Olaug Bollestad må bla opp rekordsum i årets jordbruksoppgjør

– Stortinget har vedtatt at en skal redusere inntektsforskjellene. Da må vi se på økte rammeoverføringer fra staten. Skal målsettinga om å redusere gapet nås, må det store tall til.

Det sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, til ABC Nyheter, etter at den såkalte Budsjettnemnda fredag la fram beregningene over økonomien i jordbruket, forut for årets jordbruksforhandlinger.

Og store tall blir det dersom regjering og Storting i praksis skal følge opp det de har vedtatt, viser ABC Nyheters beregninger på grunnlag av tallene Budsjettnemnda la fram.

Sjokktall for bøndene: Inntektene går ned 23.500 kroner i år

LES SAKEN

Det spriker bare mer og mer

For se bare her: Jordbruksavtalen fra i 2018 la opp til en inntektsvekst på 14.200 kroner per årsverk. Det beregnede resultatet for 2019 viser nå en inntektsnedgang på 23.500 kroner.

Mens bøndene altså får denne summen mindre å rutte med i år, venter SSB og Norges bank en lønnsvekst på 3,3 prosent for andre grupper, tilsvarende 18.200 kroner i gjennomsnitt.

I år kommer inntektsgapet dermed til å sprike med ytterligere 41.700 kroner per årsverk

Årets tillegg må dermed dekke dette økte inntektsgapet.

Men i tillegg må inntektsmulighetene bøndene tilbys i årets jordbruksoppgjør holde tritt med andre gruppers inntektsvekst også i 2020.

Hvorfor?

Fordi jordbruksoppgjøret denne våren først vil slå ut for fullt fra 1. januar 2020. De statlige overføringene som avtales i jordbruksoppgjøret innen 17. mai, blir gjeldende først fra neste års budsjett.

Krav til bøndene om økt produksjon og lavere klimautslipp: – Det går jo ikke i hop!

LES SAKEN

Det tøffe regnestykket:

I 2019 utføres det ned 45.000 årsverk i jordbruket. Å kompensere gapet på 43.450 kroner per årsverk sammenliknet med andre grupper i år, krever da 1.880 millioner kroner.

I 2020 regner man med at lønnsutviklingen for andre grupper blir på 3,5 prosent, tilsvarende 19.960 kroner.

Med de 44.350 årsverkene man regner med i jordbruket neste år, trengs det dermed ytterligere 885 millioner kroner.

I alt trengs det altså 2,765 milliarder kroner for at inntektsgapet mellom bønder og andre ikke skal øke i perioden 2019-2020.

Og Stortingets vedtak går lenger: De vedtok 25. april 2017 at «inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet» , da det behandlet regjeringens stortingsmelding om jordbrukspolitikken.

I 2018 ble ramma for jordbruksavtalen for øvrig 1,1 milliard - i et oppgjør der både Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget begge for første gang i Solberg-regjeringenes historie undertegnet.

KrF demper sin garanti til norske bønder i pågående regjeringsforhandlinger

LES SAKEN

– Ser vanskeligere ut enn noensinne

TALLKNUSER: Generalsekretær Olaf Godli Norsk Bonde- og Småbrukarlag, her sammen med forrige leder Merete Furuberg for ett år siden, spår enda vanskeligere jordbruksoppgjør i år. o Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Problemet for landbruks- og matminister Olaug Bollestad og regjeringen blir ikke mindre av at det er dårlige utsikter i markedet for å øke inntektene fra salget av kjøtt, korn, grønnsaker, frukt og annen produksjon.

Dermed må inntektsgapet hovedsakelig tettes ved å øke de statlige overføringene.

–Vi er dessverre i den situasjonen at det er lite vi kan ta ut på prisøkninger, sier Kjersti Hoff.

Generalsekretær Olaf Godli Bonde- og Småbrukarlaget er en av landets fremste landbrukstall-knusere og følger opp:

– Det ser vanskeligere ut i år enn noensinne. Markedet stagnerer både på pris og volum, mens kostnadene for bøndenes innsatsvarer fortsetter å øke. Både avskrivninger, variable kostnader og ikke minst rentenivået som nå beveger seg oppover, sier Godli til ABC Nyheter.

Prisene på kjøtt og meierivarer preges av store overskuddslagre av blant annet lammekjøtt, og at de eksisterende tollsatsene for import ikke tillater betydelig prispåslag.

To mystiske uttrykk truer norske bønder og forbrukere - politikerne nøler

LES SAKEN