Foran jordbruksoppgjøret:

Sjokktall for bøndene: Inntektene går ned 23.500 kroner i år

INNHØSTING: Budsjettnemnda for jordbruket presenterte 12. april tallene for norske bønders økonomiske innhøsting av arbeidet sitt og kapitalen de har pløyd ned i gårdsbruket sitt.
INNHØSTING: Budsjettnemnda for jordbruket presenterte 12. april tallene for norske bønders økonomiske innhøsting av arbeidet sitt og kapitalen de har pløyd ned i gårdsbruket sitt. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Før den ferske landbruksminister Olaug Bollestads første jordbruksoppgjør, viser det seg at bøndenes inntektsvekst i 2019 ligger an til et tap på 6,6 prosent sammenliknet med 2018.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser grunnlagsmaterialet for årets jordbruksoppgjør, som ble lagt fram av Budsjettnemnda for jordbruket fredag.

I fjor gikk bondens inntekt opp 1,0 prosent, eller 3 400 kroner, frå 2017 til 2018.

Den beregnede gjennomsnittsinntekten for et årsverk i norsk jordbruk, inkludert virkningen av et eget skattefradrag, ender da på 330.000 kroner. Dette skal også dekke forrentingen av kapitalen bonden har lagt ned.

Dette skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt forventes å holde seg uendret, samtidig som prisene på viktige innsatsfaktorer som gjødsel og såfrø går opp.

Gap på 41.700 kroner til andre folk

Til sammenlikning tjente norske industriarbeidere i gjennomsnitt 478.000 kroner i 2018. Årets oppgjør endte for dem med en teoretisk ramme på 3,2 prosent, noe som for industriarbeidernes vedkommende vil gi en lønnsvekst på 15.300 kroner.

Et bredere gjennomsnitt av befolkningen kan forvente seg 18.200 kroner i pluss. Det gir et gap på 41.700 kroner i inntektsutvikling sammenliknet med norske matprodusenter.

– Maten vi produserer på norske ressurser er og skal fortsatt være i verdensklasse. Vi skal fortsatt ha de friskeste dyra i verden og holde matjorda i hevd over hele landet. Skal vi lykkes må bonden gis mulighet til å holde tritt med inntektsutviklinga i resten av samfunnet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag i en pressemelding.

Stortinget vedtok 25. april 2017 at «inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» , da det behandlet regjeringens stortingsmelding om jordbrukspolitikken.

Svak oppgang tørkeåret 2018

I fjor gikk bondens inntekt derimot svakt opp, 1,0 prosent, eller 3.400 kroner, fra 2017.

Det kan virke rart med tanke på tørkesommeren. Grunnen er at disse teoretiske beregningene jevner ut kraftige klimatiske utslag.

Antall gårdsbruk gikk for øvrig ned med 1,4 prosent i fjor, til 39.621. Ti år tidligere hadde vi 48.825 gårdsbruk her i landet. Også i år ventes en nedgang på 1,4 prosent.

Bondelaget advarer om korn

Bondelaget oppsummerer at prognosene for såkalte referansebruk viser en forventet inntektsnedgang fra 2018 til 2019 for bønder som produserer korn, svin, sau, geit, egg og fjørfe.

Korn og- svinebønder er blant de som opplever størst nedgang.

– Tallene viser et tydelig behov for å styrke økonomien i å dyrke korn. Et bærekraftig norsk landbruk basert på bruk av norske ressurser og norsk matjord, forutsetter at det dyrkes korn på de få stedene hvor det er mulig i dette landet. I tillegg haster det med å få bedre markedsbalanse for svin, sau og egg, sier bondelagsleder Lars Petter Barntes.

Han gleder seg imidlertid over inntektsutviklinga for bønder som driver med frukt og bær, særlig på Vestlandet, og viser til at dette er resultat av en bevisst prioritering over flere år.

Hva er Budsjettnemnda?

Budsjettnemnda er et utvalg der partene, jordbruksorganisasjonene og staten, sammen blir enige om det faktiske tallgrunnlaget for bøndenes økonomi fram til jordbruksforhandlingene starter.

Det tilsvarer Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) for lønnsmottakernes forhandlinger.

Én viktig forskjell på jordbruksoppgjøret og tariffoppgjøret, er at jordbruksavtalen regulerer de avtalte prisene fra 1. juli samme år, mens økte tilskudd over statsbudsjettet før kommer fra nyttår.

I tariffoppgjørene kommer som regel hele tillegget fra 1. mai samme år.

Slik går årets jordbruksoppgjør for seg:

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag presenterer sitt krav 29. april.

Staten skal etter planen presentere sitt tilbud 7. mai

Jordbruksforhandlingene skal være avslutta innen 17. mai.

Artikkelen er oppdatert

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden