellona, har kastet seg inn i et samarbeid om å opprette avansert produksjon av batterier sammen med Eidsiva Energi, kalt Innlandet Battery Initiative.
Batteriselskapet har mål om å skape et miljø som vil tiltrekke seg næringsliv til Norge.
– Det er mye energi i Innlandet og mye teknologi på Raufoss, sier Frederic Hauge.
Han ser det også som et stort sikkerhetsproblem hvordan Kina nå dominerer produksjonsutstyret for batteriproduksjon.
– Veldig mye informasjon vil i framtida gå gjennom batterisystemer. Skal vi klare dette, må vi lage nytt utdanningssystem, framholder han.
