Arendalsuka:To mystiske uttrykk truer norske bønder og forbrukere - politikerne nøler

NY LOV? Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe (til høyre) antyder at det kan trengs en lov mot å la én aktør ta makta over hele verdikjeden, da han og Coops konsernsjef Geir Inge Stokke (til venstre), direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet, landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) og Bondelagets leder Lars Petter Bartnes diskuterte makten over maten på Arendalsuka onsdag.
NY LOV? Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe (til høyre) antyder at det kan trengs en lov mot å la én aktør ta makta over hele verdikjeden, da han og Coops konsernsjef Geir Inge Stokke (til venstre), direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet, landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) og Bondelagets leder Lars Petter Bartnes diskuterte makten over maten på Arendalsuka onsdag. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hørt om «EMV» og «vertikal integrasjon»? Framveksten av disse kan presse pengene ut av bøndene og gi deg dårligere utvalg mat i norske butikker. Ola Borten Moe (Sp) vil vurdere nye lover. – Nei! sier Jon Georg Dale.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ARENDAL (ABC Nyheter): Ikke nok med at tre store dagligvarekjeder, Norgesgruppen, Coop og Rema, bestemmer hva du får kjøpt å spise. Nå er matmakten i ferd med å bli enda mer konsentrert.

Det kan rykke enda mer av fortjenesten vekk fra dem som produserer maten, og forringe tilbudet i butikkene.

Advarselen kom fra lederen av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, da Arendalsuka, Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke onsdag satte landbruksfrislipp og matmakt på dagsorden.

– I det siste har vi opplevd at dagligvarekjedene omsider har begynt å ta inn lokal mat, og det er bra. Men bak dette skjuler det seg en atskillig viktigere og farlig trend, nemlig at kjedenes egne merkevarer - EMV, overtar stadig mer av hylleplassen, sa Bartnes.

Egne merkevarer er slikt som «First Price» og «Eldorado» og innebærer at kjedene får produsert varer under sitt eget navn, mens produsentenes navn holdes skjult.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er lavprisvarer som produsentene må selge til kjedene for en billigere penge. Dermed presses næringsmiddelindustriens fortjeneste, noe som igjen gir prispress på bonden som leverer råvaren.

Får full kontroll fra A til B

– Fra 2005 til 2015 har andelen EMV i norske dagligvarebutikker økt fra 5 til 15 prosent. I kjøtt er andelen EMV opp mot 40 prosent. Men debatten om EMV har stilnet, sier Bartnes til ABC Nyheter.

– Det er bra at kjedene viser interesse for mat-mangfoldet bonden frambyr. Men det tunge trekket er at kjedene arbeider intenst med å øke EMV. Da får du mindre plass til merkevarer. Det går utover mangfoldet, presser leverandørene på pris, gir dårligere rom for produktutvikling og øker risikoen for næringsmiddelindustrien, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet faremoment som dukker opp i det norske matmarkedet, er vertikal integrasjon. Det vil si at én og samme eier sitter på både butikkjeden og næringsmiddelindustrien som produserer maten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis industrien så har kontrakter med den enkelte bonden, kan sistnevnte også bli helt avhengig av at denne dominerende eieren kjøper produksjonen.

Les også: Får kritikk for å skrote lov om god handelsskikk

Lov? Nei, takk

– Du trenger ikke være rakettforsker for å se hvem som stikker av med gevinsten nå som vertikal integrering vokser fram, sa Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe til forsamlingen og la til:

– Kanskje bør man forby vertikal integrering. Man må bryte opp og skape reell konkurranse.

Arbeiderpartiets Terje Aasland vil ikke gå inn for forbud mot vertikal integrasjon.

– Men det er en kjempeutfordring vi må prøve å unngå, sa han.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er den som snakker mest om å skape mer konkurranse i matmarkedet.

– Vil du da gjøre som Ola Borten Moe sier, at man bør vurdere å begrense vertikal integrasjon ved lov?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er veldig skeptisk til det, sier Dale til ABC Nyheter.

– I en del av verdikjedene er det allerede vertikal integrasjon. Det Sp tar til orde for, setter eierskap i fare og usikkerhet i produksjonen, sier han.

– Vi ønsker ikke å begrense muligheten til privat eierskap. Jeg mener det er mulig å innføre virksom konkurranse uten forbud, sier Jon Georg Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norgesgruppens ekspert: – Bondelaget provoserer. Jeg brenner for lokalmat!

– Sementerer, åpner ikke for konkurranse

– Jeg tror det viktigste hinderet vi må bryte ned, er hindringene for å etablere ny virksomhet, sier statsråd Dale.

– Blir det ikke vanskelig å få inn nye aktører hvis du på forhånd har vertikal integrasjon?

– Det kan det være, vedgår han, men viser til utredninger som er på gang og vil bli lagt fram i løpet av høsten.

Overfor ABC Nyheter tar også Ola Borten Moe forbehold om ideen om å begrense vertikal integrering ved lov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spørsmålet om å innføre lovbegrensning på slik integrasjon, må vi komme tilbake til, sier han.

Men han er bekymret ikke bare for markedsmakt i sluttleddet, dagligvarehandelen, men at den i stadig større grad er vertikalt integrert.

– Eksempel er hvordan kyllingvaremarkedet i Norge fungerer. Du har tre dagligvarekjeder som i praksis har hver sin leverandør og Rema eier i tillegg Norsk Kylling, sin egen industri, sier han.

– Men landbruks- og matminister Dale ønsker mer konkurranse?

– Sånne type strukturer sementerer, åpner ikke opp. Hvis kjedene eier industrien, er det helt utenkelig at du får konkurranse, og helt utenkelig at du klarer å få oversikt over hvor i verdikjeden utbyttet og verdiene faktisk tas ut. For det kan man flytte opp og ned og hit og dit, sier Ola Borten Moe.

– Nå haster det

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes konstaterer at kjedenes interesse for å integrere bonden, er stigende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når kjedene eier industri og bonden leverer på kontrakt i kylling- og grøntsektoren, har kjeden sterk styring over de valgene bonden tar. Dette svekker fortjenesten som faller på bonden. Og bonden som råvareprodusent får økt risiko for å miste adgangen til markedet, sier Bartnes til ABC Nyheter.

Han påpeker at det allerede er eksempler i grøntbransjen at bønder mister sin kontrakt og dermed står uten avsetning for avlingen.

– Lov om god handelsskikk er viktig for å avklare forholdet mellom varekjøper og leverandør. Det haster med å sette inn juridiske virkemidler i bransjen, konkluderer Bartnes.