EU legger opp til 45 prosents kutt i klimautslipp, regjeringen holder på 40

KLIMA-AMBISJONER: Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) gjør klart at Norges klimamål fortsatt er utslippskutt på 40 prosent i 2030. Mandag varslet EU 45 prosents kutt under FNs klimatoppmøte i Katowice.
KLIMA-AMBISJONER: Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) gjør klart at Norges klimamål fortsatt er utslippskutt på 40 prosent i 2030. Mandag varslet EU 45 prosents kutt under FNs klimatoppmøte i Katowice. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU lovet mandag på FNs klimakonferanse i Katowice å kutte sine utslipp med minst 45 prosent innen 2030. Regjeringen er ikke klar for å gjøre det samme, får ABC Nyheter opplyst.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klima- og miljøminiser Ola Elvestuen (V) skal neste uke avgi en erklæring sammen med EU om felles gjennomføring av klimamålene mot 2030.

Nå er spørsmålet hva det målet skal være.

Norge har for flere år siden fastsatt at norske klimautslipp i 2030 skal være redusert med 40 prosent sammenliknet med 1990.

Det har også EU kommet fram til.

Men 28. november kom EU-kommisjonen med en ny, omfattende klimastrategi kalt «En ren planet for alle - en europeisk strategisk langtidsvisjon for en velstående, moderne, konkurransedyktig og klimanøytral økonomi».

Der slås det fast at gjeldende klimapolitikk vil føre til at EUs utslipp i 2030 blir 45 prosent, ikke 40 prosent lavere.

– Skjerpet EU-mål vil påvirke oss

– Hva skjer med denne erklæringen om felles gjennomføring nå som EU-kommisjonen foreslår å øke ambisjonene fra 40 prosents kutt til 45?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er positivt dersom Kommisjonen ønsker å øke ambisjonene, selv om vi ennå ikke vet om medlemslandene blir enige om økning, svarer statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet.

– Hvilket ambisjonsnivå EU setter, vil selvsagt ha stor betydning i våre vurderinger, legger han til.

Rotevatn påpeker at et økt 2030-mål i EU vil trolig føre til at EU strammer inn på sitt klimaregelverk.

– EUs ambisjonsnivå kan derfor påvirke Norge direkte som følge av at vi ønsker felles gjennomføring med EU om klimamålet for 2030. Det er ennå for tidlig å si hvilke konsekvenser et økt ambisjonsnivå i EU vil kunne få for Norge, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For fire måneder siden var Ola Elvestuen klarere på at Norge vil følge etter hvis EU skjerper klimamålet:

EU i Katowice: 45 prosent

KATOWICE-TALE: EU-kommisjonens visepresident talte under FNs klimakonferanse COP24 i Katowice mandag. Foto: Kacper Pempel / Reuters/NTB scanpix
KATOWICE-TALE: EU-kommisjonens visepresident talte under FNs klimakonferanse COP24 i Katowice mandag. Foto: Kacper Pempel / Reuters/NTB scanpix

I Katowice, der FNs 24. toppmøte om klima, COP24, åpnet denne uka, holdt EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic sin åpningstale mandag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der slo han klart fast at EU ved utløpet av neste tiår, altså i 2030, vil oppnå minst 45 prosents nedgang i sine klimautslipp.

Visepresidenten kunne også fortelle at EUs klimautslipp til nå har sunket med 22 prosent fra 1990.

– Dette er mer enn våre 2020-mål, allerede, sa Sefcovic.

Norge har til sammenliknet økt sine utslipp av drivhusgasser med 2,4 prosent siden 1990, til 52,4 millioner tonn i 2017.

Stortinget styrer også mot å bryte sitt eget klimaforlik som alle stortingspartiene unntatt Frp i 2012 var med på. Det fikk MDG til å reise mistillitsforslag mot regjeringen mandag.

Norsk strategi: Budskap om ambisjoner

Den avventende holdningen til å øke det norske ambisjonsnivået nå under det pågående FN-toppmøtet om klima i Katowice, Polen, kommer trass i en av punktene i regjeringens strategi om oppfølgingen av Parisavtalen som forhandles der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om den såkalte «Talanoa-dialogen» om hvordan man skal oppnå målet om å begrense klodens oppvarming til 1,5°, heter det i notatet om den norske strategien i Katowice:

«Dette bør inkludere budskap om at land vil vurdere å heve ambisjoner i sine nasjonalt fastsatte bidrag (NDCer) fram mot at disse skal sendes inn i 2020.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste uke blir det avklart i hvilken grad Norge kan strekke seg lenger enn det statssekretæren gjør nå.

Han understreker at felles gjennomføring er bra for klimaet, og også bra for langsiktig forutsigbarhet og konkurranseevne for norsk næringsliv.

– Viktigst utenfor Europa

– Vil regjeringen gå inn for å beholde norsk mål på 40, eller øke til 45?

– Regjeringen har ikke besluttet noe nytt utslippsmål for 2030. Norges 2030-mål er minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivå, svarer Sveinung Rotevatn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han påpeker at heller ikke EU har besluttet nytt utslippsmål for 2030. Kommisjonen skriver i sitt forslag til oppdatert 2050-strategi at ifølge deres beregninger vil EU ved full iverksetting av sine eksisterende klima- og energimål, redusere utslippene med 45 prosent istedenfor 40 prosent.

– Uansett ambisjonsnivå i EU vil de største utslippsreduksjonene i verden måtte skje utenfor EU. Internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner vil fortsette å være en høy prioritet for Norge. Uavhengig av hva EU gjør skal vi levere inn vårt eget endelige mål under Parisavtalen, skriver Sveinung Rotevatn i en epost.

Les EU-kommisjonens klimastrategi av 28. november 2018.